En blå vestavind ble stanset i storbyene. Den nye koalisjonen bør ikke ignorere misnøyevelgerne som ikke stemte på dem.
Mathias Fischer
Daglig leder Initiativ Vest
Publisert: Publisert:
For mindre enn 30 minutter siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Norge er rødt,
kysten er blå,
misnøyen vokser,
så hva gjør Støre nå?
Det er et nesten sammenhengende blått belte fra Hvaler i Østfold, inn Oslofjorden, vestover på Sørlandet, nordover på hver holme og skjær på vestlandskysten, opp til Trøndelag.
Hvis bare folk med naust hadde stemmerett, ville det blitt walkover for høyresiden. Den blå kysten er ingen myte.
Men hele landet ble vesentlig blåere ved dette valget. Nasjonalt gikk borgerlig side frem med seks prosentpoeng. De to store trendene var at Senterpartiet faller og Frp vokser. Bytteforholdet ikke er én til én (Frp tar også mange Høyre-velgere), men vi ser at alle steder Vedum gjorde det godt i 2021, stiger borgerlig side nesten tilsvarende som Sps faller. Borgerlig side går frem 13 prosentpoeng i Finnmark, 11 i Hedmark og 10 i Nord-Trøndelag. Alle har fremdeles rødgrønt flertall, men det har krympet kraftig.
Hvis stemmeretten var forbeholdt folk med kjøttkaker på tallerkenen, ville flyttebilen allerede vært på vei fra Inkognitogata til Ris.
Men den røde redningen kom i byene. I Oslo, Bergen og Stavanger er det nesten ingen bevegelse mellom blokkene.
Det som vippet valget til slutt, var kanskje lillavelgerne som står mellom Ap og Høyre, over hele landet og særlig i byene. Men det som gjorde valget spennende, var misnøyevelgere som i mindre grad bryr seg om høyre-venstre-aksen.
Skal den nye tuttifruttikoalisjonen ha håp om gjenvalg, må den prøve å skrape blåfargen av kysten, vinne tilbake misfornøyde velgere i distriktene og holde stand i byene. Det blir ikke lett.
Med Rødt, SV og MDG har Støre tre partnere med en urban profil.
Jeg tror ikke du vinner en eneste velger i Austevoll på å kaste Airbnb ut av oljefondet eller innføre nasjonalt månedskort på kollektivtrafikk.
Arbeiderpartiet selv opplever nok at de vant valget på å stramme slipsknuten og binde seg til EØS-masten. Og de styres fremdeles av en statsminister, finansminister og utenriksminister fra Oslo vest, samt to nestledere fra Oslo og Akershus. Ser du på hvem som kom inn for Arbeiderpartiet på Vestlandet, ser du mange bypolitikere og ingen med industribakgrunn.
Disse fire partiene skal danne flertall med Senterpartiet, som enn så lenge har Innlandet-Vedum som partileder, og som går lengst i å åpne for å stikke kjepper i hjulene for rødgrønn side ved å samarbeide med borgerlige partier.
Utfordringene står i kø.
En av de første prøvelsene blir det kommende fallet i olje- og gassaktivitet. Effekten av oljeskattepakken avtar, og fra neste år tømmes ordrebøkene til leverandørindustrien.
Hva blir Ap-regjeringens svar til de ansatte hos Aibel i Haugesund og Aker på Stord?
De er mer opptatt av olje enn av Oljefondet.
En annen test blir skattepolitikken. Arbeiderpartiet (som vil ha skattenivået som i dag) vil ha skatteforlik med Høyre (som vil ha skattene ned) og samtidig lage statsbudsjett med Rødt, SV og MDG (som vil ha skattenivået opp).
Så kommer prosessen med Nasjonal transportplan, der Distrikts-Norge vil rope etter veier som deler av tuttifruttikoalisjonen er motstandere av, og byene vil kreve bybane, T-bane og jernbane.
Les også
Gruppetenkning, gubber og generativ AI
By/land-dimensjonen går tvers igjen mange av disse sakene, og venstresiden tåler ikke å miste flere frustrerte velgere langs kysten.
Det vil ikke være en trygg løsning å håpe på at valgresultatet kan gjenta seg. En bystrategi kler ikke Arbeiderpartiet og er veldig sårbar. I både Bergen og Stavanger gikk Høyre ned mer enn landssnittet. Det kommer til å være høyt prioritert for dem å vokse i byene.
Jonas Gahr Støre liker å gjenta det gamle slagordet om by og land, hand i hand. Men akkurat nå har han flest partnere i byene og størst utfordringer ute i landet.
Han kan komme til å savne Trygve Slagsvold Vedum som distrikts-whisperer i regjeringskonferansene.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.