Naturavgift er spikeren i kista for norsk vindkraft

Vindkraft, her fra Åfjord kommune. Foto: Jan Langhaug / E24

Ved å straffe all lønnsom vindkraft, står vi igjen med den aller dyreste. Vil du stoppe det grønne skiftet? Innfør naturavgift, skriver innleggsforfatterne.

Dette er en kronikk

Miljøorganisasjoner foreslår innføring av naturavgift på vindkraft. Det skal gjøre det kostbart å bygge ned natur og samtidig oppmuntre til skånsomme vindkraftutbygginger. Men i praksis vil det sette en stopper for alle lønnsomme vindkraftutbygginger i Norge. 

Naturavgift er et eksempel på at grønn naivitet uten bakkekontakt vil koste dyrt. Klimaet taper og vi sitter igjen med regningen.

Farvel til lønnsom vindkraft

Naturavgift eller lignende ordninger har som formål å stanse vindkraftutbygginger i verdifull natur. Slik skal det gjøres mer lukrativt å bygge ut skånsomt i allerede ødelagt natur. Siden det skal plasseres nærmere folk har det ofte fått betegnelsen «nærvind». Men om vi ser på prisen er det i beste fall en dyr form for eksponeringsterapi.

Vindturbinene er betydelig kortere enn kommersiell vindkraft og er kun 35 til 85 meter høye. Det blåser dårligere nærmere bakken. Produksjonen kan være 2 til 4 ganger dårligere. Mindre turbiner gjør at de blir 2 til 4 ganger dyrere enn kommersiell vindkraft.

Godt ment, men lite gjennomtenkt

Det er ingen tvil om at vindkraft har medført betydelige tap av norsk natur. Ifølge NVE har 385 km² inngrepsfri natur gått tapt i vindkraftutbygginger. Derfor er det forståelig det nå tas til orde for sterkere virkemidler.

Samtidig står Norge midt i en grønn omstilling. I økende grad preges energipolitikken av tiltak som snarere forvirrer enn forbedrer. Norgespris. Nye avgifter. Nye subsidier. Vi skal straffe alt som er lønnsomt og hjelpe alt som er ulønnsomt. Det er som å subsidiere en pizzasjappe fordi du har ilagt den avgifter på ost.

Subsidier i ene hånden, avgifter i den andre

Forslaget om å innføre en naturavgift på vindkraft er et slikt eksempel. En avgift ment å verne naturen, men som paradoksalt nok kan føre til at mindre lønnsomme og mindre effektive prosjekter får førsterett.

Vindkraft vil nå bygges i områder med dårligere vindforhold og svakere nettilknytning. Slik risikerer vi å ende opp med enda større arealbehov for utbygginger som koster mye mer enn dagens kommersielle vindkraft.

Belønning i stedet for straff

Det Norge virkelig trenger er en energipolitikk som belønner løsninger som faktisk fungerer. En teknologinøytral tilnærming betyr at vi vurderer alle energikilder. På like vilkår. I stedet for at staten skal velge vinnere og tapere gjennom subsidier og avgifter bør vi heller tilrettelegge for at de beste løsningene vinner frem.

En smartere energipolitikk vektlegger naturhensyn tydeligere, prioriterer oppgradering fremfor nybygging og inkluderer alle utslippsfrie løsninger, kjernekraft inkludert. Det krever at vi tar et steg tilbake og spør hva som faktisk gir mest bærekraftig energi per kvadratmeter.

Vi trenger en energipolitikk som fasiliteter for det vi ønsker mer av enn å bremse de vi ikke vil ha. Det er lett å falle for symbolpolitikk og korttenkte løsninger. Men til slutt er det resultatet som teller, ikke intensjonene.