Norge må øke støtten til Ukraina drastisk

2 months ago 16


Kortversjonen

  • Norge må øke støtten til Ukraina til 200 milliarder kroner.
  • Bortfall av USAs støtte tvinger Europa til å handle resolutt.
  • Støtten skal dekke militære og sivile behov.
  • Norge har ressursene og må handle raskt for å støtte demokratiet.
KRONIKKFORFATTERE:

Jørn Sund-Henriksen
Erlend Bollman Bjørtvedt
Jan Ottesen
Bjørn Johan Berger
Roger Schjerva
Arnfinn Løvoll-Nordbø
Egil Kvaleberg

For Norsk-ukrainsk venneforening

Når statsminister Jonas Gahr Støre møter Stortinget på torsdag, må politikerne bli enige om en drastisk økning i støtten til Ukraina.

Bortfallet av USAs støtte til Ukrainas forsvarskamp stiller Europa overfor et avgjørende vendepunkt.

Små land risikerer en verdensorden hvor stormakter deler kontinenter mellom seg og tillater aggresjon mot naboland.

Norge og andre små stater står nå uten en stormaktsgaranti for demokrati og menneskerettigheter.

Sammen må vi forsvare vår frihet mot totalitære stater.

Bare europeisk samhold og resolutt handling kan nå sikre vårt demokratiske styresett. Og det er ikke umulig:

Europa har bidratt mer enn USA til Ukrainas forsvarskamp. Vi har verdens beste industri og verdens nest største økonomi.

Ukraina viser stor motstandskraft med en livskraftig våpenproduksjon. Russland står svakt økonomisk og har problemer med å forsyne fronten.

Bortfall av støtte fra USA må møtes med økt støtte til innkjøp av forsvarsmateriell til Ukraina, økt støtte til ukrainsk og europeisk våpenproduksjon og økt sivil bistand til Ukraina.

Norge har ressursene til å kunne bidra og gjøre en forskjell.

Den norske bistanden til Ukraina må økes til et nytt nivå og årets støtte bør løftets til minst 200 milliarder kroner.

Dette må komme som en fullmakt til regjeringen slik at Ukrainas behov fort kan møtes. De ukrainske behovene overgår bistanden som gis.

Dette er en billig forsikring: Utredninger fra Tyskland og Sverige viser at det blir langt mer kostbart hvis Russland seirer.

Staten brukte 233 milliarder kroner på nedstengninger og andre tiltak under Covid-19-pandemien.

Vi foreslår å bruke en tilsvarende sum på å forsvare vårt liberale levesett.

 Javad Parsa / NTBUTFORDRER STØRE: – Norge har ikke råd til å observere passivt at små land i Europa undertvinges viljen til aggressive stormakter som Russland. Foto: Javad Parsa / NTB

Ved en fullmaktsbevilgning er det ikke nødvendig å detaljert budsjettere konkrete programmer og prosjekter som skal igangsettes.

Da Stortinget mer enn doblet Ukraina-rammen høsten 2024, hadde regjeringen ingen utfordringer med å bruke pengene.

Europa og Ukraina samordner den sivile og militære bistanden, hvor det hele tiden meldes inn behov fra ukrainsk side.

Utover de kjente, akutte behovene for ammunisjon til 155 mm artilleri, luftvern og ulike våpen, må nå tidligere amerikansk bistand øyeblikkelig kompenseres av europeiske land:

80 milliarder kroner årlig bortfall av militær støtte fra USA.

65 milliarder kroner årlig bortfall av bevilgninger gjennom USAid.

15 milliarder kroner årlig bortfall av annen støtte fra USA til løpende gjenoppbygging, sikring av energiforsyning, atomsikkerhet, demningsvern, grensekontroll, politi med mer.

En ramme eller fullmaktsbevilgning vil sikre at Norge raskt kan bidra til det europeiske forsvaret av demokrati og menneskerettigheter i møte med den russiske trusselen mot mindre stater som Norge.

Det vil også gi et viktig signal til Ukraina om at de ikke står alene.

Bør Norge øke støtten til Ukraina til 200 milliarder? aJa, det har vi økonomiske muskler tilbNei, vi bidrar godt nok alleredecUsikker, men håper inderlig på fred

For Norges del må vi umiddelbart sikre:

• Finansiering av utvikling og produksjon i Ukrainas egen forsvarsindustri.

• Behov for stadig finansiering og deltakelse i britiske, danske og tsjekkiske flernasjonale fond for anskaffelser av militært materiell.

• Norsk våpenproduksjon har nådd sin kapasitetsgrense, og må utvides. Dette avhenger av langsiktige, offentlige kjøpsavtaler med bedriftene.

• Underfinansiering av tapsavsetningen i Ukraina-ordningen under Eksportfinans. Denne bør straks økes fra 130 mill kroner til 1 milliard kroner for å muliggjøre lån og garantier for norsk-ukrainske industriprosjekter.

• Norge bør også, i likhet med europeiske land, vurdere å utvide sin bistand til også å inkludere kort- eller langsiktige lån, ikke minst øyeblikkelige kreditter eller bro-lån.

• Øyeblikkelig behov for finansiering av sivil sektor, anti-korrupsjonsarbeid og uavhengige medier i Ukraina. Her kan Norge påta seg en betydelig rolle som forsvarer av små staters sivile motstandskraft mot korrupsjon og oligarki.

Norge har ikke råd til å observere passivt at små land i Europa undertvinges viljen til aggressive stormakter som Russland.

Vi har ressursene og det er stort behov for handling, vi har ingen tid å miste.

La 2025 bli året hvor Norge og Europa for alvor gjør ord til handling.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article