3 months ago
22
TROLLBUNDET: Den norske filmen «Troll» ble i 2022 nummer én på Netflix-toppen i 207 av 209 land, og er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på strømmetjenesten noensinne. Foto: Jallo Faber/Netflix / Troll_00_35_52_20Etter ti års kamp er det klart: Strømmegigantene må investere millioner i norske produksjoner.
Onsdag 29. januar kl. 14:16
Kortversjonen
- Strømmegiganter som Netflix og Disney+ må investere minst fire prosent av norsk omsetning i lokale produksjoner.
- Den nye ordningen vil årlig bidra med rundt 150 millioner kroner til norsk film- og TV-produksjon.
- Produsentforeningen kaller det «et av de viktigste filmpolitiske grepene i nyere tid».
Internasjonale strømmetjenester som Netflix og Disney+ pålegges å investere minst fire prosent av sin norske omsetning i norske filmer og TV-serier.
Det er resultatet etter at Stortingets familie- og kulturkomité har gått inn for å innføre en ny medfinansieringsordning.
Åse Kringstad, leder for Produsententforeningen i VirkeFoto: YNGVE KVISTAD / VG
Vedtaket kommer etter lang tids usikkerhet og kamp fra bransjen.
Virke Produsentforeningen har jobbet for dette i over ti år.
– Store strømmeaktører som tjener penger på det norske markedet, ved å ha norske seere som abonnenter, skal nå endelig få en rolle i kretsløpet og bidra tilbake igjen til at det blir laget nye norske filmer og serier, sier Åse Kringstad, leder for Produsentforeningen i Virke.
Hun kaller dette «et av de viktigste filmpolitiske grepene i nyere tid» og påpeker at ordningen gir norske produsenter like konkurransevilkår som i andre europeiske land.
Når norsk filmproduksjon får ca. 150 millioner kr mer å lage film for, hva vil du da ha mer av?aNorske dokumentarerbNorske spenningsserier for TVcNorske komedierdNorske barme- og familiefilmereNorske skrekkfilmerfOrker ikke se norskprodusert film/TVDet såkalte ATM-direktivet vil anslagsvis bidra med ca. 150 millioner kroner årlig til norsk film- og TV-produksjon. Dette er penger som går direkte inn i produksjonskassene.
Medfinansieringsordningen for film og TVMedfinansieringsordningen for film og TV pålegger internasjonale strømmetjenester å investere fire prosent av sin norske omsetning i norsk film- og TV-produksjon. Målet er å sikre bærekraftig finansiering av norsk innhold og gi større forutsigbarhet for bransjen.
Strømmetjenestene kan enten investere direkte i norske produksjoner eller bidra til Filmfondet. Dette sikrer økt finansiering, bedre vilkår for produsenter og styrker norsk språk og kultur på skjermen.
Ordningen er inspirert av lignende tiltak i europeiske land. Strømmetjenestene har uttrykt bekymring for økte kostnader, men erfaringer fra andre land tyder på at ordningen vil gi flere norske produksjoner uten store konsekvenser for forbrukerne.
Strømmeselskapene skal kunne satse på større norske produksjoner, og investere høyere årlig beløp enn det som følger av forpliktelsen. Da kan investeringene sees over en 2-3-årsperiode.
Tidligere i år så det ut til at ordningen kunne bli stoppet.
I januar meldte VG at regjeringen hadde skutt ned finansieringsordningen, som ville gitt norske film- og TV-produsenter mange hundre millioner kroner i private midler.
Regjeringen mente da at ordningen kunne være i strid med OECD-regler.
Norge blir nå det 17. landet i Europa som innfører en slik investeringsplikt.
– Vi er glade for at det nå kommer på plass en investeringsplikt også i Norge gjennom AMT-direktivet. Dette vil gi en forutsigbar tilførsel av midler til norsk film- og tv-produksjon, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt (NFI).
Les også: Regjeringen stopper millionavtale til norsk film og TV
English (US)