Norges Bank har levert Israel-rapport

Norges Bank vil gjennomgå sine rutiner etter kritikk mot Oljefondets Israel-investeringer. – Stor forståelse for at det stilles spørsmål, skriver banken.

Dette bildet er fra Arendalsuka, hvor Oljefondets leder Nicolai Tangen og finansminister Jens Stoltenberg snakket om Oljefondet i turbulente tider. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Saken oppdateres.

Mandag har Norges Bank og Etikkrådet sendt brev til Finansdepartementet om Oljefondets Israel-investeringer.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ba nylig om en slik gjennomgang.

Forespørselen kom etter at Aftenposten omtalte fondets eierskap i selskapet Bet Shemesh. Selskapet driver vedlikehold av israelske fly som brukes i Gaza-konflikten.

Fristen for å svare Stoltenberg var 20. august.

– Norges Bank og Etikkrådet har levert grundige og gode redegjørelser, og tiltakene som nå varsles er viktige for pensjonsfondet, sier finansminister Jens Stoltenberg i en melding.

– Vil alltid være risiko

I sitt brev til Finansdepartementet skriver Norges Bank at situasjonen på Vestbredden og i Gaza blir stadig verre og medfører store menneskelige lidelser.

«Norges Bank har stor forståelse for at det stilles spørsmål ved fondets investeringer i israelske selskaper nå», skriver banken.

Brevet er signert av sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Oljefondets leder Nicolai Tangen.

Per 14. august 2025 hadde fondet investert 19 milliarder kroner i 38 selskaper børsnotert i Israel. Dette var en nedgang på henholdsvis fire milliarder kroner og 23 selskaper fra 30. juni 2025, skriver Norges Bank.

Porteføljen er redusert med seks mindre selskaper siden 11. august, opplyser banken.

Vil gjennomgå rutinene

Sentralbanken har ansvaret for forvaltningen av Oljefondet. Hovedstyret i banken fungerer også som styre for Oljefondet.

«Med en bredt investert global portefølje vil det alltid være risiko for at enkeltinvesteringer kan knyttes til mulige normbrudd», skriver Norges Bank.

Banken mener likevel at det etiske rammeverket for fondet fungerer.

«Norges Bank vurderer at rammeverket over tid har fungert godt», skriver banken.

Samtidig vil Norges Bank gjennomgå rutinene i alle ledd av bankens arbeid med observasjon og utelukkelse, og vurdere tiltak for å ytterligere styrke prosessen for behandling av anbefalinger fra Etikkrådet.

«I tråd med retningslinjene for observasjon og utelukkelse vil vi også vurdere å benytte bankens rett til å formelt anmode Etikkrådet om å vurdere selskaper», skriver Norges Bank.

Vil utelukke seks selskaper

Etikkrådet har også skrevet et brev til Finansdepartementet om saken.

Rådets rolle er å gi anbefalinger til styret i Norges Bank om selskaper som bør utelukkes fra fondet eller settes til observasjon, i tråd med de etiske retningslinjene i fondet.

Etikkrådet omtaler utviklingen både i krigen i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden som dramatisk.

«Normbruddene har blitt mer alvorlige etter 7. oktober 2023, og de er blitt ytterligere forverret i 2025. Etikkrådet har derfor gjennom det siste året skjerpet aktsomhetsforventningene til selskaper med tilknytning til konflikten», skriver Etikkrådet.

«I tråd med dette ga Etikkrådet i juni og starten av juli 2025 råd til Norges Bank om å utelukke ytterligere seks selskaper som anses å bidra til Israels brudd på folkeretten. Disse er ennå ikke offentliggjort», skriver Etikkrådet.

Dette har blitt fulgt opp av Norges Bank. Den 8. august bestemte styret i sentralbanken at seks selskaper med tilknytning til Vestbredden og Gaza vil bli utelukket fra Oljefondet, basert på Etikkrådets anbefalinger.

Før navnene på disse selskapene blir kjent, må forvalterne selge unna aksjene.

«Navnene på disse selskapene, og tilrådningene fra Etikkrådet, vil i tråd med vanlig praksis bli offentliggjort når nedsalget er gjennomført», skriver Norges Bank.

Har sendt info til Etikkrådet

Forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM) har gjort en ny gjennomgang av de israelske selskapene i fondets aksjeportefølje, ifølge Norges Banks brev.

«Det er benyttet offentlig informasjon til å vurdere virksomhetens art, selskapsstyre og ledelse, om selskapet har virksomhet i okkuperte områder eller har finansiert utbygging av bosettinger, kontrakter med israelsk forsvar, og om det har eierskap i selskaper som er utelukket i tråd med retningslinjene for observasjon og utelukkelse», skriver Norges Bank.

Gjennomgangen er til dels bygget på skjønn, skriver banken.

«Omfattende krysseierskap og øvrige forbindelser mellom selskaper øker kompleksiteten i vurderingene. Basert på denne gjennomgangen har NBIM sendt Etikkrådet informasjon om flere israelske selskaper», skriver Norges Bank.

Fondet har i tillegg styrket sine analyseverktøy for risikovurderinger, blant annet ved utvidet bruk av kunstig intelligens.

«I lys av den aktuelle situasjonen har NBIM sendt Etikkrådet ytterligere informasjon om flere internasjonale selskaper», skriver Norges Bank.

Vil bruke mer ressurser

Etikkrådet skriver at det «fortløpende» vil vurdere om ytterligere tiltak innenfor rådets mandat er nødvendige.

Det påker at observasjon og utelukkelse bare er én del av et felles virkemiddelapparat, og at «Etikkrådet og Norges Bank har ulike og utfyllende roller i arbeidet med ansvarlig forvaltning».

Rådet vil også «allokere flere ressurser til å vurdere selskaper med tilknytning til konfliktområder».

Samtidig innrømmer rådet at «det kunne vært mulig å fange opp og vurdere informasjon om enkelte selskaper tidligere og raskere».

Dette er noe rådet nå skal gjennomgå, med sikte på læring og videre utvikling av arbeidet.

«Krigen på Gaza og de omfattende folkerettsbruddene på Vestbredden er svært alvorlige og krever særskilte tiltak. Når normbruddene blir grovere, øker aktsomhetsforventningen til selskapene, og medvirkningsansvaret rekker lenger», skriver Etikkrådet.

Nye grep vil gjøre at Norges Bank og Etikkrådet bedre kan identifisere og følge opp aktuelle saker, mener rådet.

«Etikkrådet kan allikevel ikke gi noen garanti for at det til enhver tid har fanget opp, vurdert og agert på all relevant informasjon», skriver det.

«Den alvorlige og eskalerende situasjonen i konflikten understreker behovet for en helhetlig vurdering av virkemidler for å sikre en rask og koordinert håndtering», skriver rådet.

Varslet grep

Allerede i forrige uke tok Oljefondet flere grep. Fondet varslet at det hadde solgt seg ut av elleve israelske selskaper og avviklet avtalene med tre eksterne forvaltere i Israel.

Fondet var investert i 44 israelske selskaper ved utgangen av juni. Det eide blant annet fortsatt aksjer i Next Vision, som leverer kameraer til bruk i droner og har det israelske forsvaret som kunde.

Fondet bekreftet i forrige uke at det skulle gjennomgå flere selskaper, inkludert Next Vision. Pensjonsselskapet KLP har ekskludert Next Vision fra sine investeringer.

VG/E24 har også omtalt at Oljefondet er tilknyttet Israels krigføring i Gaza blant annet gjennom det amerikanske selskapet Leonardo DRS og dets italienske morselskap Leonardo Spa.