Norge åpner for asylmottak i utlandet

På et møte i Europarådet i Strasbourg, flagger justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) Norges nye linje i to kontroversielle saker:

– Norge åpner for å vurdere asylmottak i utlandet. Det gjelder både søknader om opphold og retursentre.

– Norge støtter et initiativ fra Danmark om å gi et politisk signal til Menneskerettsdomstolen. Sammen med resten av Norden, mener regjeringen at for mange kriminelle utlendinger blir vernet.

Mottak i utlandet

Astri Aas-Hansen sier nå et regjeringen har en ny holdning til asylmottak i utlandet:

– Ja, vi er åpne for å vurdere det. Vi mener at når vi ser på de utfordringene som en står i, så har det gjennom flere år nå vært veldig mange som kommer til Europa som ikke har grunnlag for å få opphold. Samtidig så har det vært et stort antall asylsøkere, og dette utfordrer både asyl og innvandringssystemet. Og det utfordrer velferdssystemene.

Vil ikke dette stride med asylretten og FNs flyktningkonvensjon?

– Vi går ikke inn for å endre FNs flyktningkonvensjon. Men vi må ta inn over oss hvordan situasjonen er nå i Europa og i Norge. Og vi må være tydelig på at vi skal ha kontroll på grensene. Vi skal føre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk.

Hun fortsetter:

– Vi kan ikke ha et regelverk som er mye mer lempelig i Norge enn i de andre nordiske og europeiske landene. Der risikerer vi at det kommer mange illegale migranter til Norge, og det ønsker vi ikke.

Menneskerettsdomstolen

Norge slutter seg til en uttalelse levert av Danmark i Europarådet onsdag. Forslaget oppfattes som et politisk signal om ta Menneskerettsdomstolen i større grad dømmer slik at kriminelle utledninger kan bli utvist.

– Norge støtter sammen med flere nordiske land det danske initiativet, hvor det går tydelig fram at vi har dyp respekt og støtter opp under både Europakonvensjonen, Menneskerettsdomstolen og Europarådet. Så ser vi samtidig at det er utfordringer i Europa nå knyttet til migrasjon, sånn som for eksempel utvisning av utlendinger som begår alvorlig kriminalitet, sier Aas-Hansen.

– Det handler ikke om å utfordre domstolens uavhengighet. Det handler om å se på det nasjonale handlingsrommet og hvordan man balanserer hensynet til individet på den ene side mot hensynet til trygghet og sikkerhet for nasjonen på den andre, sier Aas-Hansen.

– For å ha det klart: Norge håper nå at dette fører til flere dommer i Menneskerettsdomstolen hvor man ikke verner kriminelle utlendinger lenger?

– Ja, vi mener jo tydelig at vi skal kunne ta disse avgjørelsene i nasjonal rett, og at det skal være innenfor det handlingsrommet som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir oss. Og det betyr da at vi ikke skal risikere overprøvinger i tilfeller hvor vi mener at det er helt klart sånn at samfunnets trygghet og sikkerhet må være det som får avgjørende vekt.

Hun fortsetter:

– Vi er tydelige på at det må være et nasjonalt handlingsrom der, sier Aas-Hansen

Sendte brev

Prosessen skjøt fart i mai. Da sendte blant andre Danmarks statsminister Mette Frederiksen brev.

Brevet ble sendt sammen med Italias Giorgia Meloni og åtte andre europeiske statsledere.

De tok til orde for at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) måtte revideres eller tolkes om.

Landene ville ha mer kontroll selv. Blant annet større mulighet til å utvise folk.

Regjeringen fikk kritikk for ikke å støtte brevet. Nå er Norge med:

– Den teksten som ligger her nå er noe helt annet enn det som kom i våres, og fra norsk side så har vi som sagt vært inne og jobbet med den teksten, sier justisministeren.

Danmarks uttalte mål er at dommer fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg endres med den nye linjen. Dommene bygger på Menneskerettskonvensjonen. I flere dommer har landene til nå ikke fått medhold i å utvise kriminelle utlendinger.

Astri Aas-Hansen oppsummer Norges linje slik:

– Det vi tar opp er både knyttet til utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet. Det er også en type massemigrasjon hvor en antar at det er statlige aktører som står bak. Også andre spørsmål på migrasjonsfeltet som en ser nå, og som en mener at vi må ta det innover oss, også inn mot Europarådet og Europa.