Økonomene er uenige om antall rentekutt – mener Norges Bank er for utydelige

Alle er enige om at rentekuttene kommer. Men hvor mange, og når?

Sentralbanksjef i Norges Bank, Ida Wolden Bache. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Sist uke valgte Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent, etter sjokk-kuttet i juni.

Fraværet av Pengepolitisk rapport sist, gjør at rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for utviklingen til styringsrenten i årene fremover. fra juni er den ferskeste prognosen fra Norges Bank.

– Vi tror det blir ett kutt til i Norge i år, men alt er veldig usikkert. Styringsrenten skal ned til 4 prosent, og vi kan heller ikke utelukke 3,75 i år. Vi tror ikke det blir mer enn to, maks tre kutt totalt i det vi er ferdig med 2026, sier Cekov til E24.

For høy prisvekst

Prisveksten kom inn på 3,3 prosent i juli, mens kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenPrisvekst uten endringer i avgifter og energivarer som f.eks strøm., som er Norges Banks foretrukne inflasjonsmål, kom inn på 3,1 prosent.

Økonomene E24 har snakket med er samstemte og peker på inflasjonen som Norges Banks hovedfiende:

– Inflasjonen er for høy. I tillegg tror vi at det kan komme til å gå bedre i norsk økonomi enn det Norges Bank legger til grunn, sier Olsen.

– Det vil gjøre det vanskeligere å få prisveksten ned mot målet. Dette snur ikke opp ned på bildet, men det kan tilsi at Norges Bank kan bli mer forsiktig, sier Aamdal.

– Hovedkonklusjonen fra sist, er at inflasjonen vil avta. Da tilsier det at man kan starte prosessen med å senke ned mot en ny normalrente. Vi tror den er på pluss-minus tre prosent, sier Jullum.

– Det innebærer fortsatt at Norges Bank ikke vil kutte renten for raskt. Vi venter rentekutt i september, mars 2026 og september 2026, og at styringsrenten ved utgangen av neste år dermed vil ligge på 3,50 prosent. Usikkerheten dreier seg i første rekke om det blir kutt nå i september, oppsummerer Hov.

Tror Norges Bank er for negative

Olsen i Nordea mener at argumentet med at man trenger rentekutt for å stimulere økonomien ikke holder.

– Vi ser diskusjonene går om redusert kjøpekraft for norske husholdninger, men den har økt de siste to årene. Det ser vi både med at konsumet og detaljhandelen har økt. Boligbyggingen har også sluttet å falle, med en offentlig sektor som bruker penger.

Med en norsk eksport som går bedre enn på lenge, kan man også argumentere med at den svake kronekursen kan snus om til å være noe positivt. Hvert fall for deler av økonomien.

– Alt i alt er det få faktorer med bremser. Økonomien kommer til å ta seg videre opp fremover. Da trenger ikke Norges Bank å kutte i renten, sier Olsen.

Tror på tre kutt i 2026

Sjeføkonom Jullum i Danske Bank er hakket mer offensiv, og tror på to kutt her hjemme i løpet av siste halvdel i 2025.

– Norges Bank signaliserer kutt i september og sannsynligvis i desember. Det ligger også an til tre kutt neste år. Disse prognosene er helt på linje med våre. Om de mener at de skal levere fem kutt på tallene de har til rådighet nå, så tror vi på det, sier Jullum til E24.

Han peker på Regionalt nettverk-rapporten som kommer en uke før rentemøtet i september som en viktig indikator på veien videre.

En sveiser på jobb i Kirkenes. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Er temperaturen som vi tror, får vi et kutt i september. Kjerneinflasjonen har stabilisert seg på tre prosent, etter en periode hvor den overrasket på oppsiden i vinter. Den høye lønnsveksten i Norge gjør at den tar seg opp. Ser man lenger frem, er lønnsveksten derimot på vei ned, og produktiviteten er på vei opp.

– Mer usikre nå

Aamdal i DNB Carnigie påpeker at Norges Banks kommunikasjon må ta skylden for usikkerheten knyttet til styringsrenten.

– Vi er mer usikre nå enn for litt siden, og det skyldes til dels rentemøtet sist, hvor de har endret kommunikasjonsstrategi og ikke ville gi for tydelige signaler. Men det kan også være fordi de selv er blitt mer usikre. Vi holder en knapp på kutt i september. Deretter tror vi det neste kommer i mars, sier Aamdal.

– Hva er utsiktene for 2026?

– Kutt i mars, så forblir renten uendret. Vi synes risikoen både for kutt og uendret utover 2026 er ganske lik. Norges Bank har indikert at renten skal videre ned, men ganske forsiktig.

HØYERE NORMAL: Økonom Kyrre Aamdal sier nordmenn må vende seg til en høyere normalrente. Da vil penger på konto kaste mer av seg - og lån bli dyrere. Foto: Kyrre Lien / NTB

Aamdal er tydelig på at nordmenn må vende seg til en høyere normalrente i årene som kommer.

– Når vi ser to, tre år frem i tid, tror vi at det er en oppsiderisiko. Det kommer blant annet av at inflasjonen ikke nærmer seg målet.

– Grunnleggende enige

Hov i Handelsbanken påpeker at Norges Bank overrasket stort med rentekutt i juni, men at overraskelsen var knyttet til timing og kommunikasjon. Han peker dermed på det samme som Aamdal i DNB Carnigie.

– Vi er samtidig grunnleggende enige i at renten bør noe ned. Vi hadde i utgangspunktet ventet rentekutt fra september. Vi holder på det, men ser en risiko for at det skyves til desember, sier Hov.

Hov påpeker at Handelsbanken ser en tregere rentenedgang enn hva som prises i rentemarkedet. Markedet heller mot å tro på kutt i både september og desember i år, presiserer han.

Arbeidsledighetstallene fra Nav, som også er mye av nøkkelen for rentefremtiden, kom inn på 2,2 prosent sist måned. I tillegg til målet om en inflasjon på rundt to prosent styrer Norges Bank etter et mandat om lav og stabil ledighet over tid.

Det har vært en liten endring i registrert arbeidsledighet. Her et av Navs kontorer. Nav leverer månedlige ledighetstall. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Sysselsettingen vokser i tråd med bedriftenes forventninger på forhånd, og den registrerte arbeidsledigheten har vært lite endret, sier Hov.

AKU-tallene har økt det siste året, men:

– Dette må samtidig ses i sammenheng med at arbeidstilbudet har økt, særlig blant de unge, påpeker Hov.