Nicolai Tangen: – Min verste krise noensinne

Israel-investeringene har vært en påkjenning for Oljefondets leder.

Oljefondets leder Nicolai Tangen. Foto: Helge Mikalsen / VG

Oljefondet har den siste tiden vært i hardt vær på grunn av investeringer i Israel.

Det begynte med at Aftenposten omtalte eierskapet i selskapet Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder fly som Israel bruker i Gaza.

E24/VG omtalte også at fondet blant annet hadde eierskap i et selskap som leverer kameraer til israelske droner.

– Det er min verste krise noensinne, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen til svenske Dagens Industri.

Tangen ga intervjuet til den svenske avisen da han var på konferanse i Stockholm tidligere i uken.

DN omtalte saken først.

– Dette er en alvorlig situasjon, for det handler om tilliten til fondet. Men jeg har vært i alvorlige situasjoner tidligere, som under ansettelsen min og korrespondansen med Elon Musk, som skapte masse bråk i Norge, sier Tangen.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Tidligere hendelser

Da Tangen ble ansatt som leder for fondet, var det mye diskusjon om at han hadde ledet hedgefondet Ako Capital, som blant annet hadde aktivitet på Caymanøyene, og at han fortsatt hadde bindinger til selskapet og en stiftelse.

Han solgte seg etter hvert ut av Ako Capital.

Tidligere i år fikk E24 innsyn i Tangens tekstmeldinger til Tesla-sjef Elon Musk i forbindelse med at Oljefondet stemte mot en gedigen lønnspakke og at E24 i fjor omtalte Musks avslag på en middagsinvitasjon fra Tangen.

Norges Banks representantskap startet et eget tilsynsprosjekt i kjølvannet av at Norges Bank i flere måneder hadde nektet E24 innsyn i tekstmeldingene.

– Å være leder er å stå i denne typen situasjoner, sier Tangen til Dagens Industri.

Da Tangen ble ansatt som leder for Oljefondet, fortalte han på en pressekonferanse at han var for 100 prosent arveavgift. Dette politiske utsagnet måtte han siden beklage.

Han gjentok imidlertid senere i et BBC-intervju at han fortsatt var for arveavgiften.

Oljefondet har tatt grep

Tangen påpeker overfor den svenske avisen at fondet burde ha gjort mer med noen av de omstridte israelske investeringene.

– Vi burde enten ha tatt innehavet til Etikkrådet, eller solgt det direkte, sier han.

I etterkant av medieoppmerksomheten solgte fondet først 11 selskaper og avsluttet avtalene med tre israelske forvaltere. Så ble ytterligere seks selskaper solgt, og seks selskaper er utelukket og i prosess med å bli solgt.

Har krevd svar

Denne uken svarte Norges Bank og Etikkrådet på Finansdepartementets krav om en gjennomgang av praksisen rundt Oljefondets Israel-investeringer.

De varslet at flere selskaper ville bli utelukket fra fondet, og kom med flere grep som skal styrke arbeidet med de etiske retningslinjene for fondet.

«Norges Bank har stor forståelse for at det stilles spørsmål ved fondets investeringer i israelske selskaper nå», skriver banken.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har krevd svar fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om Oljefondets Israel-investeringer, men flere partier var kritiske til svaret som kom fra Stoltenberg torsdag.

– Dette er det mest arrogante svarbrevet jeg har lest i løpet av mine fire år som leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, skrev leder av kontroll -og konstitusjonskomiteen Peter Christian Frølich (H) til E24 torsdag.

Han mente at Stoltenberg holdt foredrag om «alt annet», fremfor å faktisk svare på spørsmålene fra Stortinget.

– Jeg vil foreslå for komiteen at det sendes et nytt brev og regner med at det vil være støtte for det, skrev Frølich.