Norske gassanlegg om risiko for sabotasje: – Alle kjenner litt på det

– Det har eigentleg blitt den nye normalen. Å heile tida vurdera og justera sikringstiltaka våre, seier direktør for anleggsstyring i Gassco, Kristin Kinn Kaste.

I 25 år har selskapet hatt ansvar for å transportera naturgass frå Noreg til millionar av menneske i Europa.

Totalt er det seks gassanlegg langs norskekysten og sikringstiltaka gjeld for alle anlegg (sjå faktaboks).

Kårstø-anlegget i Rogaland er landets største, og det største i sitt slag i Europa.

Her jobbar 1500 tilsette i Equinor, inkludert underleverandørar.

I ei uroleg tid i verda dekker Noreg 30 prosent av gassimporten til Europa.

Øver meir

Heile 25 prosent av norsk naturgass går frå røyra på Kårstø.

Dette tilsvarer forbruket til om lag 18,5 millionar husstandar i Europa.

Gassen blir brukt til både oppvarming, matlaging og i europeisk industri.

Norsk naturgass er blitt særleg viktig for Europa etter bortfallet av russisk gass i 2022, ifølge Gassco.

Russland har historisk sett vore den viktigaste gassleverandøren til vår verdsdel.

Når norsk gass blir viktigare, aukar også sikringsnivået.

– Me har alltid øvd på ulike scenario, men øver nå meir på situasjonar som kjem utanfrå, seier Kinn Kaste.

Det gjeld også på dei fem andre gassanlegga i Norge, både der Gassco og Equinor er operatør.

Scenarioa omhandlar både fysiske åtak og cyberåtak.

Gassco seier dei er førebudde på å stå i denne situasjonen lenge og på ytterlegare skjerpingar i trugselbiletet.

Mange tiltak

Når NRK er på besøk må mobiltelefonen leggast vekk før me blir bussa ut til eit utkikkspunkt. Fotoutstyr blir også grundig sjekka.

Mange kamera overvakar området kontinuerleg.

– Me har tiltak innan fysisk sikring, cybersikring og samarbeider tett med styresmaktene og industrien. I tillegg trenar me veldig mykje på ulike scenario, seier Gassco-direktøren.

Gassco er underlagt Lov om nasjonal sikkerheit (sikkerheitslova), fordi gasstransporten til Europa er utpeika som ein grunnleggande nasjonal funksjon.

Av omsyn til denne rolla og nettopp sikkerheit og sikring, kan ikkje selskapet går meir i detalj på kva sikringstiltaka handlar om.

Det heva sikringsnivået blei innført som eit føre-var-tiltak etter Russland sin fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Gassco vil heller ikkje kommentera om dei så langt har blitt utsette for sabotasjeforsøk.

– Kva er skrekkscenarioet?

– Det er om me skal bli hardt ramma av noko. Men det er dette me kontinuerleg jobbar med gjennom sikringsarbeidet vårt. Det handlar om å sørga for at me både kan handtera sabotasje og er førebudde, seier Kinn Kaste.

Auka risiko

Risikoen for sabotasje mot kritisk infrastruktur som norske gassanlegg har auka, ifølge PST si nasjonale trusselvurdering for 2026.

Dette står blant anna i rapporten:

«Russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026».

– Dei mest sannsynlege måla for slike aksjonar vil vera knytte til vår støtte til Ukraina, men i trusselvurderinga i år blir det peika på at også sivil infrastruktur kan bli råka og at sabotasje kan ha eit påverknadsformål, seier kommunikasjonsrådgivar Eirik Veum i PST.

– Norske gassanlegg er ein del av norsk infrastruktur. Sabotasje og forstyrrande aktivitetar blir ofte utførte av proxyaktørar, held Veum fram.

Det er fleire punkt som peikar på den auka trugselen mot norske gassanlegg (sjå faktaboks).

Skjerpar seg

Equinor står for den daglege drifta på Kårstø-anlegget. Direktør Olav Bådsvik kjenner litt på uro i magen på veg til jobb.

Den trur han kollegaene deler.

– Det er større uro i verda, så eg trur alle kjenner litt på det. Men eg trur folk føler seg trygge. Me har ein historikk som viser at me driv sikkert og godt.

Kårstø-direktøren påpeikar at om noko ekstraordinært skjer, har dei god kontakt med både politi og styresmakter.

Politimeister Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt har tidlegare i 2026 uttalt at kvar gong han køyrer forbi Kårstø og fleire andre plassar, tenker han at det kan oppstå ein sabotasjeaksjon.

– Gjer risikoen for sabotasje noko med kvardagen?

– Det gjer nok at me skjerpar oss litt, slik at me heile tida passar på å følgja rutinane me har. Dei har me utvikla over mange år, og dei har verka godt, seier direktør Bådsvik.

Energiministeren: – Nødvendig å ta på alvor

Energiminister Terje Aasland (Ap) seier tryggleiken på norske gassanlegg er høgt prioritert av norske styresmakter og næringa.

– PST si siste trugselvurdering viser at verda rundt oss er blitt meir utrygg. Då er det nødvendig at næringa tek dette på alvor, seier han.

At gassanlegg øver oftare og skjerpar tryggleikstiltaka, handlar om å vere førebudd på det uventa, ifølge statsråden.

– Norsk gass er viktig for mange menneske i Europa, og det gir eit stort ansvar. Samstundes er det avgjerande at dei som jobbar ved anlegga kan kjenna seg trygge i kvardagen.