Niels (15) må ha sjokomelk og dessert: – Tenkte jeg bare var støl

– Jeg tenkte først at jeg bare var veldig støl, langt nede på venstre side av ryggen.

Niels var bare 12 år gammel da han fikk sterke ryggsmerter. Det roet seg da han slappet av, men hogg til i kroppen så fort han var i aktivitet.

For en ung gutt som trivdes best på tennisbanen eller på vannski var det tungt å bli begrenset av egen kropp.

MR-bilder viste en stressreaksjon i ryggen, som er foranledningen til et tretthetsbrudd.

Det uvanlige var at det skjedde før Niels for alvor hadde begynt å vokse.

– Får fort tunnelsyn

Helt siden Niels gikk på barneskolen har han vært en aktiv gutt, forteller mor Jannecke Østvold Møller.

– Det var en sommer hvor du kunne spille tre timer tennis, komme hjem, og dra rett ut på vannski. Og så skulle du begynne på NTG-U, så du var opptatt av løping og drev mye med intervaller, sier Møller.

– Jeg får veldig fort tunnelsyn, forteller Niels.

Han tar en bit av pannekakene med sirup foran seg på bordet. Så en slurk av glasset med sjokolademelk.

Ettersom Niels ble eldre, økte intensiteten på treningen. Han opplevde mestring, og kunne ofte ha to tennisøkter om dagen, i tillegg til skole og andre gjøremål.

Så kom smellen i ryggen.

Sjokkbeskjed på undersøkelse

– Jeg husker da du fikk svaret. Da var du helt i kjelleren, forteller mor.

Niels måtte plutselig finne på andre ting å gjøre da han ikke fikk trene på fire uker på grunn av stressreaksjonen.

Det mest oppsiktsvekkende var likevel resultatene av en DXA-måling han tok noen måneder senere, da han hadde fylt 13.

Niels hadde osteopeni, en form for benskjørhet.

– Behandleren kom ut og sa «han er jo en klassisk «REDs». Og jeg bare ... «REDs?» Jeg hadde ikke noe forhold til hva det var, sier Møller.

Ernæringsfysiologen mente Niels hadde hatt underskudd på energi over tid, og at skjelettet dermed hadde blitt svekket i en kritisk vekstfase.

Han hadde spist for lite i forhold til hvor mye han trente.

– Jeg ante ikke at det kunne gå ut over skjelettet på tilsynelatende unge, friske folk. Og vi følte egentlig ikke at han spiste lite, sier Møller.

– Vi tenkte egentlig at jeg spiste ganske mye, før vi faktisk snakket om det jeg spiste i løpet av en dag. Da hørtes det ganske lite ut, og vi fikk jo beskjed om at det var ganske lite, sier Niels.

Sulten hang ikke med

I alle sine 15 år har Niels vært glad i mat, men han forteller at han spiser sakte. Han trenger tid til å nyte maten.

Samtidig stolte foreldrene på at kroppen selv ville si ifra ved at Niels ble mer sulten dersom han trengte mer mat.

– Jeg er veldig glad i entrecôte med bearnaise. Egentlig generelt et kjøttstykke med bearnaise. Også er jeg veldig fan av birriatacos og sånn oksehalepasta, sier Niels.

– Du er glad i kjøtt?

– Ja. Vegetarianer kunne jeg ikke blitt.

Men samtidig som Niels trente mer intensivt og vokste i et høyt tempo, hang ikke matvanene med. Han følte seg ikke mer sulten enn før.

– Jeg tenkte at kroppen regulerte hva du trenger, til vi skjønte at hans kropp regulerer jo ikke det. Så det ble jo mye mer bevissthet rundt at han fikk ikke lov å trene på morgenen, for eksempel, uten at han hadde spist, sier Møller.

Familien er opptatt av å tydeliggjøre forskjellen mellom spiseforstyrrelser og REDs. Mens REDs-diagnosen for noen kan henge sammen med et anstrengt forhold til mat, handler det for Niels og mange andre ikke om det.

Øyeåpner på matbutikken

I tiden etter han fikk REDs-diagnosen, har Niels i samråd med helsepersonell gjort store endringer i kostholdet.

Det han spiser skal helst ha flest mulig kalorier.

– Jeg har først og fremst endret mange matvarer. Fra lettmelk til helmelk for eksempel, sier Niels.

For mor Jannecke har det vært en øyeåpner sammenlignet med hvordan hun tenkte på matbutikken tidligere.

– Jeg har blitt veldig oppmerksom på hvor utrolig mange varer som er uten tilsatt sukker. Trenden i samfunnet går jo helt motsatt vei. Du skal ikke ha sukker, og du skal ikke ha fett. Så mens jeg føler alle andre går og leter etter minst mulig, så går jeg og leter etter det som har mest mulig, sier hun.

Niels påpeker at han skal spise mest mulig av den varierte og tradisjonelt sunne maten, men at han også trenger mer energitette varer for å få nok kalorier.

Helst skal han drikke så lite vann som mulig, da det bare fyller magen uten å gi energi. Sukkerfri brus har han byttet ut med sukkerholdig.

Han bruker vaniljeis i frokost-shaken, og O'boy-pulveret er aldri langt unna.

Det høres kanskje ut som rene drømmelivet for mange, men for Niels var det utfordrende å få i seg nok før han etter hvert kom inn i en rutine.

– Det var en periode jeg følte at det eneste jeg gjorde, var å spise. Livet mitt ble egentlig bare et langt måltid. Og det var ganske slitsomt, syns jeg, sier han.

I tillegg har han blitt mer bevisst på å spise godt før harde treningsøkter, og å ha med en energikilde, som rosiner, på trening.

Snart skal Niels til ny undersøkelse for å se om kostholdsendringen har gjort skjelettet sterkere.

Sett på som jenteproblem

Undersøkelser gjort på REDs viser stor variasjon i hvor mye det forekommer i ulike miljøer.

Det kan variere fra 10–15 prosent i enkelte idretter, til 70–80 prosent i andre, forteller Anne Marte Pensgaard, som er professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole.

– I noen idretter hvor dette med kropp og vekt er veldig viktig, så er det nok en større forekomst. Men det er også et økende fenomen i for eksempel lagidretter som fotball og håndball, sier Pensgaard til NRK.

Hun sier problemet tidligere har vært tett forbundet med jenter, men at dette har endret seg de siste ti årene.

Nå jobbes det også med å spre informasjon om at REDs ikke nødvendigvis trenger å henge sammen med spiseforstyrrelser.

– Du kan godt ha REDs uten å ha en spiseforstyrrelse. Det er viktig å skille de to tingene fra hverandre, og derfor tenker vi at det er viktig å jobbe med å forebygge REDs, for da kan du på sikt forebygge spiseproblematikk både i idrett, men også generelt, sier Pensgaard.

– Visste ingenting om REDs

Marius Tangen er tennistreneren til Niels, og har fulgt han tett etter REDs-diagnosen. Han innrømmer at han måtte legge litt jobb i å lese seg opp om temaet.

– Det er det første tilfellet jeg har hatt. Jeg visste ingenting om REDs før jeg fikk Niels som utøver. Så jeg har lest meg opp på ganske mye og fått litt mer forståelse, sier Tangen til NRK.

Han prøver å tilpasse treningen til Niels for at han skal få flest mulig kvalitetsøkter uten at den totale belastningen blir for høy.

– Istedenfor å ha høy intensitet på veldig mange økter i løpet av uken, så er det enkelte økter vi drar ned intensiteten og har mer teknisk trening.

Tennistreneren sier han fant god info da han aktivt oppsøkte det, men savner at informasjonen oppsøker trenerne.

– Jeg skulle gjerne hatt litt mer foredrag og informasjon rundt dette her, slik at vi trenere som jobber med utøvere med REDs kan bli litt mer velinformert, sånn at vi får med flere lenger.

Friskmeldt i januar

En tirsdag i januar er Niels tilbake på ny DXA-måling, et år etter den forrige.

Resultatet av den vil vise om kostholdsendringene har fungert.

Klinisk ernæringsfysiolog Anu Koivisto-Mørk på Idrettens Helsesenter har gode nyheter til Niels.

– Det var virkelig gode tall. Bentettheten din har økt veldig fint. Hvis jeg skal gi et tall, så var det 18–19 prosent økning i ryggen, forteller Koivisto-Mørk til Niels.

Hun roser jobben Niels og familien har gjort med kosthold og trening.

– Nå er Niels friskmeldt, så det er ikke noe REDs lenger, sier hun.

Niels er lettet over at han ser ut til å være kvitt plagene knyttet til REDs.

– Det er jo musikk i mine ører, rett og slett. Det var ganske deilig å få den beskjeden. Nå var det ikke noe «catch». Ofte så har det vært sånn: «Ja, her var det veldig god forbedring, men ...». Nå var egentlig bare alt positivt. Så det var en deilig opplevelse, rett og slett, sier han.