Nikita Haikin oppga for lav formue – så kom skattesmellen

6 days ago 15

Bodø/Glimts suksess-keeper fikk søknaden om norsk statsborgerskap hastebehandlet etter ønske fra Norges Fotballforbund (NFF).

Han ble prioritert foran 11.000 andre i køen.

Med sitt fjerde statsborgerskap har Nikita Haikin (30) blitt høyaktuell for sommerens norske VM-tropp.

Men da Haikin kom til Norge, fortalte han ikke Skatteetaten alt om formuen sin.

Ifølge dokumenter har Nikita Haikin kontrollert store verdier i skatteparadiser. VG understreker at dette i seg selv ikke er ulovlig.

Faren hans, Ilya Haikin (63), har vært internasjonalt etterlyst og anklaget for hvitvasking av flere hundre millioner dollar i Russland. En britisk domstol har ment at den russiske etterlysningen var politisk motivert.

Nikita Haikin ble født i Israel, men flyttet med familien til Russland da han var to år gammel. Da han var tenåring, flyttet familien videre til London. Som 16-åring flyttet han hjemmefra for å satse på fotballen.

Veien til suksess ble kronglete. I fjor sommer fortalte en nygift Haikin til VG at han holdt på å gi opp drømmen om å lykkes som profesjonell keeper – før han kom til Norge.

Etter at han forlot israelsk andredivisjon i 2018, var han klubbløs i et helt år før tilfeldighetene tok ham til Bodø/Glimt i 2019.

Til tross for at han var 24 år gammel og knapt hadde spilt A-lagsfotball tidligere, hadde han tilsynelatende svært god økonomi før han slo igjennom som profesjonell fotballspiller.

Nikita Haikin har styrt og eid selskaper på De britiske Jomfruøyer og i Skottland både før og etter at han kom til Norge, ifølge dokumenter VG har tilgang til.

Dokumentene om selskapene stammer fra Pandora Papers, en enorm lekkasje som viste hvordan advokatfirmaer og formuesforvaltere hjalp rike kunder å drive forretninger gjennom skjulte strukturer.

VG har tilgang til materialet gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).

Et av selskapene, Wigan Group Limited, var registrert på De britiske Jomfruøyer og hadde ifølge dokumentene kun én funksjon: å eie en båt registrert på Caymanøyene.

Haikins selskap oppga at båten var verdt «omtrent en million euro» i 2017, som den gang tilsvarte rundt ti millioner norske kroner.

Haikin vil ikke svare VG på hva slags type båt det var, men skriver at det var en ni meter lang motorbåt som ble brukt privat.

Før han kom til Norge, bodde Haikin i London.

Her filmer han utsikten over Themsen.

Videoen ble lagt ut på Bodø/Glimts Instagram-konto dagen før Haikin flyttet til Norge. Da tok han med følgerne til sin nye klubb på at han pakket ned livet sitt i den britiske hovedstaden.

Leilighetsbygget ved Themsens elvebredde annonseres som et «førsteklasses boligkompleks med eksklusive leiligheter, kreative studioer og kontorlokaler». Haikin skriver at han ikke eier denne leiligheten selv, men at familien leide den i flere år.

I dag koster det omtrent 100.000 kroner i måneden å leie en leilighet på 156 kvadratmeter i det samme bygget.

Første gang VG spurte Haikin om han eier verdier utenfor Norge i dag, var i slutten av februar - to dager etter at Bodø/Glimts europaeventyr nådde nye høyder med triumfen mot Inter i dobbeltoppgjøret i Champions League.

I midten av mars sendte han via Bodø/Glimts medieansvarlige Simen Pedersen en generell uttalelse, uten å svare på konkret på spørsmålene:

«Siden 2019 har jeg bodd i Norge, som har blitt mitt nye hjem. Det er her jeg bor, det er her jeg jobber, og det er her jeg betaler skatt. Jeg er opptatt av å bidra positivt både til klubben og til samfunnet rundt meg»

Nikita Haikin har hatt forretninger i utlandet også etter at han kom til Norge.

Ifølge det britiske foretaksregisteret fikk han kontroll over et skotsk selskap vinteren 2021. Selskapets adresse var 44 Main Street i Douglas, en skotsk landsby med 1500 innbyggere.

I skotsk presse er adressen omtalt som en «selskapsfabrikk». Siden 2013 har det blitt registrert mer enn 3000 skotske komandittselskaper i det lille bygget.

Richard Smith er redaktør i tidsskriftet «Naked Capitalism» og ekspert på skotske komandittselskaper.

Han kjenner adressen godt.

– På den tiden hadde skotske kommandittselskaper, som ikke var pålagt å oppgi hvem som eide og kontrollerte dem, blitt det foretrukne verktøyet for hvitvaskere som utnyttet den slappe bankreguleringen i de baltiske statene, sier Smith til VG.

– Det mest spektakulære enkelttilfellet 44 Main Street har vært knyttet til, må være det korrupte salget av ukrainske kanongranater til De forente arabiske emirater.

Haikins Special Holdings var registrert som et skotsk kommandittselskap. Historisk har denne selskapsformen vært brukt til å skjule eierskap.

Det er ikke ulovlig å ha verdier i skatteparadiser, men hemmelighold kan legge til rette for ulovlige pengestrømmer, skatteunndragelse, hvitvasking og korrupsjon.

VG har ingen informasjon som tilsier at Haikins selskap skal ha blitt brukt til denne typen aktivitet, men har presentert Haikin for kritikken mot bruken av slike skallselskaper i Skottland. VG har også spurt ham om hva det skotske selskapet hans ble brukt til og hvor store verdier det var i selskapet.

Han skriver til VG:

«Noen av selskapene ble kjøpt som ferdigregistrerte selskaper eller opprettet gjennom tjenesteleverandører, noe som er vanlig. De hadde ikke behov for fysisk kontor. Den registrerte adressen fulgte med tjenesten, og jeg har ingen kjennskap til eller tilknytning til andre selskaper registrert på samme adresse.»

Det skjedde noe med Haikins privatøkonomi etter at han flyttet til Norge.

Plutselig gjorde formuen hans et stort hopp.

Skattelistene for 2019 – det første året han skattet til Norge – viser at Nikita Haikin da hadde en skattbar formue på 136.366 kroner.

Samtidig viser dokumentene VG har tilgang til at han sto som eier av en båt til omtrent ti millioner kroner året før, i 2018.

På spørsmål om han kan forklare dette, erkjenner Haikin at han på et tidspunkt hadde høyere formue enn det norske myndigheter var klar over:

«Som følge av dette avklarte jeg senere en skattesak knyttet til eiendommen med norske skattemyndigheter og gjorde opp i henhold til dette. Siden den gang har jeg sørget for at all relevant informasjon er korrekt rapportert i mine skattemeldinger.»

Haikin understreker overfor VG at skattesaken gjelder eiendommen i England, og ikke den omtalte båten.

De offentlig tilgjengelige skattelistene viser at formuen hans steg jevnt fra omtrent 136.000 kroner i 2019 til en drøy million i 2022.

De tallene stemmer ikke.

Det viser tall fra Skatteetaten, som VG søkte innsyn i etter at Haikin fortalte at han hadde hatt en sak med skattemyndighetene.

I dag mener Skatteetaten at Haikin egentlig hadde en skattbar formue på 15,3 millioner kroner i 2022, over 14 millioner mer enn tidligere oppgitt.

En vesentlig del av denne endringen var knyttet til arvede eiendeler etter hans mors bortgang i 2021, opplyser Haikin i en epost til VG.

Tallene VG har fått innsyn i, viser at Haikin flere ganger har oppgitt for lav formue. Det er gjort endringer for alle årene mellom 2020 og 2023. Tallene for 2021 og 2022 er justert opp to ganger.

Slike brudd på skatteloven medfører normalt tilleggsskatt, noe Haikin har innrømmet at han fikk i hvert fall én gang.

Etter at VG fikk innsyn i endringene fra Skatteetaten, har Haikin ikke ønsket å utdype dette. Han ønsker ikke å svare på hvor mye tilleggsskatt han fikk, men størrelsen på formuesendringene tilsier at det er snakk om flere hundre tusen.

Ettersom man betaler skatt av formue, vil for lite oppgitt formue innebære at man betaler mindre skatt enn man skal.

I 2024, som er det siste året med tilgjengelige tall, står Haikin registrert med en formue på 19,1 millioner kroner.

I likhet med resten av spillerne på Bodø/Glimt er Haikin i dag blant de best lønnede fotballspillerne i Norge.

Til VG skriver han:

«Siden 2019 har jeg bodd, arbeidet og betalt skatt i Norge. Jeg har levert årlige skattemeldinger, og relevant informasjon har vært inkludert i disse.»

Men tallene Haikin har oppgitt i skattemeldingene har altså flere ganger vist seg å ikke være korrekte. Så sent som i november i fjor ble det foretatt en endring i hans skattbare formue for et tidligere år.

I 2024 hadde han en nettoinntekt på rett over seks millioner kroner. Det året kjøpte han en leilighet til 5,8 millioner kroner i Bygdøy allé i Oslo.

I eiendomsregisteret er han registrert med tre boliger i Norge. Til sammen er de tre eiendommene heftet med 17,3 millioner kroner, ifølge VGs undersøkelser.

Haikin opplyser til VG at én av disse – en leilighet i Trondheim – er solgt.

I april spurte VG Haikin en gang til om han har verdier utenfor Norge i dag. Da skrev han at han «eier en toroms i Vest-London», og at han arvet denne av sin mor.

Han vil ikke si hvor denne leiligheten ligger og hva den er verdt.

Videre skriver Haikin:

«Den omtrentlige verdien fremgår av mine skattemeldinger, ettersom jeg betaler skatt for denne eiendommen.»

Haikin har også fått spørsmål om hvor pengene til investeringene hans stammer fra, hva som var hensikten med de ulike selskapene og hvilke verdier det var i dem.

Til dette skriver Nikita Haikin:

«Midlene som ble stilt til rådighet for meg, var personlige familiemidler som ble gitt direkte til meg, som en mulighet til å prøve å bygge en egen investeringskarriere. Til slutt var det ikke den veien jeg valgte, og fokuset mitt vendte tilbake til fotballen, noe som til slutt førte meg til Bodø/Glimt.»

Gjennom Pandora Papers har VG tilgang til et aksjebevis i selskapet LLAMG Ltd. fra 10. august 2016.

Det viser at Nikita Haikin da fikk kontroll over samtlige aksjer i et selskap, som var registrert på De britiske Jomfruøyer. De 50.000 aksjene var verdsatt til én dollar stykket.

Haikin har ikke svar på om han betalte en halv million kroner for selskapet.

Dette selskapet eide igjen selskapet som eide den nevnte båten, som ifølge dokumentene ble verdsatt til omtrent én million euro.

I 2018 ble alle aksjene i selskapet overført til en kvinne med adresse i Moskva. Haikin skriver til VG at kvinnen er et familiemedlem.

Hun hadde også et selskap på samme adresse som Haikin i Skottland, i samme tidsperiode.

VG har spurt om hvorfor selskapet ble overført til kvinnen, hvor store verdier det var i selskapet og om han fikk noen motytelser som følge av overføringen. Det har han ikke svart på.

Siden slutten av februar har VG vært i kontakt med Nikita Haikin om denne saken.

Flere av spørsmålene vi har sendt ham, står fortsatt ubesvart.

Spørsmålene handler i hovedsak om hvor pengene til investeringene hans kom fra – og hva som var formålet med de ulike selskapene hans.

Haikin svarer:

«Selskapene det refereres til ble brukt til investeringsformål. Midlene ble stilt til disposisjon av familiemedlemmer for dette formålet. Disse investeringene ga ikke forventet avkastning og resulterte ikke i økonomisk gevinst, og over tid ble midlene ikke hentet inn igjen.»

VG spurte Utlendingsdirektoratet (UDI) tidlig i mars om Nikita Haikins verdier og selskaper i utlandet hadde vært tema i forbindelse med søknaden om norsk statsborgerskap. 10. april kom nyheten om at han hadde fått norsk statsborgerskap.

Nikita Haikin har ikke ønsket å frita UDI fra taushetsplikten.

VG har også spurt om han har håndtert penger på vegne av sin far, Ilya Haikin (63) – uten å få konkret svar.

Sønnens verdier fremstår nemlig beskjedne sammenlignet med farens forretninger i skatteparadisene.

På bakgrunn av dokumentene fra Pandora Papers kan VG fortelle at Ilya Haikin i 2016, gjennom en stiftelse på Guernsey kontrollerte en aksjeportefølje verdsatt til 51 millioner dollar.

Det tilsvarer nesten en halv milliard kroner etter dagens kurs.

Historien om Nikita Haikins far er en egen fortelling.

Read Entire Article