Nytt steg for flytende havvind

Equinor og Deep Wind Offshore tar nok et steg i prosessen frem mot å bygge flytende vindkraft utenfor Rogaland.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Javad Parsa / NTB

Saken oppdateres.

Regjeringen har tidligere lansert planer om å subsidiere flytende havvind i området Utsira Nord med inntil 35 milliarder kroner.

Hvem som får disse pengene skal avgjøres i en auksjon senere. I denne omgang skal regjeringen tildele områder slik at konkrete prosjekter kan modnes videre.

Torsdag møter energiminister Terje Aasland pressen for å fortelle om prosessen videre.

– Det er en ny milepæl vi når i dag, sier Aasland på pressekonferansen.

De som har søkt er Equinor sammen med Vårgrønn og Deep Wind Offshore sammen med EDF. Begge vil nå få tildelt områder som de kan videreutvikle.

– Energidepartementet vil tildele områder til begge søkerne, sier Aasland.

– En stor dag

– Dette er en stor dag for flytende havvind i Norge, sier Geir Ramnefjell i Deep Wind Offshore.

Han sier at selskapene nå kan sette i gang med arbeidet med å videreutvikle prosjektområdet de har fått tildelt.

Søkerne vil nå ha rett til å sende inn forslag til konsekvensutredningsprogram, gjøre konsekvensutredning og søke om konsesjon.

De som søker konsesjon, vil kunne delta i en senere konkurranse om å motta statsstøtten på inntil 35 milliarder.

Tidligere har en rekke aktører trukket seg fra konkurransen om å få bygge ut flytende havvind. Denne teknologien er langt dyrere enn bunnfast havvind, og krever inntil videre betydelig statsstøtte.

Dette er de ulike prosjektområdene for flytende havvind utenfor Rogaland. Equinor har Foto: Energidepartementet

Tror på to søknader

Under pressekonferansen torsdag fikk statsråden spørsmål om hva som skjer med statsstøtten hvis ikke begge søkerne ender med å levere konsesjonssøknader for flytende havvind i Utsira Nord.

– Da har vi ikke oppfylt kriteriene som ligger til grunn for konkurransen, sier Aasland.

Men han tror det er god mulighet for å få to søkere og få den konkurransen som er nødvendig for å være i tråd med den støtteordningen regjeringen har meldt inn til Efta-organet ESA.

– Jeg tror det kommer til å bli levert to konsesjonssøknader, jeg tror vi vil få bygget ut flytende havvind i Utsira Nord, sier Aasland.

To aktører søkte

Det var to aktører som søkte etter at regjeringen lyste ut prosjektområder i mai:

• Equinor Utsira Nord AS og Vårgrønn Utsira Nord AS
• Harald Hårfagre AS (Deep Wind Offshore Norway AS og EDF Renouvelables International SAS)

Equinor søkte om å få tildelt prosjektområde 3, mens Harald Hårfagre har søkt område 2.

Tidligere i høst sa Energidepartementets at planen var å tildele prosjektområder i løpet av første halvår 2026.

Målet var å få etablert et prosjekt på opp mot 500 megawatt.

Vinneren skulle kåres ut fra faktorer som kostnadsnivå, modenhet, teknologiutvikling, gjennomføringsevne, bærekraft og positive ringvirkninger.

Flytende havvind er umoden teknologi som er dyrere enn bunnfaste turbiner. Det bunnfaste prosjektet som Ventyr planlegger i Sørlige Nordsjø 2 er på om lag 1.500 megawatt. Her er statsstøtten lavere – inntil 23 milliarder kroner.

Skal sikre kraft og jobber

Både regjeringen og flere ekspertmiljøer mener at Norge vil trenge store mengder strøm til ny industri og klimatiltak.

Vindkraft på land er et langt billigere alternativ enn havvind, men er omstridt. Dette er en av grunnene til at Norge vil satse på havvind.

I tillegg er havvindutbygginger ment å skulle gi jobber til leverandørindustrien når olje- og gassaktiviteten etter hvert dempes.

– Havvind gir oss nye industrimuligheter i en tid hvor aktiviteten i petroleum faller, sier bransjedirektør for havvind Jon Evang i Fornybar Norge.

Han påpeker at Europa trenger mer fornybar energi for å bli uavhengige av russisk gass, og ser positive muligheter innen flytende havvind.

– Regjeringen har gjort en god jobb, og lagt opp til en effektiv prosess videre for Utsira Nord, sier Evang.