Nye tall: Rekordstor pågang hos krisesentrene

Antall dagsbesøk i fjor var det høyeste siden man startet å samle dataene for 20 år siden. Totalt ble det registrert 3745 dagbrukere i Norge, med til sammen 13.586 dagsbesøk gjennom året.

– Den rekordstore pågangen viser hvor viktig det er å ha et godt tilbud til voldsutsatte. Sentrene har en sentral rolle i å forebygge vold i nære relasjoner og hjelpe utsatte, og skal være en tjeneste som er godt kjent og prioritert i kommunene, sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir.

Det var også en økning i antall opphold. 2340 voksne beboere hadde til sammen 2715 opphold.

– Vi gir beskyttelse til alle kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold. Da kan de få et beskyttet botilbud her hos oss, sier Åshild Gjerstad Lad, daglig leder ved Ringerike krise- og kompetansesenter.

Lik trend over hele landet

Det finnes 43 krisesentre fordelt over hele landet.

Senteret på Ringerike har 13 rom, med til sammen 30 sengeplasser, og det bor til enhver tid flere mennesker i huset som ikke lenger opplever at det er trygt å bo hjemme.

Pågangen hos krisesenteret på Ringerike har aldri vært så høy. I fjor hadde de 5500 overnattingsdøgn. Den samme trenden sees over hele landet.

– Jeg tror behovet har vært like stort hele tida. Jeg tror det bare handler om at flere vet at vi er her, sier Gjerstad Lad.

Påminnelse

I forrige uke ble en kvinne knivdrept på åpen gate i Hønefoss av sin eksmann. Det preger lederen for krisesenteret.

– Det gir hjelpeapparatet og oss som jobber med den gruppen mennesker en påminnelse. Det er alvorlig at noen lever i den frykten i mange år, sier Gjerstad Lad.

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud tilgjengelig for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et trygt og midlertidig botilbud, et samtaletilbud og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester.

Ringerike krise- og kompetansesenter er et av få i landet som også har et tilbud til mennesker som er i det som kalles aktiv rus.

– Tilbudet er til de som er utsatt for vold i nære relasjoner og som ruser seg, eller har vært i rus, forteller leder for senteret.

Hun presiserer at det gjelder to rom, i en egen skjermet avdeling og at det ikke er lov å ruse seg på senteret, men de kan komme hit mens de er ruset.

– Disse er avskåret fra de andre som bor her. Dette er et viktig tilbud til for eksempel kvinner i rusmiljøet. Kvinner som lever i konstant vold. Disse kvinnene er mer eller mindre utsatt for vold og voldtekt hele tiden.

Økt pågang fra menn

Selv om kvinner og barn utgjør et stort flertall av beboerne på krisesentrene, har andelen menn økt noe siden krisesenterloven ble innført i 2010. I fjor var det 210 mannlige beboere på krisesentrene, med til sammen 234 opphold.

– Behovet er stort for menn også. Men det er vanskeligere for menn og terskelen for dem er nok høyere, sier Gjerstad Lad.

Både for kvinner og menn var voldsutøver oftest nåværende ektefeller eller samboer.

Barn på krisesenter

1704 barn var på krisesentrene i fjor. Også det er det høyeste tallet registrert.

De vanligste formene for vold som ble oppgitt var psykisk vold, fysisk vold og trusler, som også er de vanligste formene for vold som voksne beboere var utsatt for. Mange av barna hadde i tillegg opplevd psykisk eller fysisk vold og trusler mot en forelder.

– For barn på krisesenter er det viktig å kunne fortsette med skole, barnehage og få mulighet til lek, for å opprettholde en viss normalitet i sin hverdag, sier Bruusgaard.

– Kommunene må sørge for å ha rutiner for at barn på krisesenter blir ivaretatt på en god måte og får oppfylt sine rettigheter etter krisesenterloven og barnekonvensjonen, sier hun.

Kapasitetsutfordringer

Fram til krisesenterloven kom i 2010, var krisesentertilbudet delvis statlig finansiert.

I dag er det derimot kommunene som har ansvar for å finansiere driften, og må fordele penger ut ifra eget kommunebudsjett.

I regjeringens forslag til ny krisesenterlov tydeliggjøres kommunenes ansvar for å sørge for et likeverdig og helhetlig krisesentertilbud, også for voldsutsatte som ikke kan benytte det vanlige botilbudet på grunn av problematikk knyttet til rus og psykiatri.

Videre blir det tydeliggjort i loven at oppfølging av voldsutsatte skal skje i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.

– Det er bra at den reviderte loven tydeliggjør hvilket ansvar kommunene har for krisesentertilbudet. Omfanget av vold i nære relasjoner, og den økte pågangen til krisesentrene må møtes med tilstrekkelige ressurser slik at krisesentrene kan tilby likeverdige tjenester til alle som trenger det, avslutter Tove Bruusgaard i Bufdir.