Norges Idrettsforbund har laget menstruasjonsguide

Norsk idrett trenger mer kunnskap, bryte tabuer og trenere som forstår mer om menstruasjonssyklusen, mener tre av landets idrettstopper.

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai og håndballpresident Randi Gustad, her i møte med VG på Ullevaal stadion. Foto: Pernille Ingebrigtsen Dalheim, Norges Idrettsforbund

• 

• Mikal Emil Aaserud

Oppdatert søndag 8. mars kl. 11:01

Det er ingenting å si på engasjementet da VG møter idrettspresident Zaineb Al-Samarai, håndballpresident Randi Gustad og friidrettspresident Runar Bålsrud.

– Mensenguiden, det er det nye, sier Al-Samarai og smiler.

Norges Idrettsforbund lanserer nå en menstruasjonsguide for å øke kunnskapen om kvinnekroppen og skal legge bedre til rette for kvinner.

Idrettspresidenten har selv en karriere i fotball bak seg:

– Det er for lite kunnskap om jenter og trening. Spesielt menstruasjonssyklus og trening. Guiden skal hjelpe med å forstå kvinnekroppen, hvordan det fungerer når du kommer i puberteten, men også hele idrettslivet for jenter og damer. Og dette gjelder både bredde- og toppnivå, sier hun.

– Og så handler det om å bryte ned tabuer om dette her. Dessverre synes mange jenter det er ubehagelig å snakke om dette. Vi vet at det er en terskel som gjør at jenter også slutter med idrett.

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai, håndballpresident Randi Gustad og friidrettspresident Runar Bålsrud. Foto: Pernille Ingebrigtsen Dalheim, Norges Idrettsforbund

Randi Gustad har tilbragt et tiår i toppen av norsk håndball. I dag er hun president i samme forbund.

For henne har det viktigste stikkordet handlet om kunnskap hos trenerne, men også tilrettelegging.

• Som at man har komfortabel bekledning, for eksempel at jenter og damer ikke skal bruke hvite shortser i frykt for lekkasje (jenter og kvinner kan ha menstruasjonslekkasje som følge av kraftige blødninger som kan gå gjennom tampong og bind)
• Garderobefasiliteter som gjør at jenter og kvinner kan gå på toalettet når de bruker bind og tampong. «Det kan være styrete og man kan ikke bare gå ut i skogen», påpeker Gustad.
• At man har bind og tamponger lett tilgjengelig i idrettslagets lokaler og garderober.

Randi Gustad i 2005, fra den gangen hun var aktiv håndballspiller. Foto: Terje Bringedal / VG

– Det handler om å skape den psykologiske tryggheten som er viktig i alle miljøer, sier Gustad.

– Konklusjonen er egentlig at det viktigste er at barn og unge ikke slutter. Det har man jo litt tall på. Det er ikke bra hvis noe så enkelt som bekledning er en grunn til frafall. Da hjelper guiden, sier hun.

– Kunnskapsnivået er for dårlig på dette området. På junior- og seniornivå er de fleste trenerne menn, sier Bålsrud som representerer friidretten i dette VG-intervjuet.

– Utøverne må vite at disse trenerne har kunnskap og jeg tror denne guiden fyller det kunnskapsgapet vi har.

Al-Samarai tror det kan bli litt mer trygt å fortsette i idretten sin med bedre tilrettelegging.

– Det var ikke dritdigg å spille fotball med nattbindnattbindNattbind er spesialdesignede bind for kvinner som gir ekstra beskyttelse gjennom hele natten, spesielt ved kraftig menstruasjon. De er lengre, bredere og tykkere enn vanlige dagbind for å forhindre lekkasjer når man ligger flatt.. Men du gjør det jo fordi alt annet er helt krise. Bare tanken på å få lekkasje på kampen, da tror jeg at jeg hadde dødd og sluttet, sier idrettspresidenten om viktigheten av å ha tilgjengelig utstyr.

Nåværende idrettspresident Zaineb Al-Samarai, her sammen med den tidligere fotballprofilen Isabell Herlovsen i en kamp tilbake i 2005. Foto: Kim Nygård / VG

Da VG spør om det er litt spesielt at man lager en guide for øke kunnskapen og hjelpe idrettslag i Norge først i 2026, svarer idrettspresident Al-Samarai slik:

– Det er et samfunnsproblem at mye er basert på forskning på menn. Men det har flere særforbund og Olympiatoppen gjort mye for å endre på. Nå blir flere kvinner forskere slik at vi klarer å snu dette til å handle om kvinner også.

Gustad tror man har sett på idrett, helse og trening for kvinner som en del av «helsetimen» på skolen.

– Man har tenkt at «mensen, det er helse». Men dette er hverdagen i norsk idrett.

– Du kan godt si at det burde ha skjedd for mange år siden. Men jeg tror mange forbund har jobbet mer og mer med kvinnehelse som har vært veldig bra. Men, ja, endelig er vi der, sier Bålsrud.