Økt politisk press mot sentralbanker etter nytt inflasjonssjokk

– Ledere er viktige. Vi finner at sentralbanksjefer som er, eller oppfattes som, mer uavhengige på utnevnelsestidspunktet, er assosiert med større åpenhet i pengepolitikken i løpet av sin periode og gir bedre inflasjonsresultater, skriver Vasso Ioannidou i en e-post til E24.

Hun er professor i finans ved Bayes Business School, University of London, og har blant annet forsket på sentralbankers uavhengighet.

– Effektene på inflasjonen er både økonomisk meningsfulle og vedvarende.

Vasso Ioannidou

Professor i finans ved Bayes Business School, University of London

Les også

Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå

Politiske utspill om rentesetting

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var forberedt på kritikk etter å ha varslet renteøkning tidligere i år.

– Vi vet at høy rente ikke er populært, sa hun på NRKs Politisk kvarter denne uken.

Er rentebeslutninger blitt mer politiske enn før? Det siste året har det kommet flere utspill fra politisk hold om rentesettingen i Norge:

• Statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet (Ap) gikk til valg på trygg økonomisk styring og «rentekutt for alle».
• LO-leder Kine Asper Vistnes ber Norges Bank om å ikke øke styringsrentenRenten som settes av sentralbanken og som påvirker rentenivået i hele økonomien., fordi hun mener det vil motarbeide lønnsoppgjøret.
• SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer mener finansminister Jens Stoltenberg (Ap) bør fortelle sentralbanken at renteheving er feil medisin.

Utspillene i Norge debatteres, og det er politisk uenighet om de går for langt eller ikke. De fleste vil nok uansett være enige om at de blekner i sammenligning med eksempler fra utlandet:

• I USA har president Donald Trump gjentatte ganger gått hardt ut mot sentralbanksjef Jerome Powell. Trump har truet med å sparke Powell, i tillegg til å kalle ham «dum», «tosk», en «stor taper» og «sta tulling».
• I Tyrkia har president Recep Tayyip Erdogan sparket en rekke sentralbanksjefer gjennom årene, blant annet etter renteøkninger. De siste årene har imidlertid landets skyhøye inflasjon falt til rundt 30 prosent etter en helomvending fra Erdogan i den økonomiske politikken.

– Det korte svaret på spørsmålet ditt er ja: det politiske presset på sentralbanker ser ut til å ha økt og blitt mer åpenbart de siste årene, sier Ioannidou.

Hun setter det i sammenheng med en global økning i populismeEn politisk tilnærming som appellerer til vanlige folks interesser og følelser, ofte mot eliten..

Les også

Eksperter: Slik ville de investert Støres 50 millioner

– Finnes ingen lov mot å klage

I Norge har debatten tiltatt etter høye inflasjonstall i begynnelsen av året og utsikter til høyere prisvekst som følge av krigen i Iran.

– Sentralbankers uavhengighet har allerede vært under press i mange land, selv før krigen i Iran, skriver Kenneth Rogoff i en e-post til E24.

Han er professor i økonomi og politikk ved Harvard-universitetet i USA og har bakgrunn som sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet (IMF).

Presset utspiller seg særlig i land med avanserte økonomier og høy statsgjeld, ifølge Rogoff.

– Dette er selvsagt ikke tilfelle i Norge, men inflasjonen har ligget over målet i fem år, og nå rammes Norge av et nytt inflasjonssjokkEn plutselig og uventet økning i inflasjonen, ofte på grunn av eksterne faktorer. som følge av krigen.

Les også

Advarer om fallhøyde på Oslo Børs: – Absolutt utsatt

Kenneth Rogoff

Professor i økonomi og offentlig politikk ved Harvard University

Professoren minner om at de færreste politikere liker høyere renter.

– De foretrekker å se dem falle, sier han, men påpeker at det «ikke finnes noen lov mot å klage».

– Dette alene undergraver ikke sentralbankens uavhengighet. Men dersom advarslene inneholder konkrete trusler, er det en helt annen sak. Det kan føre til økte inflasjonsforventninger og høyere renter på lengre sikt.

– Ser etter andre måter å beholde innflytelse på

– En viktig konklusjon fra forskningen min er at formell eller juridisk uavhengighet ikke nødvendigvis betyr uavhengighet i praksis, sier Ioannidou.

I et nyere samarbeid med kolleger studerte hun utnevnelser av sentralbanksjefer i 57 land siden midten av 1980-tallet.

– Vi finner ingen bevis for at utnevnelser av sentralbanksjefer har blitt mer uavhengige etter hvert som formell sentralbankuavhengighet økte. Når sentralbanker først får større politisk autonomi, ser det snarere ut til at politikere ser etter andre måter å beholde innflytelse på, blant annet ved å utnevne en mindre uavhengig sentralbanksjef som en måte å påvirke politikken.

Et annet funn i forskningen var at populistiske regjeringer er mindre tilbøyelige til å utnevne sentralbanksjefer som er, eller oppfattes som, mer uavhengige.

– Finansmarkedene reagerer også mer positivt på mer uavhengige utnevnelser.

– Mer utbredt

Politisk press på rentesetting er ikke noe unikt for én administrasjon eller et land, ifølge Ioannidou.

– Det er mer utbredt, og i mange tilfeller opererer det gjennom mindre synlige og mer subtile kanaler, sier hun.

Professoren peker på at økonomisk uavhengighet også er viktig, og at sentralbanker kan være mindre uavhengige enn hva deres juridiske stilling antyder.

Forskning fra Ioannidou og kolleger har dokumentert at sentralbanker har større sannsynlighet for å rapportere svakt positive overskudd enn svakt negative underskudd, særlig når det politiske presset er større og publikum er mer mottagelige for ekstreme politiske synspunkter.

– Regler som styrer overføring av sentralbankprofitt til staten er viktige, og det er en annen kanal der politisk innflytelse kan oppstå gjennom.

Ioannidou mener resultatene av forskningen kan bidra til å sette den siste tids press på den amerikanske sentralbanken inn i et bredere perspektiv. Samtidig peker hun på at det offentlige presset fra president Donald Trump mot sentralbanksjef Jerome Powell virker «uvanlig åpent og aggressivt etter avanserte økonomiske standarder».

– Det er absolutt uten sidestykke i FedsDen amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) nyere historie.