Norske gründere er ikke tilhengere av Arbeiderpartiets skatteregime

Gründer og entreprenør Karl Munthe-Kaas møter arbeidsminister Tonje Brenna og finansminister Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets kontorer på Youngstorget for å snakke om formuesskatt. Foto: Siv Dolmen

For tiden er vårt råd til norske gründere klart og nådeløst: flytt til Sverige.

Dette er en kronikk

For noen dager siden fikk jeg meldinger fra flere norske bedriftseiere og fra oppstartsmiljøet. De hadde fått med seg at finansminister Jens Stoltenberg hadde lagt ut på «story» at han hadde møtt Oda-gründer Karl Munthe-Kaas, og forsto hva som var i gjære.

Dagen etter trykker E24, som liker å kalle seg Norges største «næringslivsavis», en lang artikkel hvor Karl Munthe-Kaas fremstilles som en suksessfull gründer og som representant for norske gründere og bedriftseiere. Han leverer så et kraftig forsvar av Arbeiderpartiets skattepolitikk.

Samtidig er han gjest på Arbeiderpartiets podkast «Youngstorget», hvor han både hevder at «debatten om formuesskatten er mer skadelig for norske gründere enn formuesskatten» og at «dersom en investor sier at han ikke vil investere i bedriften din på grunn av formuesskatten, så ville jeg sett litt på presentasjonen og forretningsideen din». Tonje Brenna mente at vi må ha formuesskatt for å kunne betale arbeidsledighetstrygd, mens Jens Stoltenberg mener at Norge har bedre betingelser enn Sverige for gründere, fordi Sverige har høyere arbeidsgiveravgift enn oss.

I selskapet vi grunnla for 17 år siden gir vi råd til og forvalter vi formuer for norske bedriftseiere, gründere og næringslivsledere. For 10 år siden hadde alle de 10 mest toneangivende selskapene i vår bransje lille nisje i finansbransjen (uavhengige/frittstående formuesforvaltere) eiere som bodde i Norge, skattet til Norge og var aktive i bedriften. Nå er 7 av 10, eller 70 prosent om man vil, av selskapene enten solgt til kortsiktige internasjonale PE-fond eller har eiere som har skatteflyktet til Sveits.

Etter en kraftig lønnsomhetsvekst under pandemien vurderte vi som grunnla Finansco å selge selskapet. Vi snakket med konkurrenter, norsk industriell kapital og internasjonale investorer. Det viste seg at høyeste budet kom fra et sveitsisk PE-fond, men vi valgte til slutt å avstå.

Vår bransje er ikke unik. Årsaken til at norske lokale bedriftseiere erstattes av kortsiktige PE-fond og utenlandske konsern, er at norsk eierskap har en betydelig konkurranseulempe mot eiere som investerer fra utlandet. Når man priser eller kjøper selskaper gjør man en vurdering av fremtidig kontantstrøm. Siden norske eiere av verdifulle bedrifter må tappe bedriften for allerede beskattet overskudd, og betale skyhøy utbytteskatt for å betale formuesskatt, blir konkurransen som at man inviterer til et kappløp hvor utlendinger løper flatt, mens norske eiere må hoppe over en hekk en gang i året.

For gründere som starter opp små og lite verdifulle selskaper med svak balanse er ikke formuesskatten spesielt relevant. Men også disse må passe på å komme seg ut av landet fort dersom de skal bygge en suksess, og før bedriften er blitt for verdifull og exit-skatten gjør det umulig å ta med seg eierskapet ut at landet for å satse internasjonalt.

For tiden er vårt råd til norske gründere og investorer både klart og nådeløst. Skal du satse på å bygge opp en verdifull bedrift bør du flyttet til Sverige, og altså så tidlig som mulig, og før bedriften har fått noen verdi.

Hovedgrunnen til at Sverige er gunstig skattemessig er at de ikke har formuesskatt. Selv om selskapet ditt har høy verdi, slipper du å selge aksjer for å betale penger til staten.

Sverige har også selskapsbeskatning på bare 20,6 prosent. Det er nær det laveste i Europa. Og hvis du som gründer har investert gjennom et holdingselskap vil du heller ikke ha gevinstbeskatning ved et salg, bare ved oppløsning.

Man betaler bare 20 prosent utbytteskatt dersom man tar ut moderate summer, og ikke helt ekstreme. Utgangspunktet er lønnsbasen i konsernet. Har man mange ansatte kan man altså ta store utbytter med 20 prosent skatt. Det er stor forskjell fra 37,84 prosent utbytteskatt i Norge. Sverige har ingen arveavgift, likt som Norge, mens Danmark har høy arbeidsgiveravgift.

Sverige opplevde det samme som Norge gjør nå etter at regjeringen til Olof Palme hadde kjørt eierbeskatningen til et nivå som gjorde at gründere og bedriftseiere stemte med beina og forlot landet. Svenskene forsto raskt alvoret i dette, og siden da har vekslende regjeringer beholdt en næringsvennlig og forutsigbar eierbeskatning og næringspolitikk.

Sverige er blitt en internasjonal og europeisk hub som tiltrekker seg internasjonal risikokapital, dyktige mennesker og scorer høyt på innovasjon. Bare de seneste årene har de fått flere «enhjørninger» innen både teknologi og industri. 

Munthe-Kaas var ikke alene om å etablere Oda. I denne podkasten forteller hans medgründer at de ikke hentet mer kapital fra Softbank, for å unngå formuesskatt (13:30-14:50). Oda har foreløpig påført eierne milliardtap, mens Munthe-Kaas solgte seg ut med titalls millioner i gevinst, og er nå ute av både sjefsstolen og styret.

Et virkelig betegnende eksempel på hva som er utfordringen for det norske ambisiøse oppstartsmiljøet, er historien til Fredrik Haga. Mens han bodde i en leilighet på Tøyen bygde han opp et selskap som tiltrakk seg topp internasjonale teknologi-investorer, som priset selskapet til milliardbeløp, mens det var i en vekstfase og tapte penger.

Deretter fikk Fredrik en skatteregning fra norske myndigheter som utgjorde mange ganger hans inntekt. Det stilte ham i en umulig situasjon, han kan jo ikke be sine nye eiere om å ta utbytte fra et selskap de nettopp har puttet penger inn i, mens selskapet altså taper penger på driften i vekstfasen.

Fredrik sa fra i en glimrende kronikk i E24, i 2022.

Men ingen i regjeringen hørte etter, og Fredrik flyttet til Sveits for å beskytte bedriften mot norske myndigheter.

Resultatet av Støre sine voldsomme skatteskjerpelser – eierbeskatningen er i praksis omtrent doblet siden 2020 – er at norske virksomheter selges til kortsiktige PE-fond og internasjonale konsern, landet vårt tappes for forretningstalent, risikokapital og innovasjonsevne og det er ikke rasjonelt å hverken starte opp eller eie ambisiøse selskaper fra Norge.

Da fremstår det rart for meg at næringslivsavisen E24 glefser på agnet til Arbeiderpartiet, og som representant for norske gründere og bedriftseiere velges en som har startet opp et selskap som aldri har tjent penger, for å forsvare en skatt han knapt har betalt.