Odfjell-skip er eit av 30 norske fartøy fanget i Persiabukta: – Ekstremt alvorleg

2 hours ago 3

Den travle handelspassasjen gjennom Hormuzsundet sør for Iran har på få dagar blitt ein krigssone.

Angrep mot sivile skip har auka. Fredag meldte amerikanske medium at Iran har byrja å legge sjøminer i den viktige passasjen.

Tre tusen skip ligg fanga inne i Persiabukta, ifølgje Sjøfartsdirektoratet.

Av dei har 30 norsk tilknyting, opplyser Noregs Rederiforbund.

Fire av dei tilhøyrer det bergensbaserte reiarlaget Odfjell.

– Viktigaste å ivareta sikkerheita

– De høyrer jagarfly og drønn, men per i dag har ingen av våre skip vore i nærleik av krigshandlingar, seier direktør Harald Fotland.

Han bekreftar til NRK at eit av dei er deira eige skip, dei tre andre er såkalla timecharter-skip, altså innleigde.

– Det viktigaste for oss er å ivareta sikkerheita for mannskapa. Slik situasjonen er i dag, er det ikkje aktuelt å sende noka av våre skip gjennom, seier Fotland

Fleire sivile skip blir angripe

I sin første uttale som Irans nye øvste leiar, sa Mojtaba Khamenei at «stenginga av Hormuzsundet må utan tvil brukast som eit middel».

Dei iranske styresmaktene seier òg at mange skip kan passere sundet, dersom dei koordinerer med den iranske marinen.

Likevel er det meldt minst 14 angrep mot skip i området dei siste vekene. Også sivile fartøy som har forsøkt å forlate området har blitt angripne.

Sjøfartsdirektoratet vurderer no trusselnivået i området som kritisk.

På torsdag gjekk direktoratet derfor frå ei sterkt tilråding til eit direkte forbod mot at norskflaggede skip seglar gjennom Hormuzsundet.

– Slik situasjonen no har utvikla seg, er det viktig for oss å understreke at vi no går frå ei sterk tilråding knytt til skipstrafikk i området til eit forbod mot å gå inn i Hormuzsundet, seier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

Fryktar for mannskapa

Direktoratet meiner nye angrep er «svært sannsynleg», og omtaler forholda som «svært farlege» for kommersiell skipsfart.

Kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Dag Inge Aarhus, er særleg bekymra for mannskapa.

– Dette er sivile skip som gjer ein teneste for samfunnet, og er jo ikkje eit legitimt mål, så det er totalt uakseptabelt at dei blir angripne.

Hormuzstredet

Hva er Hormuzstredet og hvor ligger det?
Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.
Stredet går mellom Iran og Oman, og deler Persiabukta fra resten av Arabiahavet.
Gjennom stredet, som på sitt smaleste er i underkant av fem mil bredt, fraktes en femtedel av verdens olje og gass.
I 2025 ble rundt 20 millioner fat olje fraktet gjennom Hormuzstredet hver dag, ifølge det amerikanske energidepartementet. Det tilsvarer energihandel for nær 600 milliarder dollar i året.
Oljen kommer ikke bare fra Iran, men også fra Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
Hvorfor er Hormuzstredet viktig i krigen mellom USA, Israel og Iran?
– Hormuzstredet er et av de stedene som det er enklest for Iran å påvirke militært og som har stor effekt på verdensøkonomien, som igjen kan påvirke USA ved å skape uro i verdensmarkedene, forteller Kyrre Tromm Lindvig.
Han er hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets Høgskole.
Kort tid etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, truet Iran med å «stenge» Hormuzstredet og sette fyr på alle skip som forsøkte å passere.
USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.
Hvorfor skjer det angrep ved Hormuzstredet nå?
Lindvig forklarer at Iran har mistet mye av sin evne til å angripe med avanserte missiler, som tidligere ble brukt mot mål i Gulf‑statene, USA og Israel.
– Med Hormuzstredet kan Iran fremdeles påvirke militært på en veldig effektiv måte med relativt enkle midler, slik som droner, småbåter og miner, sier Lindvig.
Iran mener at alle amerikanske eller israelske skip, eller skip som frakter olje for de to landene, er legitime mål.
Hittil er det meldt om minst 14 angrep mot skip i Hormuzstredet de siste to ukene.
Onsdag ble lasteskip som seilte under flaggene til Thailand, Japan og Marshalløyene angrepet.
Den iranske revolusjonsgarden innrømmer å ha stått bak angrepet på det Thailandske skipet.
Hva er konsekvensen av å stenge Hormuzstredet?
Siden krigen startet har så godt som all skipstrafikk gjennom Hormuzstredet stått på pause.
Det fører til at transporten av olje og gass, stoppes opp.
Når trafikken forstyrres, hopper olje- og gassprisene kraftig, noe som igjen har stor effekt på verdens aksjemarkeder, forklarer Lundvig.
Analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer også om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i løpet av 2026. Før krigen lå prisene på omkring 70 dollar per fat.
I tillegg må flere produsenter redusere produksjonen fordi lagrene deres fylles opp når eksporten stopper opp, forklarer Lindvig.
Irak, Qatar og Kuwait er noen av landene som har bestemt seg for å redusere produksjonen av olje og gass.
Hvis situasjonen i Hormuzstredet vedvarer vil det vil være 20 prosent mindre olje og gass i verden enn vi er vant til.
Asia og Europa er de de mest sårbare regionene for forsyningsforstyrrelser, og er mer avhengig av import av råolje, gass og drivstoff fra Midtøsten enn andre deler av verden.
Hva gjør G7-landene?
Lederne for G7-landene er enige om å undersøke muligheter for å gi eskorte til skip slik at de kan seile fritt i Gulfen, heter det i en uttalelse fra gruppen.
G7-gruppen består av USA, Canada, Japan, Italia, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
– Det er opprettet en arbeidsgruppe for å utforske muligheten for å eskortere skip når de rette sikkerhetsforholdene er på plass, og det vil også komme henvendelser til rederier, transportselskaper og forsikringsselskaper, heter det i uttalelsen.

Direktoratet har løpande kontakt med reiarlag og andre aktørar i området.

– Dei første dagane etter angrepa starta, så var signala at mannskapa at dei likevel kjende seg relativt trygge.

No er situasjonen ein annan.

– Tilbakemeldingane frå skipa er at situasjonen opplevast mykje meir krevjande.

Fryktar tap av store verdiar

Persiabukta har lenge vore prega av konfliktar, men situasjonen er no på et heilt anna nivå, meiner Freddy Furulund, tryggleiks- og beredskapsdirektør i Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK).

Han kallar situasjonen den mest alvorlege i internasjonal sjøfart på 40 år.

– Vi må heilt tilbake til Tankers Four på 1980-talet. Kor Irak, og den gongen òg Iran, angreip shipping på tilsvarande måte.

Shippingverksemda er utsett for tryggingstruslar heile tida, ifølgje Furulund.

Likevel seier han det er spesielt at eit høgtrafikkert område som fraktar store olje- og gassverdiar, er sperra av dei iranske styresmaktene.

Han fryktar store verdiar skal gå tapt.

– Iranarane tar dessverre aggresjonen sin på uskuldige sjøfolk og shipping. Så situasjonen er ekstremt alvorleg, seier Furulund.

Gjør løpande vurderingar

Sjøfartsdirektoratet melder at dei har tett dialog med skip som har norske flagg i området.

Furland fryktar at skipa som no ligg i området kan bli eit lett mål.

– Dei som ligg fast der inne kan potensielt skytast mot ein for ein, utan at dei kan gjere noko med det.

For skipa som allereie er i området, er det opp til reiarlaga å avgjere om dei blir liggande eller ikkje.

Reiarlaget Odfjell har sjølv stansa all trafikk gjennom Persiabukta og Hormuzsundet og gjør løpande vurderingar.

Fotland fortel at mannskapa blir tett følgt opp av deira team i Bergen og Manila.

– Det går bra med dei etter forholda, og vi er imponert over roa de viser i ein krevjande situasjon, men det er klart at det er ein påkjenning, og de kjenner på frykt og uro.

Publisert 13.03.2026, kl. 21.17 Oppdatert 13.03.2026, kl. 21.58

Read Entire Article