Norge kan unngå EUs stål-toll: – Veldig gledelig

Norsk stålindustri kunne tirsdag trekke et foreløpig lettelsens sukk.

Da ble det kjent at EU-kommisjonen vil innføre 50 prosent toll på all importert stål over 18,3 millioner tonn i året – men at det vil ikke gjelde for Norge.

– Det er både viktig og betryggende, kommenterer utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en e-post til NRK.

«I lys av den nære og unike integreringen i EUs indre marked, og i henhold til EØS-avtalen, vil ikke eksport fra Norge, Island og Liechtenstein bli ilagt tollkvoter eller -satser,» skriver EU-kommisjonen i en pressemelding.

Foreløpig er dette bare et forslag. Det er opp til Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union å vedta det. Det må også behandles av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

EU jobber også med et forslag om toll på såkalte ferrolegeringer, som brukes i stålproduksjon. Norge jobber for å også få unntak fra dette.

Lettet industri

– Det er veldig gledelig og viktig, sier Harald Solberg, sjef i Norsk industri i NHO, til NRK om EU-kommisjonens forslag.

Han forteller at EU er Norges viktigste eksportmarked, men at EØS-avtalen ikke automatisk sikrer Norge fra tiltak som EU innfører for å beskytte industrien sin.

– Det er viktig fra industriens side nå å jobbe tett med norske myndigheter for å sikre at dette faktisk blir utfallet når reglene er ferdigforhandlet i løpet av høsten, sier Solberg om unntaket fra de nye tollsatsene.

Utenriksminister Espen Barth Eide sier at Norge vil fortsette den nære kontakten med EU om saken.

Men Solberg kan ikke senke skuldrene helt ennå.

– Det at vi får unntak her, gir ingen garanti for unntak på andre områder, sier han.

– Men det er samtidig en viktig erkjennelse av Norges rolle og Norges viktighet i den strategiske verdikjeden i Europa.

For mye stål

Årsaken til de nye tollsatsene er blant annet at verden produserer mer stål enn nødvendig, ifølge EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

– Global overproduksjon skader industrien vår. Jeg ber Rådet og Parlamentet om å handle raskt, sier hun i pressemeldingen.

I tillegg til å beskytte industrien og jobber i EU, er målet også at tollen skal gi mindre karbonutslipp.

EU-kommisjonen vil at den skal erstatte en eksisterende ordning som utløper i 2026. Den ga opprinnelig 25 prosent toll på stålimport over en viss kvote.

Det vil si at tollsatsen dobles.

Mange jobber har forsvunnet

Grepet er drastisk, men ikke overraskende, mener analytiker Varg Folkman ved European Policy Centre (EPC).

– Den europeiske stålindustrien har vært i krise i mange år, sier Folkman til NRK.

Ifølge EU har rundt 100.000 jobber forsvunnet fra stålindustrien siden 2007.

EU har vært under et stort press på å få på plass en permanent ordning for å bedre situasjonen, ifølge Folkman:

– Produksjonen av stål internasjonalt er mye høyere enn forbruket. Det er ekstremt mye billig stål å få tak i der ute.

Årsaken er blant annet at Kina gir store subsidier til sin industri, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD.

Folkman påpeker at USA allerede har innført nye tollsatser på stål.

– Man kommer antakeligvis til å se flere land trekke opp tollmurene for å beskytte seg mot dette – og på andre områder der det også er overproduksjon.

Frykter britisk stålkrise

I fjor importerte EU 38,9 millioner tonn stål, ifølge USAs handelsdepartement. Det gjør blokken til verdens største stålimportør.

De siste årene har Norge eksportert drøyt 1 million tonn jern og stål til EU, ifølge tall fra Norsk Industri.

EU-land kjøper mest stål fra Tyrkia, India, Kina og Russland. Men også Ukraina og Storbritannia er viktige handelspartnere.

EU-kommisjonen sier at de vil ta hensyn til land som Ukraina, som «står overfor en ekstraordinær og umiddelbar sikkerhetssituasjon» når de fastsetter tollsatsene og kvotene.

Men i Storbritannia, hvor 80 prosent av ståleksporten går til EU, har industrien allerede slått alarm.

– Dette er kanskje den største krisen som britisk stålindustri noen gang har stått overfor, sa Gareth Stace, sjef for næringslivsorganisasjonen UK Steel, til The Financial Times.

– Regjeringen må gjøre alt de kan for å bruke handelsforbindelsene våre med EU for å sikre britiske kvoter. Ellers kan vi stå overfor en katastrofe.

Analytiker Varg Folkman i EPC forteller at tollmurer og beskyttelsestiltak i verdenshandelen kan få flere negative konsekvenser.

– Vi beveger oss i en mer lukka retning i økonomien, sier Folkman.

Han forteller at når ett land innfører handelsbarrierer, så kan det få andre land til å følge etter.

– Så har man det gående ved at flere land ser seg nødt til å stenge sitt eget marked for å beskytte seg. Det er en negativ nedadgående spiral som kan få ganske kraftige økonomiske konsekvenser.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: