Ny rapport: Forsvaret mangler penger, folk og utstyr

Da Danmarks statsminister og Nordens representant, Mette Frederiksen, møtte pressen etter EUs hastemøte i går kveld, var beskjeden tydelig:

– Europa skal ruste opp.

Og i dag kom Forsvarsanalysen 2025 fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den skal gi forsvarsledelsen råd om videre utvikling.

Men til tross for en historisk satsing på Forsvaret, mangler de fortsatt penger, utstyr og folk med riktig kompetanse, ifølge FFI.

– Langtidsplanen er god, men vår jobb er å se på planens svakheter og mangler, sier FFI-direktør Espen Skjelland, hovedforfatter av analysen.

– Og det er behov for å endre noen dypere instinkter i Forsvaret. Tid betyr noe nå.

Forsvaret mangler penger

«Det økonomiske handlingsrommet er utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene i langtidsplanperioden», står det i analysen. Og det er høy risiko for at det Norge trenger, blir enda dyrere.

Altså: De 1635 milliardene som ble vedtatt i fjor sommer er ikke nok.

– Hvis vi skulle gjennomført hele langtidsplanen, mangler vi 78 milliarder de neste 12 årene, sier Skjelland til NRK.

Da snakker vi om alt fra å utdanne folk til å ha nok reservedeler.

Forsvaret mangler utstyr

Ifølge analysen er «gjennomføringsevnen innenfor materiellinvesteringer for lav».

Det kjøpes altså for lite utstyr for sakte.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til NRK at de jobber for å skaffe best utstyr raskest mulig.

– Blant annet ved å fjerne særnorske krav som hindrer effektivt innkjøp, samtidig som vi ser etter nye teknologiske løsninger.

Ukraina-krigen gir en pekepinn på hva Norge bør investere i, ifølge Kristoffersen.

– Jeg kommer til å være tydelig i min rapport til Stortinget om hva vi trenger. Vi ser mye på ubemannede farkoster i luft, vann og til land som kan erstatte folk.

Kina anklages for å støtte Russland i krigføringen med ny teknologi og militært utstyr.

FFI-analysen viser til at Forsvaret må tenke nytt om behovet for militært utstyr som missiler og ammunisjon.

For ikke å snakke om droner.

Droner, droner, droner

Ukraina-krigen har gitt verden enda en påminnelse om hvor viktige og dødelige droner er i moderne krigføring.

I desember bekreftet Forsvarsmateriell til TV 2 at de skulle skaffe antidroneutstyr til 750 millioner kroner med første leveranse i mai.

Men Norge henger likevel etter.

Den teknologiske utviklingen går for fort.

– Det jobbes mye med droner i Forsvaret, men det er viktig å sette alt i system og tenke nøye gjennom hvordan man best kan utnytte dem, sier Skjelland i FFI.

FFIs analyse anbefaler derfor mer satsing på droner og ubemannede fly.

Forsvaret mangler folk

Det vil si: folk med riktig kompetanse som vil bo på bygda.

Ifølge FFIs rapport, mangler Forsvaret alt fra offiserer til flyteknikere og piloter.

– Spesielt offiserer tar lang tid å utdanne. Et mulig tiltak er å konvertere noe av spesialistbefalet til offiserer, sier Skjelland.

Han påpeker at Forsvaret er gode på å rekruttere folk, men ikke like gode på å beholde dem.

Det handler blant annet om pensjon, ifølge Forsvarssjef Eirik Kristoffersen:

– Vi venter fortsatt på en avklaring om hvor mye av inntektene som skal være pensjonsgivende. Denne usikkerheten har gjort at mange ser seg om etter nye jobber, sier Kristoffersen til NRK.

Tross historisk satsing på Forsvaret, sluttet 700 ansatte i fjor.

– Samtidig har Forsvaret 18.500 ansatte. I fjor sluttet den laveste andelen siden 2018, altså godt under 4 prosent, svarer Eirik Kristoffersen.

Forsvarssjefen peker på flere tiltak, blant annet økt utdanningskvoter på befalsskoler og av teknikere.

De jobber også med å få folk som tidligere jobbet i Forsvaret, tilbake igjen, ifølge Kristoffersen.

Men ifølge FFIs analyse, er det ikke nok.

«På kort sikt vil forsvaret ha for få offiserer sammenlignet med måltallene i langtidsplanen. Derfor vil selv en kraftig økning i utdanningskapasiteten ikke være nok», heter det i planen.

En annen utfordring er at ansatte i Forsvaret ofte må jobbe i utkantkommuner.

Det er det mange som ikke vil.

I en spørreundersøkelse fra FFI svarte over 40 % at de ville bo i nærheten av en større by.

– Derfor er det viktig å se på gode flytte- og pendlerordninger, sier FFI-direktøren.

Vesten får flere motstandere

«Kina blir en stadig tydeligere utfordrer, og Vestens motstandere finner sammen», står det i analysen.

– Hvem er «Vestens motstandere» i denne sammenhengen?

– Da snakker vi om at samarbeidet mellom Russland og Kina styrkes, hvor også Nord-Korea og Iran har sluttet seg til, svarer Skjelland i FFI.

Ikke akutt, men det haster

– Hvor dårlig stilt er egentlig det norske forsvaret nå?

– Vi er ikke akutt dårlig stilt. Forsvaret vil klare å håndtere de truslene som er aktuelle de neste årene, svarer Skjelland.

En av utfordringene ved Forsvarets langtidsplan, ifølge FFI, er at alt er viktig.

Det finnes ikke en god nok prioritering. Derfor kommer Skjelland med FFIs prioriteringsliste:

– Det som haster mest, er å ha solide lagre med missiler, ammunisjon, reservedeler og vedlikeholdskapasitet, sier han.

– Når det er på plass, kan vi tenke mer på luftvern, evne til å oppdage ubåter, og ha langtrekkende presisjonsvåpen fra bakken.

Forsvarssjefen: – Vær bekymret, men ikke redd

FFI-direktør Espen Skjelland har lenge jobbet med å analysere det norske forsvaret.

– Hvordan leser du sikkerhetssituasjonen vi står i dag? Mye kan jo minne om det som skjedde før andre verdenskrig ...

– Ja. Et spørsmål jeg stiller meg, er om vi lever i en etterkrigstid eller i en førkrigstid, svarer Skjelland.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen påpeker at det viktigste Norge kan gjøre nå, er å støtte Ukraina samtidig som eget forsvar styrkes.

– Vi i Norge bør være bekymret for det som skjer, men ikke redde. Vi må gjøre det vi kan for å opprettholde samhold og tillit uten å være naive.