1 month ago
12
- Hundrevis av nordmenn kobler kroniske helseplager til flåttbitt, ifølge NTNU-forskning.
- Studien fant ingen klar sammenheng mellom symptomene og dokumentert flåttbitt eller Borrelia-infeksjon.
- Feildiagnoser kan føre til at andre sykdommer overses, advarer forskerne.
Hver sommer blir mange nordmenn bitt av flått. Omtrent to prosent av dem som blir bitt, blir smittet av en bakterie som kan føre til borreliose. Sykdommen kan starte med et utslett som sprer seg i huden i et ringformet mønster.
En norsk studie har undersøkt 470 personer som selv mener at deres langvarige helseplager skyldes flåttbitt eller flåttbårne sykdommer.
FLÅTT-FARE: Enkelte områder har høyere forekomst av flått enn andre. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.Studien hadde som mål å kartlegge om personer i Norge som rapporterer vedvarende plager i minst seks måneder etter flåttbitt eller flåttbårne sykdommer faktisk har mer helseplager enn en kontrollgruppe, og om en slik forskjell kunne forklares av pågående flåttbåren infeksjon, eksponering for flått og tidligere flåtthistorikk.
Rundt 0,12 prosent av voksne nordmenn kobler kroniske helseproblemer til tidligere flåttbitt. Dette er første gang det er tallfestet hvor mange i Norge som selv kobler kroniske helseproblemer til flåttbitt.
– Ingen klar sammenheng
– Personer med slike plager hadde høyere symptombyrde, mer tretthet, dårligere livskvalitet og flere psykiske plager enn kontrollpersoner. Men det var ingen klar sammenheng mellom symptomene og dokumentert flåttbitt og tidligere dokumentert flåttsykdom, laboratoriebekreftet Borrelia-infeksjon eller andre flåttbårne infeksjoner, sier leder av studien, doktorgradsstipendiat på flåttsykdommer ved NTNU, Audun Olav Dahlberg.
Audun Olav DahlbergDoktorgradsstipendiat, seksjonsoverlege, spesialist i klinisk nevrofysiologi og nevrologi.
Han er også seksjonsoverlege ved Sykehuset Nordmøre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal, spesialist i klinisk nevrofysiologi og nevrologi.
Forekomst av antistoffer mot Borrelia og de fleste andre patogener var høyere blant deltagerne sammenlignet med kontrollene, men dette forklarte heller ikke symptombyrden.
– Feildiagnoser kan føre til at andre sykdommer overses. Derfor er det avgjørende med grundig utredning basert på objektive funn, sier Dahlberg.
Han mener det er viktig å unngå feil fokus både i utrednings- og behandlingsforløpet.
– Mange kan ha helt andre forklaringer på sine symptomer, og det er viktig med bred gjennomgang for presis diagnostikk, behandling og rehabilitering.
Forskningen har vært utført i samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, BorrSci ved Flåttsenteret i Sørlandet sykehus og Folkehelseinstituttet.
Antibiotika
– Det er viktig å ta disse pasientene på alvor, fordi det er en gruppe som har mye plager, og det er en viktig begrunnelse for prosjektet, mener Dahlberg.
BITT: Flåttbitt fører ofte til en rød ring i huden. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.Han poengterer at man kan bli veldig syk av flåttbitt, men uansett hvor dårlig man blir, er antibiotika behandlingen mot bakterieinfeksjoner som Borreliose.
– De fleste trenger to ukers behandling, mens noen få kan trenge opptil fire uker, og enkelte med alvorlig sykdom kan få intravenøs behandling. Man kan også smittes av TBE-viruset, og da finnes det ingen antibiotika; behandlingen er støttende. I svært sjeldne tilfeller kan flåttbårne parasitter kreve antiparasittisk behandling.
Han mener det er viktig å unngå unødvendig og langvarig antibiotikabehandling, med tanke på både bivirkninger og utvikling av antibiotikaresistens.
LITEN: Flåtten er liten, men fryktet. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.Dahlberg understreker at man bør kontakte lege dersom man utvikler symptomer etter flåttbitt, slik at riktig behandling kan vurderes og eventuelt igangsettes.
– Selvfølgelig kan enkelte oppleve langvarige plager etter flåttbårne infeksjoner, som vedvarende nerveskader, immunresponser eller en kombinasjon av biopsykososiale faktorer, som psykisk stress eller sosiale forhold. Men studien viser på gruppenivå ingen tegn til at et stort antall nordmenn har langvarige symptomer som kan tilskrives pågående flåttinfeksjoner.
Blant deltagerne hadde 37,5 prosent antistoffer mot bakterien som oftest forårsaker borreliose. Dette viser at mange har vært i kontakt med bakterien og har utviklet en immunrespons. Likevel fant studien ingen sikker sammenheng mellom disse antistoffene og de vedvarende symptomene.
– Kan ikke utelukke
På spørsmål om de kan utelukke at det kan være en sammenheng mellom borreliose og langvarig sykdom, svarer Dahlberg:
– Nei, vi kan ikke utelukke noe, men vi kan si at det fremstår klart mindre sannsynlig at det skal være en stor gruppe i Norge med ubehandlet flåttbåren infeksjon som forklaring på vedvarende symptomer og utmattelse etter at grundig utredning er utført hos lege.
NY STUDIE: NTNU-forskning ser på sammenhengen mellom flått og sykdom. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.– Det er fra andre studier kjent at borreliose kan gi ettervirkninger i form av utmattelse, konsentrasjonsvansker og kognitive problemer hos enkelte pasienter etter behandling, hos opptil 15 prosent av pasientene, men det er altså ikke holdepunkter for at dette skyldes vedvarende infeksjon.
Studien viste at lav fysisk aktivitet og fravær fra arbeidslivet var assosiert med vedvarende symptomer, uten sammenheng med laboratoriebekreftet infeksjon eller tidligere flåtthistorikk.
– En forklaring kan være at redusert aktivitet og yrkesdeltagelse kan svekke fysisk og psykisk helse og påvirke symptomopplevelsen. Langvarige plager kan øke oppmerksomheten mot kroppslige signaler og gi gjenkjennbare hendelser, som flåttbitt, økt betydning. Forekomsten av vedvarende plager var også høyest i områder med mest flåttinfeksjon. Studien kan likevel ikke fastslå årsaksretning, og sammenhengen kan være gjensidig.
Slik foregikk forskningen
- Legejournaler fra fastlege eller legespesialist ble gjennomgått
- Blodprøve fra hver deltager ble analysert
- Deltagerne ble undersøkt med spørreskjemaer for fysiske symptomer, utmattelsesgradering, fysisk helse og psykiske symptomer
- Gjennomgang av antibiotikabehandling for hver deltager
- I blodprøvene ble det sjekket etter antistoffer mot åtte ulike flåttbårne mikrober
- I blodprøvene ble det undersøkt etter aktive infeksjoner av åtte ulike flåttbårne patogener
- 270 000 personer ble kontaktet via SMS for rekruttering, i tillegg til rekruttering via fastleger og Norsk Lyme Borreliose forenings hjemmeside
Peker på svakheter ved studien
Linn Kristin Aalmo er styreleder i Norsk Lyme Borreliose-Forening. Hun svarer i samarbeid med styret.
– Denne lille studien er basert på en tidligere studie hvor pasienter ble rekruttert via sms og noen via fastlege. Den har en del svakheter som også er redegjort for i publikasjonen, blant annet at en god del av deltagerne ikke ønsket å gi innsikt i journal. Så vidt vi kan se, har det vært utstrakt bruk av PCR-testing. Det finnes per nå ingen anvendte tester som gir et 100 prosent korrekt svar.
Styret legger til at flere leger har hevdet at en andel av de pasientene de behandler, har et immunsystem som ikke fungerer optimalt, og kan ha innvirkning på symptomer, testresultater og sykdomsforløp.
– Under konferansen til Norsk forening for mikrobiologi (NSCMID), som foreningen deltok på i 2025, ble det sagt at det forskes på at ulike typer bakterier og virus kan utløse mekanismer i kroppen som skaper ubalanse i immunsystemet, noe som igjen kan gi nevrologiske plager, smerter og utmattelse. De samme forskerne ser også på disse forholdene som en del av long covid-problematikken. Man vet for lite til å kunne avfeie langvarige helseproblemer forårsaket av sykdom fra flått.
De mener det er positivt at man har klart å avdekke pågående Neoehrlichia-infeksjon hos 12 av deltagerne i studien. De viser også til at det tidligere er gjort en større studie på langvarige helseplager etter flåttbitt, publisert i The Lancet Regional Health.
– Denne studien viste vedvarende symptomer som tretthet, smerter og kognitiv svikt hos hele 27 prosent av deltagerne.
Styret synes det er positivt at det også forskes på flått og flåttoverførte infeksjoner i Norge. De er også engasjert i å se på muligheten for å ta opp igjen arbeidet med poliklinikk.
Norsk forening for allmennmedisin
– Kan misforstås
Torgeir Hoff Skavøy er leder i Norsk forening for allmennmedisin og spesialist i allmennmedisin. Han peker på at mange av disse pasientene er svært plaget og har betydelig funksjonstap.
– Slike plager kan ofte være vanskelig å finne en sikker årsak til, og ulike funn, eller manglende funn, er ofte ikke nok til å si så mye sikkert om årsaksforhold. Hos mange kan det være summen av alt man står i som gjør at kroppen reagerer som den gjør.
Som fastlege ser han stadig pasienter som har utmattelse og smerter.
– Funksjonstap og fungering blir satt langt tilbake, og mange får svært redusert livskvalitet. Noen lurer på om det kan skyldes et flåttbitt, uten å ha hatt en konkret mistanke om en infeksjon.
Uansett mener han at pasienter som mener de er langvarig syke grunnet flåttbitt, bør møtes med respekt og grundighet. Skavøy mener at det kan være en fare for at funnene i den nye studien kan misforstås som at plagene ikke er reelle.
– Det vil være uheldig. Denne studien viser ikke at pasientene ikke er syke. Men den viser at tilstanden sannsynligvis ikke skyldes en aktiv infeksjon.
English (US)