Nektes fire timer ammefri: – Skummelt

Hvor lang tid tar det å amme, og hvem skal avgjøre hva som er nok tid?

Det er stridens kjerne i en nylig avgjort sak om ammefriAmmefri er en lovfestet rett kvinner i Norge har til fri fra jobb for amme barn. i Tvisteløsningsnemndader uenigheter om rettigheter i Arbeidsmiljøloven behandles som har utløst et opprop signert av rundt 2400 personer i ettertid.

En kvinne som jobbet turnus, søkte om å få innvilget fire timer ubetalt ammefri på kveldsvakter – mellom klokken 19 og 23, i en periode på tre måneder.

Men arbeidsgiveren sa nei.

Det er begrenset hvor lang tid det faktisk tar å amme, som i å gi barnet næring via amming. Skal tiden faktisk brukes på amming, tar det mindre enn fire timer, mente arbeidsgiveren. De konkluderte med at to timer var nok, ifølge vedtaket fra Tvisteløsningsnemnda, som endte med å få kvinnens sak på bordet.

Nemnda kom til samme konklusjon.

Dette sier Arbeidsmiljøloven om ammefri

Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger.

Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid syv timer eller mer

Saken har skapt stort engasjement blant kvinner i sosiale medier, der flere deler bilder av seg og babyen som ammer under teksten «Amming er amming - en rettighet, ikke en diskusjon».

Blant dem er lege og barnepsykiater Lovise Eikenæs, som mener at vi ikke kan se på amming som kun ernæring.

Lovise Eikenæs bak Instagram-kontoen @lillehjertetmitt og babyen. Foto: Privat

– Det spiller ingen rolle om amming gjøres på grunn av ernæring, trygghet eller nærhet. Dette er faktisk grunnleggende behov, skriver hun under bildet.

Mener nemnda viser liten ammekunnskap

Lisa Nybrott i den ideelle organisasjonen «Ammefri – råd og rettigheter» er nå en av to bak et oppropet som har som mål om å få Fagforbundet og LO til å ta saken videre til domstolen.

Loven er enkel, mener hun:

Den åpner ikke opp for tolkning om kvinnens ammebehov og ulike typer amming. Gjennom organisasjonen får hun høre mange historier fra kvinner som opplever at arbeidsgivere tolker og tøyer loven i egen favør.

<-Lisa Nybrott

Grunnlegger av ammefri.no

Det er også denne saken et eksempel på, mener hun.

– Her har juristene som utgjør flertallet i nemnda ment at hun ikke trenger all tiden hun ber om, og de synser om hennes behov. Frykten er at dette vedtaket skal skape en ny presedens, der arbeidsgivere kan lene seg på at «to timer er nok». Det er skummelt, mener Nybrott.

I vedtaket viser flertallet også til at kvinnen greide seg med en time ammefri midt på dagen da hun jobbet dagvakter.

– Da viser nemnda også lite kunnskap om amming – et ammebehov kan endre seg, sier Nybrott videre.

VG har vært i kontakt med Fagforbundet. Avdelingsleder Tina Storsletten Nordstrøm forklarer i en kommentar at medlemmene får hjelp ved å kontakte lokale tillitsvalgte, og at forbundet da vil kunne bistå med videre oppfølging slik at medlemmenes behov blir best ivaretatt.

Så ingen grunn til å overprøve kvinnens vurdering

Vedtaket i nemnda ble gjort under dissens – som betyr at det var uenighet mellom medlemmene.

Flertallet, som består av to medlemmer, mener arbeidsgiveren har sannsynliggjort at kvinnens behov for fri er tilknyttet andre forhold enn tiden hun trenger for å amme.

Flertallet argumenterer også med at:

• Det er sannsynlig at kvinnen har tid til å amme i løpet av to timer på hver kveldsvakt.
• Kvinnen hadde ikke dokumentert at behovet var større enn de to timene hun hadde fått innvilget.
• Erklæringen fra lege og helsesykepleier sa ifølge vedtaket ikke noe om at det var behov for lenger tid.

Mindretallet så imidlertid ingen grunn til å overprøve kvinnens vurdering av hvor lang tid hun trenger til amming.

VG har fremlagt kritikken fra Nybrott for alle nemndmedlemmene, men de viser til vedtaket og ønsker ikke å kommentere det ytterligere.

Arbeidsrett-eksepert: Vanskelig for å se at det er en innstramming

Førsteamanuensis og arbeidsrettsekspert Anette Hemmingby ved BI sier at nemndvedtaket er i tråd med både lovens formål, som skal hindre at kvinner diskrimineres fordi de ammer, og praksisen på feltet.

Hun uttaler seg på generelt grunnlag fordi hun ikke kjenner den konkrete saken utover vedtaket fra nemnda.

– Loven sier at kvinnen skal få fri til den tiden hun trenger for å amme barnet, altså å gi barnet mat fra brystet eller pumpe slik at morsmelk kan gis, sier Hemmingby.

Det betyr for eksempel at en kvinne kan få fri flere ganger om dagen for å amme, dersom det er behovet, forklarer hun.

– Begrensningen i loven ligger i om tiden brukes på amming.

– Hvem skal vurdere hva som er nok tid til å amme?

– Det er i utgangspunktet kvinnen selv som må vurdere behovet, og avtale med arbeidsgiver hvordan det best mulig kan tilrettelegges for ammefri. Dersom arbeidsgiver er i tvil om det bes om mer fri enn nødvendig, åpner lovens forarbeider for at arbeidsgiver kan etterspørre dokumentasjon.

<-Anette Hemmingby

Førsteamanuensis og arbeidsrettsekspert ved BI

– Hva med barn som bruker lang tid på å falle til ro, og kanskje ammer ekstra mye om kvelden. Kan ikke kvinner få ubetalt ammefri for dette? 

– Det er mange som ammer barnet sitt i søvn. I denne saken dreier det seg om fire timer. Spørsmålet er om det faller inn under «ammefri», eller om man da trenger andre typer tilrettelegging.

I dette tilfellet har nemnda kommet til at det ikke faller innunder det som anses som ammefri, understreker hun.

– Dersom man ønsker å bestride dette, vil det i så fall være et spørsmål for domstolene.

Hemmingby har vanskelig for å se at nemndvedtaket innebærer en innskrenkning av retten til ammefri, sier hun.

– Behovet for ammefri må vurderes konkret i hver enkelt sak, og utgangspunktet vil uansett være at kvinnen selv vurderer behovet for fri til amming.