Norsk bistand øker – global bistand stuper

Millioner av liv kan gå tapt, advarer Norad.

Lastebiler med nødhjelp i kø ved grenseovergangen mellom Egypt og Gaza i starten av februar. Foto: Mohamed Arafat / AP / NTB

• Ingrid Bjørndal Farestvedt
• NTB

Oppdatert tirsdag 5. mai kl. 07:58

Den samlede internasjonale bistanden fra de såkalte OECD/DAC-landeneOECD/DAC-landeneDette er en gruppe av land som er medlemmer av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og som deltar i Utviklingshjelpskomiteen (DAC) for å koordinere bistand. falt med 23,1 prosent til 174,3 milliarder dollar i fjor.

Det viser NoradNoradNorad er en norsk statlig etat som jobber med utviklingssamarbeid og bistand.s nye bistandsrapport.

– Vi ser et dramatisk fall i internasjonal bistand, som nå er tilbake på 2015-nivå, da bærekraftsmålenebærekraftsmåleneDette er 17 mål satt av FN for å oppnå en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle innen 2030. ble lansert. Det skjer på et tidspunkt hvor behovene er større enn noen gang, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.

Gunn Jorid Roset

Direktør i Norad

USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan sto for 96 prosent av kuttene i fjor – hvorav USA alene utgjorde 75 prosent.

– Millioner av liv går tapt

Særlig de fattigste landene rammes hardt. Norad slår alarm om flere tall:

• Kuttene i humanitær bistandhumanitær bistandHjelp som gis for å redde liv og lindre nød i krisesituasjoner, som naturkatastrofer eller konflikter. – ned 35,8 prosent.
• Øremerket bistand til de minst utviklede landene – falt 25,8 prosent.
• Bistanden til Afrika sør for Sahara – ned 26,3 prosent.

Samtidig viser FN-tall at 25 millioner færre mennesker fikk humanitær hjelp i 2025.

Flere studier anslår at millioner av liv kan gå tapt om kuttene vedvarer, blant annet grunnet manglende hiv-medisiner, påpeker Norad.

– Millioner av liv går tapt når verden ikke lenger stiller opp for dem som trenger det mest, sier Roset.

– De internasjonale bistandskuttene var dypere enn det vi antok som «worst case scenario» i fjor på dette tidspunktet.

Norge gir mer

Likevel er det enkelte lyspunkt å spore i Norads rapport. I fjor ga Norge 58,9 milliarder kroner, noe som er 3,2 milliarder mer enn i 2024.

Folk står i kø ved et veldedighetskjøkken i Khartoum i Sudan i januar i år. Foto: Marwan Ali / AP / NTB

Faktisk var Norge kun ett av fire land som nådde FN-målet om minst 0,7 prosent av BNIBNIBruttonasjonalinntekt, som er et mål på et lands totale økonomiske aktivitet, inkludert inntekter fra utlandet. til bistand, ifølge Norad.

Roset sier at Norge har et særskilt ansvar.

– Når så mange store giverland kutter, blir det enda viktigere at noen holder stand. Situasjonen krever også at man må prioritere tøffere. Det gir oss et særskilt ansvar for å bruke bistanden enda mer effektivt og strategisk.

De tre største mottagerne av norsk bistand i 2025 var Ukraina (11,7 milliarder), Palestina (1,75 milliarder) og Brasil (1,1 milliarder).

Brasil og Indonesia er blant de største mottagerne gjennom resultatbasert støtteresultatbasert støtteEn form for bistand hvor midler gis basert på oppnådde resultater, for eksempel reduksjon av avskoging. til redusert avskoging.

Ukraina-hopp

Ukraina mottok alene 11,7 milliarder kroner i norsk bistand i 2025 – 27 prosent mer enn året før, ifølge Norad.

Til sammenligning mottok de minst utviklede landene samlet 7 milliarder kroner.

– Norge stiller opp for Ukraina med humanitær bistand til de som er rammet av krigen, sier Roset.

Krig og sikkerhetspolitiske kriser påvirker prioriteringer også på bistandsbudsjettet, understreker hun.

– Samtidig må vi finne en riktig balanse og fortsatt bidra med effektiv bistand til langsiktig utvikling i fattige land.