Nykommeren fikk blodpropp som 20-åring – er fortsatt preget

For to uker siden gikk skiskytteren fra Rogne i Øystre Slidre Norgescup – som for første gang ga henne plass i IBU-cupen helgen etter.

Mandag kom også beskjeden hun tidligere bare har drømt om: 25-åringen er klar for verdenscupen i Hochfilzen etter at Ingrid Landmark Tandrevold bestemte seg for å stå over etter utfordringer med hjerterytmeforstyrrelser.

– Jeg fikk litt sjokk over at jeg skulle gå på i IBU-cup på Geilo, og så var det ekstrasjokk å skulle gå her, forteller Marit Øygard til NRK.

Veien til det øverste nivået har vært både kort og lang på samme tid. Øygard har drevet med skiskyting siden tidlig alder, men allerede i 2019 kunne karrieren vært over. Hun fikk blodpropp i det venstre beinet.

– Å få blodpropp er ikke akkurat en toppidrettsutøvers drøm, så jeg prøver å ha minst mulig fokus på det, for det er ingenting å gjøre noe med. Det var den skjebnen jeg fikk utlevert, og så må jeg prøve å jobbe meg rundt det, forklarer skiskytteren.

Ble rådet til å gi seg

Pappa Ottar Øygard forteller at det var moren, som er lege, som fant ut av smerten datteren hadde følt på i flere uker.

– Det var natt til 1. juledag, og vi reiste direkte til sykehus dagen etter og fikk tatt i røntgen. Det viste seg at det var en blodpropp fra leggen og opp til bekkenet, sier Ottar Øygard.

Hun fikk tett oppfølging, og 25-åringen forteller at flere eksperter mente det var for vanskelig å kombinere blodpropp med en toppidrettskarriere.

– Men jeg er litt sta, så når noen sier at du må i hvert fall ikke gjøre det, så tenker jeg at jeg skal jeg i hvert fall gjøre det, innrømmer Øygard.

– Jeg skjønner at det kanskje ikke er forenlig å ha defekte blodårer når man driver med utholdenhetsidrett, men jeg har bare prøvd, og så har det gått bra. Så lenge jeg har overskudd og formen bra, må jeg bare bite det i meg og gå så fort jeg kan, legger hun til.

På grunn av blodproppen har tatt lang tid å finne ut hva som fungerer best for henne når det gjelder trening. Hun kan fortsatt få mer melkesyre i den venstre foten enn den høyre, og tar derfor for eksempel hardere i der det er lett terreng, og sparer noen krefter i motbakkene.

– Sånn kommer det alltid til å være, så jeg må bare lære meg å stå i det, fastslår Øygard.

Fikk ansiktslammelse

Men ikke lenge etter blodproppen, dukket det opp flere utfordringer for skiskyttertalentet. Av uviss grunn fikk hun plutselig en ansiktslammelse.

– Det var mye inn og ut av og sykehus en tid der. Og da var det sånn at venstresiden på ansiktet mitt slutta å fungere, og jeg måtte drikke med sugerør og sånn, men akkurat det påvirka meg ikke så veldig i idretten, det var bare ubehagelig, forklarer hun.

Nå, flere år senere, føler Øygard at hun lærte mye av all motgangen. At det har gjort henne sterkere.

– Det har nok gjort at jeg har funnet en plan B her i livet. Og litt mer rolig rundt det. Hvis du ikke lykkes med skiskyting, så er det helt greit det òg. Det gjør at jeg klarer å kose meg litt mer med idretten og det er ikke så skummelt å stå på startstreken, mener Øygard.

– Hva er plan B, da?

– Det er forhåpentligvis å komme på medisinstudiet, men det er lettere sagt enn gjort, det òg, så jeg jobber meg sakte, men sikkert mot det målet.

Ikke på lag – trener alene

Endelig går det i hvert fall på skinner med idretten. Det til tross for at hun ikke går på noe lag og stort sett trener alene.

– Jeg syns det er sjukt kult at Marit bestemmer seg for at hun skal satse på egen hånd i år, og så får hun det så bra til etter kort tid. Jeg vet jo at hun har hatt mye trøbbel med diverse ting, så jeg unner Marit alt bra denne sesongen, sier Juni Arnekleiv, som tidligere gikk sammen med Øygard på juniorlag.

Også Karoline Knotten kjenner Øygard fra før.

– Det er imponerende, og et kult eksempel på at du kan gå fra Norgescup til IBU-cup og så rett til verdenscupen. Da har man evnen til å prestere når det gjelder og bruke de mulighetene man får, roser Knotten.

– Vi som står henne nærmest ikke så overrasket over at hun har dette nivået, men vi synes det har gått veldig fort nå, innrømmer pappa Øygard.

Siden hun aldri har konkurrert på øverste nivå, synes hun det er vanskelig å si hvordan det vil gå. Men hun ønsker i hvert fall ikke å bli kalt Tandrevolds erstatter.

– Det vil jeg ikke ha på meg. Jeg håper ingen forventer det i hvert fall. Jeg skal gå så fort jeg kan og skyte så bra jeg kan, og så skal jeg kose meg og prøve å nyte tilstanden, sier Øygard med en latter.