Norges én prosent rikeste har 2.041 milliarder i formue

Eksperter er uenige om konsekvensene av de rikestes formuesvekst.

DOBLET FORMUE: Professor advarer om at økt formueskonsentrasjon kan true samarbeidsklimaet i arbeidslivet. Foto: Javad Parsa / NTB

De én prosent rikeste i Norge har de siste 10 årene doblet ligningsformuen sin.

– Med en vekstrate i formuen på sju prosent dobler du den på ti år. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men når du ser konsekvensene av det, så er det dramatisk, sier professor emeritus Kalle Moene ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

Moene peker på at store formuer gir betydelig beslutningsmakt, særlig når kapitalen er plassert i næringslivet.

– Det er kanskje ikke helt riktig å kalle det en dobling av makt, men det er en veldig kraftig maktøkning til de én prosent rikeste, sier professoren.

Siviløkonom i Civita, Mathilde Fasting, mener utviklingen ikke bør tolkes så dramatisk.

– Skattelistene viser ikke hele bildet på noen måte. Det er mye som skjules bak tallene, sier hun.

Hun mener at debatten ofte tar utgangspunkt i tall som i realiteten ikke sier så mye om reell ulikhet.

– Inntektsulikheten i Norge er relativt stabil og lav i OECD-sammenheng. Vi har mye likhet – og vi har en enorm statlig formue som alle eier, sier Fasting.

Skaper arbeidsplasser

Et Civita-notat fra 2025 viser at i 2023 sto topp én prosent av norske formueseiere for nesten halvparten av arbeidsplassene i norskeide private selskaper. De skapte også flest jobber.

For Fasting er det et argument for hvorfor sterke private eiere er nødvendige.

– Noen må jo eie næringslivet. I Norge er det slik at hvis vi skal ha private eiere, må vi også akseptere at de vil ha formuer på papiret. Formuene deres vil befinne seg i næringsverdier, og når næringslivet går bra, vil verdiene øke, sier hun.

ENDA FLERE RIKE: Mathilde Fasting mener et sterkt næringsliv er viktig for Norges rikdom fremover. Foto: CF-WESENBERG / kolonihaven.no

Er det et problem at så få eiere står for så mange arbeidsplasser og dermed får så mye makt?

– Jeg synes ikke det er et problem. Jeg synes heller at problemet er at det skulle vært enda flere som skulle vært rikere. Det skulle vært mange flere private eiere i næringslivet, mange flere som vil skape nye bedrifter, sier Fasting.

Samtidig ønsker hun at den totale verdiskapningen skal øke, slik at flere kan ta del i den.

– Et sterkt næringsliv er absolutt vesentlig for Norges rikdom fremover. Vi kan ikke bare ha oljefondet. Vi må ha et sterkt privat næringsliv også, sier Fasting.

Men Moene advarer om at formueskonsentrasjonen kan true det norske samarbeidsklimaet i arbeidslivet.

– Jeg tror når dette siger inn i store mengder av det norske folk, så tror jeg at folk blir litte grann mer gretne i forbindelse med lønnsoppgjør. De vil ikke være like samarbeidsvillige når de blir bedt om å moderere sine lønnsutbetalinger av hensyn til konkurransedyktighet, sier Moene.

PROFESSOR: Kalle Moene kaller formuesutviklingen «dramatisk». Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Folk blir mer gretne

Moene er uenig i premisset om at jobbskaping nødvendigvis er avhengig av en liten gruppe svært formuende eiere.

– Det er som om det liksom bare er én prosent av befolkningen som har gode ideer, og alle andre har ingen ting å fare med. Som om hvis formuen var likere fordelt så ville færre finne på ting som var nyting, sier professoren.

Han sammenligner dagens argumenter for ulikhet med antidemokratiske holdninger fra fortiden.

– Dette er ideer som i sin tid ble brukt mot demokratiet. Hvis vi går 150 år tilbake i tid så mente mange at det var folk som eide noe som hadde ideer og derfor skulle styre politisk.

Professoren mener en mer demokratisk fordeling av formue ville være positivt for samfunnet.

– Sannsynligvis vil en bredere fordeling av formue være en fordel og gi gevinster ved å spre den på flere.