Nye milliarder til Forsvaret spises opp av prisstigning

Fregatter, stridsvogner, artilleri og ubåter er noe av det som skal kjøpes.

Alt fra øverste hylle i verdens ypperste våpensmier. Norge står i en lang kø av vestlige land som ruster opp.

Resultatet er en prisstigning som spiser opp milliarder av norske kroner.

I dag legger statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) fram nye tall for langtidsplanen for Forsvaret.

Statsministeren la under øvelsen Cold Response ikke skjul på at utgiftene har eksplodert.

Når statsbudsjettet for neste år lages, stikker Forsvaret av med veldig mye.

Ufattelige summer

Summen er så stor at tallene blir meningsløse for de fleste.

For to år siden ble det inngått et historisk forlik på Stortinget. Alle parti ble enige om at det de neste 12 årene, fram til 2036, skulle brukes 1635 milliarder kroner på å ruste opp Forsvaret.

Det er denne summen det tar Norge nær tre år å tjene inn på olje og gass.

Forklart på en annen måte: Om du får en krone hvert sekund, går det 54.000 år før du er dynga ned i 1635 milliarder kronestykker.

Birgitte Frisch er spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Hun forklarer at prisveksten i forsvarsmateriell skyldes økte kostnader hos produsentene og endrede markedsforhold.

– Når mange land etterspør materiell samtidig, presses prisene opp. Høyere produksjonskostnader, som økte lønninger og dyrere råvarer, forsterker prisveksten.

I fjor økte budsjettet med omtrent 1,8 milliarder kroner fra 2025 til 2026.

Dette måtte til for å dekke prisstigningen på varer, tjenester og lønn i forsvarssektoren.

I år er det behov for enda mer, bekrefter Monica Nielsen (Ap) som sitter i Stortingets Utenriks- og forsvarskomite. At mange land ruster opp samtidig, har satt forsvarsindustrien under press.

– Det har ført til at prisene på ammunisjon, våpen og annet forsvarsutstyr har økt kraftig. Det fører til at noen av de viktigste anskaffelsene i langtidsplanen har blitt dyrere. Vi skal både bytte ut store og kostbare systemer i Forsvaret og samtidig få det vi har til å virke. Vi må gjøre begge deler samtidig, sier Nielsen til NRK.

Milliarder til Finnmark

Særlig i nord merkes alvoret.

Landets nyeste stående brigade, Finnmarksbrigaden, skal utvides fra 1500 til rundt 5000 soldater frem mot 2032.

• Bare det å få Finnmarksbrigaden opp i full styrke vil koste rundt 20 milliarder kroner, og det er uten kostnader knyttet til daglig drift.
• I Troms skal Brigade Nord utrustes med rakettsystemer fra Sør-Korea. Rekkevidden er imponerende 50 mil. Prislapp: 19 milliarder kroner.
• Nye Leopard stridsvogner fra Tyskland vil koste 23,4 milliarder kroner.
• Nye ubåter vil koste nær 100 milliarder kroner.
• Den nyopprettede Brigade Sør står også foran milliardinvesteringer. Dette er en mobiliseringsbrigade (også kalt reservistbrigade) i Sør-Norge, som skal sikre alliert mottak og forsvar av hovedstadsområdet.

Brigade Sør skal stå helt ferdig i 2036, men framdriften vil være helt avhengig av hvor mye penger som bevilges til denne avdelingen.

Oppbyggingen av rekruttutdanningen på Terningmoen i Elverum vil også bli svært kostbar.

Her er det innrykk av 300 rekrutter fire ganger i året, men dette skal økes til 1800 fire ganger i året.

Kamp om fregatter

Likevel blir dette mindre beløp sammenlignet med nye krigsskip.

Planen er å kjøpe fem britiske fregatter til 130 milliarder kroner. Avtalen oppfatter også mulighet for et sjette skip.

I vinter har flere medier spekulert i at antallet skip kan bli redusert for å prioritere andre deler av Forsvaret.

Bjørnar Moxnes sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Rødt.

Han mener den historiske enigheten på Stortinget om satsingen på Forsvaret, er i ferd med å slå sprekker.

Det konkrete eksempelet er nettopp antall fregatter hvor Rødt mener det holder med tre mens Venstre krever seks.

Moxnes mener det er åpenbart at det finnes en grense for hvor mye penger som kan bevilges på forsvar.

– Vi ble enige om en sum i forsvarsforliket. Dette var basert på de beste anslag som fantes. Når prisene går opp på materiell, så må man da tenke litt kreativt. Og etter vårt syn er det fornuftig å gå ned på antallet fregatter. Ikke fem eller seks, men fire eller tre, sier Moxnes.

Kan gjøres billigere

Njord Wegge er professor i statsvitenskap på Forsvarets høgskole.

Forsvarets oppgaver er de samme som for noen år siden. Skal de løses i dag, trengs det mer penger, slår han fast.

– Det finnes få snarveier. Derfor er det viktig å tenke nytt. For eksempel kan vi supplere svært dyre plattformer som ubåter, fregatter og jagerfly med ubemannede og billigere systemer som kan masseproduseres, skriver Wegge i en e-post til NRK.