Norge åpnet for tredoblet amerikansk nærvær – så kom Trump

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal i dag redegjøre for Stortinget om Ukraina. Da gjør han det mot et bakteppe hvor Norges viktigste allierte gjennom 80 år ikke er til å kjenne igjen:

USA stemmer sammen med Russland i FN, president Trump skjeller ut Ukrainas leder for åpen scene og eksperter mener Norge må se seg om etter nye allierte.

Men vel vitende om at Trump igjen kunne bli USAs president valgte Norge i fjor å styrke det militære samarbeidet med USA:

• Antallet såkalte omforente områder i Norge som USA kan bruke militært, ble økt fra fire til tolv.
• Amerikanske styrker får dermed uhindret tilgang og rett til bruk av militære områder på norsk jord.
• Avtalen fikk bred tilslutning – bare to partier sa nei.
• Danmark skulle godkjenne avtalen i fjor samtidig med Finland og Norge. Men saken er utsatt flere ganger, og saken er blitt svært omstridt.

«Styrke norsk sikkerhet»

Helt siden 1949 har Norge sagt at landet ikke tillater utenlandske makter å sette opp militære baser innenfor våre landegrenser.

Den såkalte baseerklæringen så dagens lys under statsminister Einar Gerhardsens (Ap) regjering. Erklæringen ble gitt etter at Sovjetunionen hadde gitt uttrykk for bekymring for norsk tilknytning til NATO.

Men Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for tre år siden har satt politikken om å si nei til utenlandske baser i Norge under press.

At Sverige og Finland har blitt medlemmer av NATO, har også påvirket den politiske debatten her hjemme.

Så sent som i mai i fjor stemte Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, KrF og MDG for avtalen som altså åpner for økt amerikanske nærvær.

– Nye omforente områder vil bidra til å styrke forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA, sa daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) da vedtaket var klart.

– Må sies opp

Stortingsflertallet mener avtalen ikke bryter med den norske basepolitikken fra 1949. Men både Rødt og SV mener avtalen må skrotes.

Det gjorde de også i 2022, da amerikanerne fikk ja til de første fire av de såkalte omforente områdene, nemlig Rygge, Evenes, Ramsund og Sola.

– Stadig flere ser at USA nå utgjør en sikkerhetsutfordring for Norge. Det er svært uklokt å gi Trump nøklene til 12 militærbaser på norsk jord, sier Rødts Bjørnar Moxnes.

– Signalene fra Trump er at USA i økende grad vil ta seg til rette. Det øker risikoen med å ha USA-basene. SV mener avtalen må sies opp, sier SVs Ingrid Fiskaa.

I 2022 stemte også MDG imot avtalen i påvente av en utredning av konsekvensene ved et dansk og svensk NATO-medlemskap. Men i fjor snudde partiet og stemte for utvidelsen med åtte nye områder.

Nå kan det bli enda en kursendring i MDG. For til vårens landsmøte foreligger det et konkret forslag om å skrote avtalen og si nei til økt amerikansk nærvær.

Men partileder Arild Hermstad forsvarer dagens posisjon og håper MDGs politikk vil ligge fast.

– Europa er i krig, og USAs sikkerhetsgaranti er fortsatt grunnmuren i det norske forsvaret. Å sende et signal til Trump om at amerikanske styrker ikke lenger er velkomne, og dermed så tvil om vår rolle i NATO, ville være svært uklokt, sier Hermstad til NRK.

Han erkjenner at USAs utenrikspolitikk er i endring under Trump.

– Derfor er det ansvarlig av Norge å sikre flere bein å stå på. Vi må gjøre alt vi kan for å opprettholde norsk sikkerhet innenfor NATO, og samtidig satse på økt europeisk sikkerhetssamarbeid.

«Prekær situasjon»

Forsker og direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt mener de nye signalene fra USA gjør situasjonen prekær for Norge.

Han mener at vi må knytte oss tettere til andre allierte enn USA.

– Sikkerheten er jo det aller viktigste. Hvem skal være våre allierte? USA har vært vår viktigste allierte. Det vil de ikke være lenger. Det sier de rett ut. USA er på vei ut av Europa, sa Neumann nylig til NRK.

– De vil ha noe tilstedeværelse, men vi må finne oss bedre allierte enn USA. Hvem kan det være? Det er bare to muligheter: EU og Storbritannia, legger han til.

USA vil totalt, hvis avtalene også med Danmark, Sverige og Finland kommer i boks, disponere 47 baser i Norden, 15 av dem på Nordkalotten.

I Danmark var den nye avtalen omstridt allerede før Trump ble valgt. Enklere ble det ikke å få den vedtatt etter Trumps gjentatte trusler om å «overta» Grønland fra Danmark.

Storavisene Jyllands-Posten og Ekstra Bladet varsler nå sterk skepsis mot avtalen. Og i det politiske miljøet har Enhedslisten på ytre venstre fått følge av flere andre partier i sin motstand.

Da Rødts Bjørnar Moxnes utfordret utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om forsvarsavtalen med USA, fikk han til svar at regjeringen ikke akter å endre på den.

– Vi vil snarere jobbe for at USA skal være mer til stede og ikke mindre til stede. Vi har jo lang erfaring med at amerikanske presidenter kommer og går, men det langvarige forholdet skal vi ta vare på, sa Eide.

Han avviste at forsvarsavtalen åpner for amerikanske baser i Norge, og sa at det i stedet er snakk om «forhåndsavtalte rettigheter på helt definerte områder hvor USA trenger tilgang i tilfelle krise og krig, og også før krise og krig har inntrådt.»

«Vår viktigste sikkerhetsgaranti»

Ingen av de seks partiene i Norge som stemte for avtalen, sier de ville stemt annerledes i dag.

Tvert imot vil flere av partiene gå enda lenger. Frp vedtok på landsmøtet for to år siden å skrote hele baseavtalen fra 1949. Og til helgen vil Venstres landsmøte trolig gå inn for det samme og åpne for for permanente utenlandske baser på norsk jord.

– Fast tilstedeværelse av Nato-allierte i Norge vil bli viktig for å bidra til vår sikkerhet, spesielt nå når våre nordiske venner har gått inn i Nato, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

– Frp ville stemt på samme måte, uavhengig av hvem som er president i USA. USA er vår viktigste allierte, og vår politikk ligger fast, sier Frps Morten Wold.

Heller ikke Høyre og KrF mener det er grunn til å gjøre om på avtalen med USA, selv om det er Trump som nå styrer landet.

– De tolv omforente områdene er en sikkerhetspolitisk investering både i Norges og USAs interesse, uavhengig av Trump, sier Høyres Hårek Elvenes.

– USA utgjør gjennom Nato vår viktigste sikkerhetsgaranti. Det vil de gjøre fremover også. De omforente områdene er av stor betydning for rask støtte fra USA, sier KrF-leder Dag Inge Ulstein.

Senterpartiets Bengt Fasteraune sier Norge bør fortsette og jobbe for et godt sikkerhetssamarbeid med USA.

– Tilleggsavtalen (SDCA) bekrefter at USA fremdeles forplikter seg til å bidra til norsk sikkerhet, sier han. Også Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson Nils-Ole Foshaug forsvarer avtalen og sier den bidrar til å styrke Norges forsvarsevne så vel som samarbeidet med USA og nordiske naboland.