Nok et nederlag for regjeringen: – Sier én ting og gjør noe annet

Som NRK tidligere har omtalt, har Norge i dag tre politihelikoptre som alle er stasjonert på det sentrale østland.

Når alvorlige hendelser skjer i andre deler av landet, må distriktene vente lenge på hjelp.

NRK har nå fått innsyn i en fersk rapport fra Politidirektoratet, som nok en gang slår alarm om et skrikende behov for helikopter i distriktene.

Mellom 2018 og 2023 var det årlig mellom 900 og 1300 hasteoppdrag med en responstid til distriktene på over 40 minutter.

Av disse hadde omtrent 35 prosent responstid på mer enn én time.

Dessuten rapporteres det om et økende antall mistenkelige hendelser, som for eksempel ulovlig droneaktivitet i Vestland, Trøndelag og Troms.

Det er på disse stedene de nye helikopterbasene er foreslått plassert.

– Alle berørte politidistrikt opplever et mer skjerpet trusselbilde med et økende antall mistenkelige hendelser som må undersøkes og som presser ressurssituasjonen i politidistriktene.

Økt spenning har også skjerpet grenseovervåkingen på den norsk-russiske grensen, ifølge rapporten.

Nytt nederlag for regjeringen

Saken har engasjert stort. Også Politiforum har omtalt dette.

NRK kan nå erfare at det er politisk flertall for å presse regjeringen til handling.

– Dette er en klar marsjordre. Det overrasker meg egentlig at Arbeiderpartiet bruker så mye krefter på å motsette seg fagkunnskap, sier forslagsstiller og justispolitisk talsperson i Høyre, Mari Holm Lønseth.

– Det er ingen tvil om at de trenger en dytt. Norge kan ikke la være å benytte seg av denne kjempegode prisen.

Lønseth viser til avtalen fra 2017, som sikret Norge en såkalt opsjon på tre til helikoptre til samme pris.

Allerede i 2023 ble det anbefalt at disse skulle plasseres i Vestland, Trøndelag og Troms.

Likevel bestilte altså regjeringen den nye utredningen fra Politidirektoratet, tross politiets tydelige advarsler om at fristen for opsjonen var i ferd med å gå ut.

– Problemene helikopterkapasiteten skal løse er de samme som ble identifisert i 2023.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har imidlertid gjort problemene mer alvorlige, slår den ferske rapporten fast.

Senterpartiet: – Sier en ting og gjør noe annet

Stortingsforslaget er signert Høyre og regjeringens tidligere samarbeidspartner.

– De sier én ting og tilsynelatende gjør noe annet. Sånn er ikke vi, sier Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen.

Han undrer seg over at Ap er så tydelig på at de «opprinnelig» ønsket seg styrking av helikopterberedskapen, men ikke stemmer for forslagene som sørger for nye helikoptre.

– Men det hjelper jo ikke all den tid de ikke støtter forslaget. Så enten er de for det, eller så er de mot det, mener Berntzen.

Det er ikke første gang regjeringen blir motarbeidet av sin tidligere budsjettpartner. Det er kun noen dager siden opposisjonen overkjørte Ap for å redde flyruter i distriktene.

Dårlig erfaring med hastevedtak

Frps opprinnelige forslag om å gå til innkjøp av tre nye politihelikoptre, fikk ikke flertall i komiteen.

– Men vi støtter alle forsøk på å få fortgang i saken, opplyser Jon Helgheim.

– Vi har ikke tid til å sitte og vente, og håpe på at regjeringen i siste liten skal komme tilbake til Stortinget med noe. For det har vi dårlig erfaring med. De gjemmer seg hele tiden bak nye utredninger, og er helt handlingslammet, tordner han.

NRK erfarer at også KrF vil støtte forslaget om å presse regjeringen.

Arbeiderpartiet: – Feilslått kritikk

Vestland-representant June Trengereid Gruer er enig i at god helikopterberedskap er viktig.

Samtidig mener hun at det er feil å ta opp saken i Stortinget på denne måten.

– Jeg syns kritikken er feilslått. Vi har vært tydelige på at vi skal ta en vurdering før opsjonen løper ut, svarer Gruer.

Gruer viser til Stortingets mye omdiskuterte dieselvedtak som ble hastevedtatt før påske, men som finansminister Jens Stoltenberg hevdet var ulovlig.

– Dette er jo snakk om milliardinvesteringer. Vi må se på hva Norge som helhet trenger, uten å se alt med skylapper på slik opposisjonen har en tendens til å gjøre.

Også statssekretær Joakim Øren svarer at kostnadsspørsmålet må tas i neste års statsbudsjett.

– Den nye sikkerhetssituasjonen krever at vi nøye vurderer hvilke grep som bidrar mest til bedre sikkerhet og beredskap i Norge. Beslutningen bør derfor tas i forbindelse med ordinære budsjettprosesser så vi kan vurdere de ulike behovene opp mot hverandre.

Politiet i vest: – Spent på om det blir noe av

Et politihelikopter stasjonert vest i landet har vært påpekt som den desidert mest lønnsomme geografiske plasseringen, av de tre som ble foreslått i Politidirektoratets kvalitetssikring fra 2024.

Dette blir også gjentatt i den siste rapporten.

Politimester i Vest, Ane Kvaal har registrert den siste utviklingen i saken. Men jubelen lar vente på seg.

– Vi avventer endelig beslutning. Jeg vil ikke foregripe hva endelig beslutning blir, og vi er selvsagt spent på om dette blir noe av, sier hun.                     

Politiet har vært tydelige på at et politihelikopter i vest vil gjøre at man kan komme raskere frem til andre steder i landet, med både politifolk og utstyr.

– Politiets helikoptre er en helt sentral ressurs i det norske totalforsvaret, gjennom luftbåren overvåking, transport, søkskapasitet, og støtte til ledelse og samband.