Norges viktigste oppfinnelse?

Lørdag 9. mai fyller Petoro 25 år. Det er en god anledning til å løfte blikket og snakke om noe vi i Norge ofte tar som en selvfølge: den norske petroleumsmodellen.

Den har gjort naturressurser om til fellesskapets formue. Og den er bygd av mennesker.

Rundt 200.000 mennesker jobber direkte eller indirekte i petroleumsvirksomheten i dag. Det gjelder fra kontrollrom offshore, til verft og på baser, hos myndigheter, leverandørbedrifter og i teknologimiljøer. Langs kysten og i hele landet vårt.

Vi har vært heldige i Norge. Veldig heldige. Landet med verdens nest lengste kystlinje.

Vi har levd av havet i generasjoner. Vi fant enorme olje- og gassressurser under havbunnen. Men flaks alene bygger ikke et land.

Det som virkelig betyr noe, er hvordan vi brukte flaksen vår.

Vi lagde regler, institusjoner og et samarbeid mellom politikk og industri som har stått seg over tid.

Resultatet er en næring som har vært grunnleggende for vår velferd, har skapt arbeidsplasser over hele landet, og sikret energi til Europa. Og det er i våre hender å fortsette denne historien.

Den norske petroleumsmodellen er rammeverket Norge bruker for å forvalte olje- og gassressursene våre.

Modellen har vært grunnleggende siden 1970‑tallet og er sentral for at petroleumen har gitt så store verdier til fellesskapet, samtidig som næringen har blitt utviklet på en sikker og effektiv måte.

Modellen består av tre hovedpilarer:

1. Staten (altså oss alle) er eier av ressursene. Staten bestemmer om, hvor og hvordan ressursene skal utvinnes, og olje- og gasselskapene får utvinningstillatelser eller lisenser gjennom konsesjonsrunder.

2. Roller og ansvar er helt klare. Våre folkevalgte politikere setter rammer, myndighetene regulerer og fører tilsyn, og selskapene leter, bygger og drifter feltene.

3. Staten deltar aktivt og sikrer at verdien tilføres fellesskapet. Dette gjøres via skattesystemet hvor selskapene betaler 78 prosent skatt på inntekten fra petroleum - en ressurs eid av det norske folk, statens 67 prosents eierskap i Equinor, samt direkte eierskap i mange felt gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) - som forvaltes av Petoro.

Petroleumsmodellens kjennetegn inkluderer langsiktighet og stabile rammevilkår, høyt fokus på HMS og miljø, samspill mellom stat, selskaper og leverandørindustri – og sist, men ikke minst, at verdier spares for framtidige generasjoner gjennom Statens pensjonsfond utland.

Eller «Oljefondet» som de fleste av oss kaller det.

En stolt Kristin F. Kragseth, administrerende direktør i Petoro, feirer det statlige selskapets 25 års dag lørdag 9. mai. Foto: Anne Lise Norheim

Verdiskapingen er målbar – og den er enorm. Siden oppstarten i 2001 er det overført rundt 3500 milliarder kroner til staten fra Petoro og 5000 milliarder kroner fra skatten som olje- og gasselskapene har betalt.

Det er penger som har bidratt til velferd, viktige fellesoppgaver og en finansiell trygghet som gjør Norge mer robust i møte med nye tider.

I dag må vi også nevne at energi er lik sikkerhet.

Norge dekker rundt 30 prosent av Europas gassforbruk. Det har ikke kommet av seg selv. Det har krevd tiår med investeringer, høy kompetanse og en kultur for trygg, stabil drift av både felt og infrastruktur.

I dagens storpolitiske bilde er stabile og forutsigbare leveranser av energi viktigere enn noen gang.

Men dette handler ikke bare om tall.

Les også

Oljetopp om energiprisene: – Ikke godt for noen

Verdier skapes av mennesker og fagmiljøer i hele verdikjeden, fra de ute i havet til alle oss på land. Petroleumsnæringen har tvunget fram ny teknologi og bedre løsninger, fordi vi opererer i krevende farvann, med høye krav til sikkerhet og stadig forbedring.

Det har gitt et norsk konkurransefortrinn som også kan brukes i andre næringer og i andre land.

Leverandørindustrien vår er blitt en stor eksportnæring. I dag eksporterer den for rundt 200 milliarder kroner årlig.

Petoro er et lite selskap med et stort oppdrag. Rundt 80 ansatte forvalter statens direkte eierandeler på sokkelen på vegne av fellesskapet.

Petoro driver ikke feltene selv, men sitter tett på beslutningene og skal passe på at statens interesser blir ivaretatt: høy verdiskaping, god styring og sikker drift.

Mye av arbeidet er «det som ikke synes»: å utfordre planer, stille krav til forbedringer, bidra til økt utvinning, levetidsforlengelse og bedre utnyttelse av infrastruktur.

Når Petoro fyller 25 år, er det først og fremst en ydmyk takk til alle som gjør jobben. I Petoro og i hele næringen. Og det er en påminnelse om at petroleumspolitikken vår virker.

Vi har en modell som har flyttet verdier fra havbunnen og inn i fellesskapets formue. Den er verdt å forstå, verdt å videreutvikle og verdt å verne om.