Nothings budsjett-hodetelefoner barberer prisen, ikke lyden

TestNothing Headphone (a)

Nothing gjorde et imponerende inntog i hodetelefonmarkedet med sin Headphone (1), og undermerket CMF ditto med sine Headphone Pro.

Det er imidlertid et ganske heftig sprang i pris mellom disse to, og det er det rommet Nothing nå prøver å fylle med den rimeligere Headphone (a).

2190 kroner er veiledende pris, altså rundt 1500 kroner mindre enn Headphone (1) og en tusenlapp mer enn CMF-modellen.

På papiret er det mye som er likt eller i noen tilfeller bedre. Du får aktiv støydemping, 40 millimeter store høyttalerelementer og solide 75 timers batteritid med støydemping og hele 135 timer uten.

LDAC-kodekenLDAC-kodekenLDAC komprimerer lyd mindre enn vanlige Bluetooth-kodeker som SBC og AAC, og kan derfor overføre mer lyddata. Det kan gi bedre lydkvalitet, men høyeste bitrate krever stabil Bluetooth-forbindelse. Støttes på Android, ikke på iPhone. er støttet og du får det samme trippelsystemet med spak, rullehjul og knapp for styring.

Utvendig er designet rimelig likt storebroren (1), men det transparente området utvendig på selve øreklokkene er dekket over, og ikke minst er materialvalgene mindre eksklusive, med plast i stedet for metall og et litt enklere design på mesh-trekket over høyttalerelementene.

I stedet for bæreetui får du her også bare en tøypose (som vel egentlig er laget av en form for «papir»), som kanskje føles som en litt kjip besparelse når prisen tross alt er over to tusen kroner. Både USB-C- og minijackkabler følger imidlertid med.

I tillegg til den hvite fargen vi tester, kommer Headphone (a) for øvrig i svart og to litt sprekere farger i form av knallgul og en litt blek rosa.

Komforten synes jeg er rimelig god, selv om vekten på Nothing-hodetelefonene er ikke helt ubetydelige 310 gram. Polstringen er god, men de klemmer ganske godt rundt ørene ut av esken, og kunstskinnet gjør det ganske klamt inni der.

Et klart og tydelig tap versus Headphone (1) er kvaliteten på støydempingen. Nothing oppgir selv 40 mot 42 desibel, som kanskje ikke høres ut som store forskjellen, men Headphone (a) er klart og tydelig svakere.

De klarer seg greit på den jevne summingen på kontoret, men utendørs og med mer ujevn støy holder de ikke følge.

Støydempingen her er såpass moderat at jeg flere ganger har tenkt «Er den på i det hele tatt?», men den passive støydempingen er i det minste rimelig god.

Et tegn på at det ikke er all verdens av ressurser som ofres til støydempingen her er kanskje også den nevnte batteritiden - Headphone (1) og (a) har tilsynelatende det samme batteriet på 1040 mAh, men her holder det altså til 75 timers drift med støydemping, mot 35 timer på storebroren.

Headphone (a) har også to mikrofoner mindre (fire mot seks), og det er bare mikrofonene på den ene siden som brukes til støydemping. Resultatet er kanskje litt deretter - ikke helt uten verdi, men et klart minus versus den dyrere modellen.

Et område hvor du ikke taper noe særlig er på lyden. Headphone (a) spiller fyldig og engasjerende, med et stort og ganske luftig lydbilde og plenty av detaljer. Ut av esken er det «Mer bass»-innstillingen som er valgt i equalizeren, som jeg kanskje synes blir litt mye av det gode.

Balansert-innstillingen er mer, nettopp, balansert, og så kan du eventuelt fylle på med litt ekstra bass med innstillingen for bassforbedring om du skulle ønske det. Mer diskant-innstillingen kan også være aktuell om du vil ha litt mer definisjon, for diskantgjengivelsen er fortsatt langt unna skjærende.

Det finnes også en langt mer finkornet equalizer-variant om du har lyst til å gjøre det helt selv, men vær oppmerksom på at Nothings tilnærming til lydjustering stort sett er å justere ned alle de andre frekvensene for å fremheve den du drar opp. Det gjør at du må skru opp lyden tilsvarende for å kompensere, og hodetelefonene er allerede ganske tungdrevne.

Uansett: Med litt equalizer-skruing blir dette veldig bra, med massevis av engasjement, forholdsvis sprø diskant og akkurat passe varm klang. Kobler du til med kabel strammes bassen opp ytterligere et lite hakk, og lyd er støttet over både USB-C og minijack.

Mikrofonkvaliteten er også rimelig god. I moderat bråkete bygater i Oslo fremsto vi absolutt forståelige for motparten, med minimalt med omgivelsesstøy kanalisert gjennom mikrofonene.

Det er ofte et litt tveegget sverd, siden det kan bety at stemmen dempes sammen med omgivelsene, men her hører vi ingenting av det. Også Headphone (1) var gode på dette, og kuttingen av to mikrofoner har tilsynelatende ikke påvirket Headphone (a) veldig negativt.

Som nevnt er også løsningen med tre separate brytere beholdt. I utgangspunktet er konfigurasjonen som følger:

• Rullehjulet: Trykk for spill/pause, rull for volum og hold inne for å bytte mellom støydempingsmoduser.
• Skyvebryteren: Lar deg hoppe en låt frem eller tilbake og i kompatible apper også spole ved å holde inne.
• Knappen: Taleassistent

De to førstnevnte kan ikke endres, men for knappen (som sitter på utsiden av den høyre øreklokka) kan du velge blant noen kommandoer.

Jeg foretrekker å ha enklest mulig tilgang til støydempingsmodusene, så jeg plasserer den her, men du kan også velge å ha mute-knapp for mikrofonen her, bytte mellom EQ-innstillinger eller utløserknapp for telefonens kamera. Separate innstillinger kan velges for trykk og å holde inne.

Generelt synes jeg Nothings løsning fungerer godt, spesielt etter at du har lært deg hvor de ulike bryterne sitter. Ellers støtter de multipoint og har IP52-sertifisering, så de skal tåle litt svette og regn.

Bæresensor har de i motsetning til storebroren ikke, så musikken vil ikke pauses automatisk om du tar dem av deg. Det føles også litt billig i totusenkroners-hodetelefoner.

Om de holder i 75 timer på batteri skal vi ikke konkludere om, men vi kan i alle fall konstatere at batterinåla beveger seg ekstremt sakte. Dette er antageligvis batteri som holder i ukesvis av gangen.

Nothing hadde et ganske godt utgangspunkt da de skulle lage en rimeligere versjon av sine hodetelefoner. Toppmodellen Headphone (1) er nemlig et veldig godt par hodetelefoner på de aller fleste måter, og den rimeligere Headphone (a) beholder de fleste av kjøpsargumentene fra storebroren.

Designet - og dermed komforten - er i hovedsak det samme, kontrollsystemet er beholdt og ikke minst er lyden nesten helt på nivå med den betydelig dyrere (1)-modellen. Der du må inngå kompromisser er først og fremst på støydempingen, men til gjengjeld får du omtrent klasseledende batteritid fra samme batteri.

Kun en pose i stedet for bæreetui og ingen bæresensor er også andre ting du går glipp av som andre modeller i samme prisklasse har, men dette er likevel en ganske bra deal. Samtidig må det sies at Soundcore akkurat lanserte oppfølgeren til vår budsjettfavoritt Soundcore Space One (riktignok ikke i butikk før i juli), som også bør være et svært godt alternativ til Nothing.

Sonys ULT Wear byr på sin side på betydelig bedre støydemping og lavere vekt, men lyden er ekstremt basstung og kanskje ikke for alle. Nevnte CMF Headphone Pro er også et bra alternativ til halve prisen.

Likevel: Prissenkingen fra Nothing er stort sett vellykket - spesielt om du liker designet.