Økonomer tror neste rentekutt fremskyndes: – Kan godt komme i mars

Kun en økonom tror Norges Bank gir oss rentekutt i julegave.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Frederik Ringnes / NTB

8 av 8 økonomer E24 har snakket med tror at rentekuttet Norges Bank har signalisert i 2026, vil komme raskere enn tidligere antatt. Dermed er også døra på gløtt for flere rentekutt i 2026.

– Sannsynligheten for at Norges Bank åpner for et andre rentekutt neste år er også betydelig større, sier seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets.

– Noe lavere

På torsdag er det klart for årets siste rentemøte i Norges Bank. Et stort flertall av økonomene tror ikke på noe rentekutt, og spenningen er knyttet til hva sentralbanken vil signalisere om rentefremtiden.

Den siste rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for hvordan de tror det vil gå med renten i årene fremover. signaliserte ett nytt rentekutt i 2026, men ikke før mot sommeren eller høsten.

– Prognosen vi legger frem i dag, er forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i september.

Når sentralbanken kommer med en fersk prognose for styringsrenten neste uke, tror økonomene at denne skal justeres noe ned. Samtidig er det ulike syn på når rentekuttet faktisk kommer.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie tror på en liten nedjustering av rentebanen.

– Det er faktorer som bidrar til å trekke opp i forhold til september, og det er faktorer som bidrar til å trekke ned, sier hun.

Norges Bank-rapporten Regionalt nettverk, som kom torsdag, trekker nedover. Den viste blant annet at kapasitetsutnyttelsen hos bedriftene, er litt svakere enn hva sentralbanken har ventet, påpeker Haugland.

– Norges Bank vil nok også legge vekt på at bedriftene melder om noe svakere ventet vekst i sysselsettingen.

I sum gjør det at Haugland og DNB Carnegie lander på en «marginal nedjustering» av rentebanen i 2026.

– Først og fremst i 2026. Altså en grovt regnet ganske lik rentebane, men noe lavere. I banen fra september var ikke rentekuttet fullt priset inn før i september. Den nye tror vi vil peke tydeligere på juni som tidspunktet for neste kutt, med sannsynlighetsovervekt for dette.

Tore Grobæk Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Norge, legger seg omtrent på samme linje som Haugland.

– Hvis de tar rentebanen litt ned, så er det litt høyere sannsynlighet for at det kan komme et kutt i juni og litt lavere sannsynlighet for at det blir utsatt til slutten av året, sier han.

Vamraak viser til at prisveksten i Norge fortsatt er for høy og at Norges Bank har tradisjon for å gjøre renteendringer i forbindelse med publisering av pengepolitisk rapportpengepolitisk rapportRapport som vurderer utsiktene for renten og utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Utgis fire ganger i året..

– Da blir det enten mars, juni, september eller desember.

Én grunn til å vente til juni, er at sentralbanken da vil ha tilgang på informasjon fra årets lønnsoppgjør, ifølge sjeføkonomen.

– Den informasjonen har de ikke i mars.

Utelukker ikke mars

Sjeføkonomene Kjetil Olsen i Nordea Markets og Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror også rentebanen skal «marginalt» eller «noe» ned og at den vil vise størst sannsynlighet for et kutt i juni.

– Bitte, bitte litt. Ikke mye, men bitt litt, understreker Olsen.

Likevel mener han det er nok til at første kutt blir skjøvet frem i tid.

– Mars er heller ikke helt utelukket.

– Kan det da bli rom for to rentekutt i 2026? Altså at man fremskynder de andre rentekuttene også?

– Det vil påvirke hele rentebanen. Det lå vel inne halvannet rentekutt i den forrige, så nå vil det bli nærmere to, sier Olsen.

Hov tror rentebanen vil bli «lavere i front».

– I første rekke tror vi den vil signalisere et kutt i juni, i stedet for i september.

I forlengelsen av det mener han at det er «en ganske god sannsynlighet» for at det kommer et kutt i desember 2026 også.

– Men jeg tror vi må vente til første kvartal neste år igjen (2027, journ.anm.) før Norges Bank fullt ut signaliserer et nytt kutt.

– Femti-femti

Cekov i Sparebank 1 Markets tror også rentebanen skal ned, men er usikker på om rentekuttet kommer i juni eller mars.

– Jeg er litt sånn femti-femti. Siden september har vi fått en rekke datapunkter. Det har gått litt svakere enn ventet i norsk økonomi, men ikke veldig mye svakere. Uansett bekrefter det synet som Norges Bank har hatt om at renten fortsatt virker innstrammende på økonomien. Så det kan godt komme et kutt i mars, sier han.

I likhet med flere av de andre økonomene, fremhever Cekov at aktiviteten særlig i byggenæringen, men også oljenæringen, ligger an til å falle.

– Arbeidsmarkedet i Norge er fortsatt i balanse, men noe det er litt mindre stramt og bedriftene melder om lavere kapasitetsutnyttelse. Hvis inflasjonen ikke kommer opp, men fortsetter å tikke nedover, så blir det trolig marskutt.

Det gjør også at Cekov tror det er større sjanse for at Norges Bank åpner for to kutt i 2026.

– Det kan tilsi en raskere nedgang neste år, slik at vi kommer raskere ned mot normalen, men betyr ikke nødvendigvis at vi vil få noe lavere rentenivå på sikt.

– For sent, spør du meg

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank svarer klart «ja» på om rentebanen skal videre ned.

I likhet med de andre økonomene er han opptatt av at det er mange faktorer som spiller inn.

– Men det som er viktigst siden møtet i september, er at inflasjonen, veksten og kapasitetsutnyttelsen er lavere enn ventet, og arbeidsledigheten er høyere enn ventet. Alt trekker i retningen av en lavere rentebane, sier Jullum.

Han tror den kommende prognosen vil helle mot et kutt i mars.

– Såpass tidlig?

– Ja, eller for sent, spør du meg da. Jeg synes man så ganske klart i nettverkstallene i går at nå virker pengepolitikken for innstrammende. Det er helt unødvendig, sier Jullum.

Han tror Norges Bank kommer til å legge frem en rentebane som ligner mer den som kom i juni, før den ble hevet på møtet i september.

– Og da åpner de for mer enn 50 prosents sannsynlighet for at de kommer til å kutte i mars. De kommer ikke til å være så tydelige, selvfølgelig, men de kommer til å si at det som har skjedd siden septembermøtet, peker mot at renten skal raskere ned enn hva vi så for oss da.

Sjefstrateg for Norge i SEB, Erica Dalstø, er i likhet med Jullum tydelig på at hun tror på at rentebanen skal ned.

– Det meste peker på en nedrevidering, sier hun, og nevner aktiviteten i økonomien, utviklingen på arbeidsmarkedet og underliggende inflasjonsindikatorerinflasjonsindikatorerDalstø nevner eksempelvis bedriftenes kapasitetsutnytting og tilgang på arbeidskraft.

– Alt har egentlig overrasket på nedsiden siden september. I sum avviker ikke inflasjonsbildet så mye fra Norges Banks syn, men løpende data viser at lønnsveksten har tatt seg litt ned i løpet av høsten, sier Dalstø.

Også hun legger vekt på Regionalt Nettverk-rapporten som kom torsdag denne uken.

– Datautviklingen nå tyder ganske tydelig nå på at svaret er ja, økonomien trenger flere rentekutt, sier sjefstrategen, som tror rentebanen vil indikere kutt i mars eller juni neste år.

– Går mot krise

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror ikke det er bare rentebanen som skal nedjusteres neste uke.

– Jeg er ganske sikker på at Norges Bank vil kutte renten neste torsdag.

– Kan du utdype hvorfor?

– Ja, altså. Inflasjonen er på vei nei, lønnsveksten er på vei ned, vi hører at det spås lavere energipriser over en lav sko. Matvareinflasjonen er på vei ned og varer fra Kina fører til fallende priser på biler og forbruksvarer. Så det er egentlig ikke noen grunn til å ha så høy rente som i dag, som gjør stor skade på en sektor som er viktig nå – byggebransjen, sier Andreassen.

E24 har gjennom høsten skrevet en rekke saker om byggebrems og konkursbølge i næringen, som bekymrer både næringsliv og politiske partier.

– Det går mot krise. Jeg vil si at det er tjenesteforsømmelse å ikke kutte renten nå.

– Det er jo noe ganske annet enn hva Norges Bank har signalisert. Hvorfor har du likevel tro på det?

– Jeg mener at når man lager nye strategirapporter, bør man tenke helt fritt – uavhengig av hva som har skjedd før. Nå er det blitt sånn at mange ting er blitt klarere. Så renten er høyere enn den burde være i en normalsituasjon for Norge, sier Andreassen.

Et rentekutt vil neppe hjelpe så mye på situasjonen likevel, ifølge Eika-økonomen.

– Jeg tror det blir en konkursbølge gjennom vinteren uansett, og at AKU-ledigheten kommer til å passere 5 prosent. Norges Bank er for sent ute.