Norge strammer inn: Ukrainske menn får ikke kollektiv beskyttelse

4 hours ago 6

Norge gir ikke lenger kollektiv beskyttelse til ukrainske menn mellom 18 og 60 år, de må nå søke asyl individuelt.
Justisminister Astri Aas-Hansen mener færre menn bør forlate Ukraina.
Regelendringen har møtt mye kritikk fra flere organisasjoner.
Ukraina tillater menn under 22 år å reise ut av landet for utdanning og arbeid.

Regjeringen vedtok i dag at det ikke lenger vil bli gitt kollektiv beskyttelse til ukrainske menn mellom 18 og 60 år som kommer til Norge.

Det betyr at de mister retten til opphold basert på gruppetilhørighet.

Fra nå av må de søke asyl etter ordinære regler.

– Norge har allerede mottatt flest ukrainere i Norden. Kommuner melder om press på tjenestetilbudet og mangel på boliger. Vi strammer derfor inn, skriver justisminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

– Den primære begrunnelsen er å redusere ankomstnivået, særlig av menn, sier hun til VG.

Regjeringen mener at Ukraina er tjent med at færre forlater landet, slik at de kan bidra i krigen og holde det ukrainske samfunnet i gang.

– En rapport fra det ukrainske forsvaret viser at 200.000 soldater er ureglementert fraværende og at 2.000.000 har unndratt seg tjeneste, sier Aas-Hansen til VG.

Møtte motstand

Regelendringene møtte mye kritikk under høringsrunden.

Å frata unge menns mulighet til kollektiv beskyttelse bryter med Ukrainas egne ønsker, påpeker blant annet Foreningen Ukrainsk informasjons- og rettighetsplattform.

– Ukraina bestemmer selv hvilke regler de skal ha for hvem som mobiliseres til forsvaret og hvem som får forlate landet, svarer justisministeren.

– Hvem som gis kollektiv beskyttelse i Norge, er imidlertid opp til norske myndigheter å bestemme, sier Aas-Hansen til VG.

Dette ble også kritisert:

Likestillings- og diskrimineringsombudet påpekte at forslaget innebærer en forskjellsbehandling av menn i alderen 18–22 år, både sammenlignet med kvinner i samme aldersgruppe og menn over 60 år. Ingen av gruppene er mobiliseringspliktig. De to sistnevnte får kollektiv beskyttelse.
Mangfoldsdirektoratet (IMDI) mente at det skaper en utfordring i bosettingsarbeidet og lengre ventetid på asylmottak når familiemedlemmene søker om opphold på ulikt grunnlag: Noen på ordinært asyl, andre på kollektiv beskyttelse.
Mira-senteret var bekymret for at flere familier vil bli separert – og minner om barnas beste. De mener det bør gjøres unntak for menn som har mindreårige barn i Norge.
Norge er blant de første landene som aktivt vurderer å utelukke menn i vernepliktig alder. EU-land har fortsatt kollektiv beskyttelse.

Kom før vedtaket

På et asylmottak utenfor Hamar møter VG en ung mann som ville blitt rammet om han hadde kommet i dag, og ikke for to måneder siden.

Bodhan Trohimchuck (22) er glad regelendringene ikke har tilbakevirkende kraft.

Han forlot hjemlandet sitt i januar – for å skape en fremtid i Norge.

– Svikter du ikke fedrelandet ved å reise ut?

– De på min alder bør få velge om de tar utdanning, eller verver seg. De fleste av mine kamerater valgte å verve seg. De er nå døde. Jeg tenker at alle fornuftige mennesker er mot krig. Det bør være proffe soldater som kjemper.

Snaue to måneder har gått siden han kom fra industribyen Kryvyj Rih i det sentrale Ukraina. Bussen tok ham til Polen, fergen til Sverige og derfra gikk det en ny buss til Råde i Østfold.

Lite visste han at Norge noen måneder etter ankomst ville nekte unge menn kollektiv beskyttelse. Han reiste til Norge med Ukrainas velsignelse.

Andre regler i Ukraina

Siden invasjonen i 2022 har menn mellom 18 og 60 år hatt forbud mot å forlate Ukraina.

Men 26. august i fjor kunngjorde statsminister Julia Svyrydenko en endring for de yngste:

Menn i alderen 18 til 22 år kunne nå reise fra landet.

Julia Svyrydenko

Målet med grepet var å gi unge ukrainere bedre muligheter for kvalitetsstudier, praksisplasser og lovlig arbeid i utlandet, slik at de senere kan bruke erfaringene de har fått til utvikling av hjemlandet.

– Vi ønsker at ukrainere skal opprettholde båndene med Ukraina så mye som mulig, sa den ukrainske statsministeren.

Slik har beskyttelsen fungert:

11. mars 2022 innførte Norge midlertidig kollektiv beskyttelse (utlendingsloven § 34) for ukrainske borgere bosatt i Ukraina før invasjonen 24. februar 2022. Ordningen brukes i en massefluktsituasjon. Det betød at ukrainerne fikk rask behandling og avlastet asylsystemet. Flyktningene fikk oppholdstillatelse ett år av gangen, rett til arbeid og helsehjelp, barnehage og skole og et introduksjonsprogram som inneholdt norskopplæring.

Desember 2023: Ukrainere med kollektiv beskyttelse fikk ikke lenger reise frem og tilbake mellom Norge og Ukraina om de ikke har legitimt formål som f.eks. alvorlig sykdom.

Mars 2024: Ukrainere som også hadde statsborgerskap i et trygt land (dobbel statsborgerskap), fikk som hovedregel ikke forlenget oppholdstillatelsen i Norge.

September 2024: Ukrainere som kom fra områder som anses som trygge, fikk ikke lenger kollektiv beskyttelse. De må søke vanlig asyl. UDI kan også henvise ukrainere til tryggere områder i Ukraina.

Mars 2026: Ukrainske menn i militær alder (18–60 år) som ankommer Norge, skal ikke lenger få kollektiv beskyttelse. De må i stedet søke vanlig asyl.

Vil ikke bruke våpen

Bodhan var en av de 397 ukrainske mennene som søkte beskyttelse i Norge i januar. Første halvår i fjor kom det i snitt under halvparten så mange hver måned.

På asylmottaket utenfor Hamar har han satt seg ned i fellesstuen.

– Det er veldig trist. Jeg kjenner mange som lider under krigen og mener at unge på min alder bør få velge om de vil ta utdanning, eller verve seg, sier han.

Vernepliktig alder i Ukraina er fra 18 år, men unge menn blir som hovedregel ikke mobilisert før de er 25.

Det er en av grunnene til at de yngste mennene får reise ut.

Bodhan har tenkt over hva han vil gjøre om han får en innkalling.

– Det spørs hvilket valg de gir meg, men jeg skal møte opp. Mest av alt kunne jeg tenke meg å bli i Norge og lære norsk, hjelpe flyktninger. Kan jeg hjelpe dem i Ukraina, vil jeg også være glad for det. Men jeg ser mest for meg at jeg blir værende her, eller reiser videre til et annet land, sier han.

– Er det riktig at du og andre unge menn reiser ut, mens dine kamerater må kjempe?

– Da krigen startet, var jeg 18 år. Jeg ville kjempe sammen med vennene mine, men fikk ikke lov fordi jeg var for ung. Så fikk jeg noen helseproblemer med magen og hørte ikke mer fra dem.

Slik fungerer ukrainsk verneplikt:

Da Russland invaderte i februar 2022, innførte Ukraina generell mobilisering som førte til at menn mellom 18 og 60 år ikke fikk forlate landet fordi de kan bli innkalt til militærtjeneste. Hovedregelen er at de kan mobiliseres fra 25 år.

Unntaket har vært fedre med tre barn eller flere, menn med omsorgsansvar for syke eller funksjonshemmede, menn som selv er medisinsk uegnet eller har en funksjonsnedsettelse, menn og studenter med spesielle ordninger.

To millioner ukrainere er etterlyst for å ha unnlatt mobilisering og ytterligere 200 000 soldater er fraværende uten offisiell permisjon, sa Ukrainas forsvarsminister Mykhajlo Fedorov i januar. Mange har rømt til utlandet.

I august 2025 kom justeringen: Menn 18–22 år fikk lov til å reise ut av landet. Tanken er blant annet å la dem utvikle kompetanse i utlandet og gi dem mulighet til å bidra med gjenoppbygging av landet senere. Det ble også gjort for å redusere ulovlig utreise.

Bodhan ser avventende ut av vinduet.

– Her er ro, sier han.

Snø, fjell, utsikt. Han liker seg og er blitt positivt overrasket over nordmenn. De er så snille og uselviske, mener han.

Han var helsearbeider, jobbet med logistikk og har også en utdanning som sveiser.

Hjemme i Ukraina har han en søster som holder på å avslutte videregående. Planen er at hun og moren skal komme til Norge til høsten.

Faren har han ikke så mye kontakt med, han er krigsveteran, driver nå med business og har ikke planer om å forlate landet.

– Jeg er mot enhver krig. Mennesker må kunne snakke sammen, avtale, finne andre løsninger, mener han.

– Mener du at ukrainerne skal legge ned våpnene?

– Nei, jeg mener at vi må forsvare oss når vi blir angrepet, men troen min tillater meg ikke å bruke våpen. Det er ikke så lenge siden jeg ble kristen, Troen og kirken har forandret mye i livet mitt.

– Så andre skal slåss?

– Jeg mener vi burde ha en profesjonell hær. De på min alder bør få velge om de tar utdanning, eller verver seg. Jeg står på menneskehetens side og mener at det ikke burde være krig.

Rgjeringens endring gjelder bare nye søkere. Og noen grupper får unntak:
Mindreårige eller menn over 60, menn som er dokumentert fritatt fra eller åpenbart ute av stand til militærtjeneste, eller personer som evakueres i Medevac-ordningen.
Det gjøres også unntak for menn som alene skal ha omsorgen for medfølgende barn eller barn i Norge.

Ville sikre barna

14 mil unna, i Oslo sentrum, bor en mann som tok et drastisk valg for akkurat fire år siden. 3000 kilometer hadde familien kjørt, da bilen rullet over grensen til Norge.

Også han heter Bodhan. Det var han som kjørte. Med seg i bilen hadde Bodhan Pastukh kona Valeriia og barna Zlata, Veronika og Myron. Minstegutten var ikke mer enn tre måneder.

Barnefamilien var blant de første ukrainske flyktningene som kom til Norge. Med tre små barn fikk Bodhan tillatelse til å forlate landet da landet ble okkupert.

– Barnas sikkerhet, svarer han på spørsmål om hvorfor han dro.

– Jeg skjønte at det var jeg som var ansvarlig for barnas sikkerhet, ikke staten. Ukraina mener at det er viktig å ta vare på barn og alle som hadde tre barn eller flere, fikk lov til å dra.

Nettene kan være søvnløse. Tankene surrer omkring barnas fremtid. At han alltid vil føle seg som en innvandrer har han forsonet seg med. Men ungene ser på Norge som sitt hjemland. Desto lenger de er, desto vanskeligere blir det å reise videre.

Svært få vil hjem

I januar kom den fjerde årlige rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge, utarbeidet av By- og regionsinstituttet NIBR.

Bare 11 prosent av ukrainerne i undersøkelsen sa at de ville returnere så snart krigen tar slutt.

Det er færre menn enn kvinner som ønsket å returnere.

– Er det mange som spør deg hvorfor du ikke er i Ukraina og kriger?

– Egentlig ikke. Alle forstår at krig alltid er vanskelig. Det eksisterer ikke et godt valg. Da jeg dro fra Ukraina, forsto jeg det. Om jeg reiser tilbake til Ukraina, kjemper og dør: Hvem skal ta seg av familien min? Skal kona få eneansvaret for tre barn?

Han oppfatter at Norge sier «Reis tilbake» og ikke vil hjelpe familien hvis han dør. Han tror heller ikke Ukraina klarer å ta ansvar for dem.

– Dette handler ikke bare om meg, det handler om familien. Som enslig hadde jeg tenkt annerledes.

Flere ukrainske menn til Norge

Høsten 2025 økte antallet ukrainske menn kraftig. I oktober kom det 1214 voksne menn. Det første halvåret var snittallet 188.

Til sammen kom det 13 406 ukrainske flyktninger til Norge i fjor. 7454 menn søkte om kollektiv beskyttelse, mot 5952 kvinner.

Bodhan har lært seg norsk, tatt norskeksamener, fått jobb som regnskapsfører i halv stilling og begynt på Universitetet. Kona jobber i barnehage. Og begges foreldre er kommet til landet.

Når barna snakker sammen, er det ofte på norsk.

Familien er i ferd med å bygge opp en fremtid i landet de i fire år bare har hatt midlertidig opphold.

– Vi er i limbo, og barna spør meg ofte: hva vil skje med oss og andre ukrainere? På den ene siden sier myndighetene at vi skal integreres. På den andre siden er signalene at vi skal reise hjem raskest mulig. Det går ikke opp, og fører til at jeg føler meg lite verdsatt.

– Kunne du tenke deg å reise tilbake?

– Jeg vet ikke helt. Mest av alt tenker jeg på barna, hvordan det vil bli for dem om vi reiser tilbake til Ukraina.