Norges mest populære fridag

Denne fredagen tar rundt halvparten av oss fri. Foto: Shutterstock

Inneklemte dager er ikke et særnorsk fenomen.

Dette er en kommentar

Inneklemte dager, «bridge days», «brückentag», «window day», «faire le pont» eller «feriado puente».

Kjært barn har mange barn. Men det handler altså om den ensomme dagen mellom en helligdag og en helg. Den ene dagen som skiller en vanlig fredag og en miniferie.

Og i morgen, fredag etter Kirsti himmelfartsdag, er den mest hellige ikke-hellige inneklemte dagen i året.

For mange (faktisk flertallet) er fredagen kun en vanlig dag på jobben.

Men så er det alle de andre, da, som kan og vil ta fri. En langhelg til å reise bort eller stelle i hagen. Det er som en bitte liten forsmak på sommerferien.

Som innledningen hinter til: Dette er på ingen måte et særnorsk fenomen.

Handelsplattformen Finn spøker med fenomenet i en fersk reklamefilm hvor inneklemt dag oversettes til «squeeze day» og spør hva det heter på engelsk. Det riktige er altså det noe mer kjedelige uttrykket «bridge day», og referer til en slags bro man tar mellom helligdagen og helgen.

Disse dagene, som gjerne faller mellom en helligdag og en helg, verdsettes høyt av arbeidstagere i hele verden.

I Sverige kalles inneklemte dager for klämdager, og ble et begrep først på 1960-tallet da man ikke lenger regnet lørdager som en hverdag.

Enkelte land og selskaper kompenserer for «mistet» fridag om helligdagene faller på en lørdag eller søndag.

Om det hadde vært vanlig i Norge, kunne vi sett frem til langhelg rundt 17. mai også neste år og året etter, da nasjonaldagen faller på henholdsvis en lørdag og en søndag.

Det hadde vært noe.

I 2015 tok nesten 40 prosent av oss fri fra jobb på fredagen etter Kristi himmelfartsdag.

Fire prosent tok seg fri deler av dagen, mens kun 56 prosent gikk på jobb som vanlig, ifølge en undersøkelse fra Ipsos MMI, som ble gjengitt i Aftenposten.

Det er ingen grunn til å tro at det er færre som tar fri denne fredagen, ti år og en hjemmekontorrevolusjon etter.

Fredager har alltid vært en litt med løssluppen dag enn de foregående dagene. Kleskoden «casual Friday» kommer fra et sted.

Ifølge SSBs tidsbruksundersøkelse fra 2012 så man allerede da en trend at man i Norge bruker mindre tid på jobb på fredager enn de andre dagene i uken, i forhold til ti år tidligere.

Det kan se ut som om denne trenden har fortsatt. Ifølge SSBs siste Tidsbruksundersøkelse, gjennomført i 2022 og 2023, faller andelen av befolkningen som utfører inntektsgivende arbeid til 40,1 prosent på fredager, fra 44,3 prosent mandag til torsdag (dette er tall for alle i aldersgruppen 16 til 79 år, ikke alle som faktisk er i arbeidslivet).

Vi bruker rett og slett mer tid hjemme nå enn før, og vi bruker mindre tid på kontoret. Den siste Tidsbruksundersøkelsen ble gjennomført etter koronapandemien, og arbeidslivet ser ut til å ha endret seg til at flere benytter seg av hjemmekontor.

Men er egentlig de inneklemte dagene en «catastrophe for the BNP», som det heter i sangen fra Finn?

Ikke i Norge.

Riktignok ser vi at helligdagene i påsken kan påvirke vare- og bolighandelstall, og svak produktivitetsvekst tilsier kanskje at vi burde stå på mer. Men så er jo lønnsveksten god, så da spør vi likevel sjefen og tar oss råd til ferie på disse enkeltdagene.

Kanskje tar vi en firedagers for å sole oss i Tyrkia.

I Tyrkia er nemlig inneklemte dager et tema for sentralbanken.

Studier viser at inneklemte dager har en merkbar negativ effekt på industriproduksjonen og BNP i landet, særlig om sommeren.

Ifølge et referat fra et møte i pengepolitisk komité i Tyrkia i september i fjor, ble det påpekt at de inneklemte dagene må inn i beregningene når man skal følge med på hvordan det går med økonomien i landet.

Også i Argentina er de inneklemte dagene et tema for de høye og mørke.

Fra nyttår endret presidenten i Argentina, Javier Milei, politikken rundt landets inneklemte dager, eller «feriados puente».

Landets innbyggere har tidligere hatt fri på disse dagene. Dette er det slutt på nå. Fra nå av er det arbeidsgiverne selv som får bestemme om arbeidstagerne får fri, og man har ikke rett på ekstra betaling om man jobber disse dagene.

Regjeringen vil nemlig at innbyggerne skal spre feriene sine bedre gjennom året, hindre overbelastning for spesielt populære reisemål og på den måten hjelpe og skape mer stabilitet i økonomien for områder rundt om i landet.

I Japan er det lang tradisjon for å ta fri på inneklemte dager. Landet har 16 offentlige fridager, og reglene er sånn at om en av disse faller på en søndag, så har man fri den påfølgende mandagen.

Og hva med i USA? Der er det lite inneklemte dager. Kristi himmelfartsdag er ikke en offisiell amerikansk helligdag, og påsken er også en betydelig kortere markering enn det vi har i Europa.

Derimot er dagen etter Thanksgiving, Black Friday, kanskje det fremste eksempelet på en amerikansk inneklemt dag, hvor mange tar fri for å handle på tilbud.

Black Friday har, på linje med Halloween, blitt en tradisjon også i Norge. Enten vi liker det eller ikke.

Black Friday og tilhørende «Black Week» er i ferd med å ta over for desember som den viktigste måneden for julehandelen. Shoppingen vi gjør denne dagen er synlig både i statistikker og trender. Kanskje forbruket vi gjør denne dagen kan kompensere for latskapet vi foretar oss de øvrige inneklemte dagene?

Ligger det en ny «squeeze day» i luften her?