NHO knekker industrien

Den undersjøiske North Sea Link kabelen til fra Kvilldal i Suldal til Blyth nær Newcastle i England er 722 kilometer lang. Den ble satt i drift 1. oktober 2021. Foto: NSL

Yara-sjefen argumenterer for mer kraftproduksjon for å senke strømprisene, men energipolitikken han støtter priser ut norsk industri.

Dette er en kronikk

Konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara fremholder i et intervju med E24 den 5. november at Norge må ofre natur for å skaffe frem mer strøm, og han tror det skal senke strømprisene.

Det er en dårlig idé. Ikke bare raseres verdifull natur. Den energipolitikken Holsether vil ha, rammer industrien han selv representerer.

Holsether hevder innledningsvis i intervjuet at nødvendig omstilling «ikke skjer i den takten som man forventet. Det vi ser nå, er at ingen kraftkrevende selskaper i Norge tar beslutninger med lang tidshorisont.»

Journalisten oppsummerer Yaras situasjon slik: Yara trenger blant annet strøm til å kutte klimautslipp ved en fabrikk i Porsgrunn, men selskapet opplever at strømmen er blitt for dyr.

Holsether bekrefter dette konkret: «Når jeg åpner fakturaen på kraftregningen i Porsgrunn, ser jeg at den er dobbelt så høy som den var for fem år siden. Vi har doblet kostnadene på kraft.»

Yara-sjefens referanse til prisutviklingen på strøm bekreftes av data fra SSB og Nordpool. Her er tallene for prisområde 2, der Yara er lokalisert:

Snittprisen årene 2015–2021 var 39,8 øre/kWh. Selv etter «krigsprisene» i 2022, ligger snittprisen fra 2023 til 3. kvartal 2025 på 86,6 øre/kWh, noe som er mer enn en dobling av prisen fra snittet 2015–2021.

Denne prisutviklingen har ikke noe med interne norske forhold å gjøre, men kommer av prisimport gjennom de syv utenlandskablene vi har. De går alle ut fra prisområde NO2.

De to siste, til Tyskland og England, økte kapasiteten mot høyprisområdene med 116 prosent.

De fire årene etter at de to kablene kom i drift, i mai og oktober 2021, har strømkostnaden for husholdninger og næringsliv i Norge ifølge Energidepartementet vært ca. 268 milliarder kroner høyere enn i fireårsperioden før kablene ble satt i drift.

Problemet for industrien i prisområde NO2 (Rogaland, Agder, Telemark og deler av Buskerud) er, som Yara-sjefen påpeker, nettopp priseksplosjonen. Men det er ikke mangel på strøm i området.

Ifølge Statnett er nettoeksporten fra landet så langt i år ca. 22 TWh. Nettoeksporten fra prisområde NO2 er større enn fra landet totalt. (Vi nettoimportører vanligvis noe fra Sverige.)

Yara er altså allerede eksponert for de økte «europaprisene». De prosessindustribedriftene i prisområde NO2 som fortsatt har langsiktige avtaler inngått før priseksplosjonen, vil alle bli eksponert for det nye prisnivået når nye avtaler skal inngås.

Hvis nåværende energipolitikk får fortsette, er risikoen stor for at vi også her i landet vil få industridød på linje med det vi allerede har sett i Tyskland.

EU-land som Frankrike og Sverige utfordrer nå den dysfunksjonelle energipolitikken i EU. Det er det på tide at også Norge gjør! I tillegg til å være konsernsjef i Yara er Holsether også president i NHOs hovedstyre. Ole Erik Almlid er administrerende direktør i NHO.

Begge disse støtter en energipolitikk som nå bygger ned den konkurransefordelen norsk næringsliv har hatt, og som nettopp var karakterisert ved at norske strømpriser var lavere enn prisen i land vi konkurrerer med.

NHOs landsforening Norsk Industri organiserer både prosessindustri og annen industri. Det er nokså uforståelig at også Norsk Industri aksepterer en energipolitikk som reduserer all eksportrettet industris konkurransekraft.

Direktøren i Norsk Industri, Harald Solberg, er en pådriver for at Norge skal knytte seg enda nærmere inn i EUs energimarked ved å godkjenne EUs 4. energimarkedspakke.

Det er i det hele tatt et mysterium at næringslivsledere i Norge faktisk heier på en utvikling der den historiske norske konkurransefordelen blir vannet ut til den på noe sikt vil forsvinne i hele landet. Det vil skje etter hvert som «europaprisene» kryper nordover, i takt med Statnetts nye sør-nord-forbindelser.

Begrunnelsen i NHO-systemet for å akseptere EUs energipolitikk er gjerne at industrien er avhengig av markedsadgang til EU. Men hva skal vi med markedsadgang for industriprodukter hvis vi ikke har en levedyktig industri?