Når kunnskap blir ubehagelig

Kajakkpadlere blant smeltende isfjell i Sermilikfjorden på Øst-Grønland i sommer. Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentatorer bør holde seg langt unna hva akademikere får mene noe om.

Dette er en kronikk

Akademikere skal ikke tie når kunnskapen deres kolliderer med politiske eller kommersielle interesser. Det ber likevel Øystein Sjølie dem om å gjøre i sin spalte i E24 den 16. oktober hvor han advarer mot det han kaller «akademisk aktivisme».

Han kritiserer forskere som advarer mot klimaendringer og et Meteorologisk institutt som ikke ønsker å bidra til artikler som promoterer flyreiser, gitt det fagmiljøet vet om konsekvensene.

Sjølie mener slike ytringer undergraver akademikernes troverdighet. Men her snus virkeligheten på hodet: Vi trenger mer av faglige ytringer, forankret i kunnskap og faglig integritet, ikke mindre. Og det er viktigere enn noen gang å verne om akademisk ytringsfrihet.

Hverken Sjølie eller jeg bør sette grenser for hva fagfolk kan uttale seg om, særlig ikke innenfor sitt eget fagfelt. Det er spesielt oppsiktsvekkende at Sjølie kritiserer meteorologer for å mene noe om klima. Om ikke de som forsker på været får advare mot klimaendringer, hvem skal da gjøre det?

Akademisk frihet handler ikke bare om retten til å velge metode og hypotese. Den handler også om retten til å formidle, advare og mene, basert på det man vet. Det innebærer en rett og et ansvar til å reflektere over hvordan kunnskapen brukes og misbrukes.

Sjølie er selv økonom og akademiker, og har i årevis skrevet spalter hvor budskapet som gjentas er: klimaendringer er egentlig ikke så farlige. I lys av dette er det påfallende at det nettopp er klimaforskere han mener bør begrense seg. Samtidig: jeg uenig i mye Sjølie sier, men forsvarer hans rett til å si det.

I en tid der akademisk frihet er under så sterkt press som det er, må vi være på vakt mot forsøk på å delegitimere forskere.

Premisset kan ikke være at forskere kun får beholde sin legitimitet så lenge de ikke tar til orde for kunnskapsbasert systemkritikk eller kritiserer maktstrukturer.

Å forsøke å stemple forskere som «aktivister» er en velkjent taktikk, særlig fra ytre høyre: uønsket kunnskap delegitimeres ved å fremstille forskere som en del av den politiske eliten.

Det gjør ikke bare samfunnsdebatten fattigere. Det svekker vår evne til å håndtere de alvorlige utfordringene vi står overfor: klimaendringer, økende ulikhet og økologisk krise.

Forskere som Dag O. Hessen, Helge Drange og ansatte ved Meteorologisk institutt skal ikke tie.

De skal heller ikke skjule seg bak en tilsynelatende «nøytralitet» når de vet at politikken vi fører strider mot forskningsbasert kunnskap. Tvert imot, det er nettopp da de skal bruke stemmen sin.

Det er det akademisk frihet handler om. Og det er denne friheten vi i SV vil forsvare.