- Norge blir rikere, men også farlig splittet, mener VGs kommentator.
- Økende økonomiske forskjeller tvinger folk til usunne valg og gir de rike mer makt.
- Dette undergraver demokratiet og truer samfunnslimet vårt.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Torsdag forrige uke la dagligvarekjeden Coop frem rapporten «Dagligvarekunden 2026».
Det handler egentlig om noe så hverdagslig som mat og hva folk handler mer og mindre av.
I Coops matbutikker er det for eksempel agurk, banan og Pepsi Max på boks det ble kjøpt mest av i 2025.
Og trøndere kjøper mest frossenpizza i Norge.
Men bak den artige statistikken skjuler det seg noe langt mer alvorlig.
En stadig økende avstand mellom de som har lite og de som har mye i dette landet.
Coops undersøkelse viser at én av fire nordmenn under 40 år spiser mindre sunt og variert fordi de ikke har råd til annen mat.
Sist uke ble det kjent at gratis utdeling av mat i regi av veldedige organisasjoner nå er blitt en stor og permanent del av velferdslandet Norge.
På fem år har maten blitt over 39 prosent dyrere, viser tall fra SSB. Styringsrenten er nesten tredoblet sammenlignet med 2019-nivået og utleieprisene på boligmarkedet har hatt rekordvekst.
Særlig leieboere i storbyer som Oslo har opplevd prissjokk.
Hvem rammes hardest? De som har minst fra før.
De med høyest inntekt har naturligvis gjort minst endringer i hva de legger i handlevognen i matbutikken, viser Coop-rapporten.
Samme dag som Coop la frem undersøkelsen sin kom lønnstallene fra Statistisk sentralbyrå:
De 10 prosentene i landet som får høyest lønn hadde også høyest lønnsvekst i fjor.
«Jobbene med lavest lønn hadde svakest lønnsvekst fra november 2024 til november 2025, og dermed har lønnsulikheten økt», skriver SSB.
Og menn har fått høyere lønnsøkning enn kvinner.
Nye tall fra SSB viser at over 600 000 personer nå lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Dette er flere enn året før.
Denne utviklingen bør bekymre.
Men det som bør bekymre enda mer er avstanden mellom de aller rikeste og alle andre.
Det som utviklingen i lønnsstatistikken ikke viser er økningen i formuer.
Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser at ulikheten i formuen til de rikeste og de fattigste har økt kraftig siden 1980-tallet og gjennom de siste tiårene.
Det skyldes først og fremst stigende formue hos de rikeste.
Norge ligger helt i toppen i Europa i formuesulikhet, sier forskning.
De rikeste 10 prosenten eier nå over halvparten av formuen i Norge, viser tall fra SSB. Deres formue har økt fra 2023 til 2024.
Den fattigste halvparten av befolkningen eier 3,5 prosent av samlet formue.
aJabNeicLitt
Hvorfor er dette problematisk?
Fordi økende økonomiske ulikheter ikke bare handler om penger, men om makt.
Når stadig mer penger samles på få hender, følger også politisk innflytelse.
Et tydelig eksempel fikk vi under fjorårets stortingsvalg.
Da ble formuesskatten løftet til å bli en av valgkampens største saker.
Det skjedde etter en omfattende og målrettet påvirkningskampanje.
Den var ikke spontan, eller fra grasroten, men var en langvarig, strategisk og ressurssterk politisk påvirkning fra enkelte av landets aller rikeste.
Alt dette er et varsku om hvor Norge er på vei.
Statistikken slår sprekker i myten om at Norge er et land med små forskjeller.
Norge har aldri vært et land med små forskjeller.
Det urovekkende nå er at gapet øker i dagens urolige verden – og at det kan splitte Norge ytterligere.
Likevel vil noen hevde at ulikheten i Norge er overdrevet. At inntektsforskjellene har vært relativt stabile, til og med svakt fallende, og at Norge ligger blant landene med minst ulikhet i OECD.
Det stemmer, men det gir også et misvisende bilde, ifølge økonomiprofessor Kalle Moene.
Det er ikke lønnsforskjellene som driver ulikheten.
Det er først og fremst kapitalinntektene og formuene som bygges opp, holdes tilbake i selskaper og arves videre.
Ja, Norge er et styrtrikt land med et oljefond og felles velferdsgoder, men oljefondet kan ikke brukes til å betale husleie, renter eller mat.
Økende økonomiske ulikheter undergraver det norske demokratiet.
De ressurssterke får mer politisk innflytelse, mens stadig flere i lavinntektsgruppene må stille seg i matkø for å få utlevert gratis mat.
Har man ikke det grunnleggende har man heller ikke overskudd til politisk deltagelse.
De fattiges stemmer blir lettere oversett.
Når tilliten til institusjonene svekkes, slik nye undersøkelser nå viser, øker også risikoen for polarisering.
Over tid kan det rive i stykker selve samfunnslimet i den norske velferdsstaten.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

1 hour ago
5








English (US)