Ole Dalen brakk ryggen – var tilbake i luften før 100 dager var gått: – Ekstreme smerter

Vinden har tatt kontrollen.

Under føttene til Ole Dalen suser biler forbi i 80 kilometer i timen. Han skulle lande trygt på et jorde, men styrer nå rett mot den harde asfalten.

Bakken kommer nærmere. En bil kjører rett under ham. Han må ta en unnamanøver med paraglideren sin så fort som mulig.

– Dette kommer til å gå skikkelig dårlig, tenker han.

Fem sekunder senere treffer han bakken. Han har valgt å lande på rumpa for å la airbagen ta støtet, fremfor å knuse begge beina.

Prisen er høy: En ryggvirvel knuses i flere biter.

Måtte tilbake

Ole Dalen har holdt på med paragliding siden 2003. Han har hatt små uhell tidligere, men aldri like alvorlig som sommerkvelden i juni 2025.

Han prøvde seg på en spriallanding, uten å sjekke vindforholdene ordentlig.

– Det var helt ekstreme smerter. Det verste jeg har kjent, sier han.

Likevel har han laget en liste over 10 gode grunner til å få brudd i ryggen. Mer om det senere i saken.

Med brudd i ryggen ble han sendt fra Bodø til Tromsø for operasjon.

– Jeg kunne ikke bevege meg så mye etter ulykken, sier han.

Selv om smertene satt en støkk i Dalen var han bestemt på at han skulle tilbake i lufta så fort som mulig.

– Det første jeg tenkte var at jeg skulle fort tilbake. Så fort som overhodet mulig.

Etter 100 dager var han tilbake på Keiservarden i Bodø med paraglideren.

– Det er klart man får en sånn liten følelse av at oi, dette kan skje igjen, og det kan bli verre. Men jeg måtte tilbake i luften.

Derfor er noen «skrudd sammen» annerledes

For mange som havner i ulykker kan det være vanskelig å dra tilbake eller gjøre aktiviteten som førte til ulykken igjen.

Slik var det ikke for Dalen. Etter 100 dager satte han utfor fjellet med paraglideren igjen.

– Jeg var litt ekstra nervøs for landingen. Men det var ikke snakk om å ikke komme tilbake. Jeg tenkte hele veien at jeg skulle komme sterkere tilbake, sier Dalen.

Hvorfor reagerer vi så ulikt på traumer? Universitetslektor Jon Harald Tangen ved NTNU forklarer at svaret ligger i hjernens belønningssystem.

– Hjernen til noen kan virke annerledes i den forstand at de i større grad ønsker å søke opplevelser som oppleves belønnende og stimulerende.

Tangen forteller at mange av signalstoffene som frigjøres ved slike opplevelser, som paragliding, er de samme stoffene som vi opplever når vi for eksempel spiser mat, har sex, eller vinner i konkurranser.

Gradvis medfødt

Dalen beskriver seg som en person som ikke klarer å sitte stille. To uker etter ulykken var han på sin første lille fjelltur.

– Jeg følte at det gikk fint, men flere dager etterpå fikk jeg ikke svi for det. Du kjenner det ikke når du gjør det, for du er antakelig ganske høy på deg selv. Men så sier ryggen plutselig ifra at dette ikke var lurt.

Noen personer skårer høyere på et personlighetstrekk kalt spenningssøking.

– Typisk er at de gjerne søker nye og spennende opplevelser som for andre kan virke skumle og risikofylte. I tillegg kan de også ha lettere for å kjede seg, sier Tangen.

Han forklarer at dette trekket, kalt spenningssøkende, er delvis medfødt.

Der noen får en biologisk sperre etter en ulykke, vil andre, som Dalen, raskt søke tilbake til kilden for adrenalin.

– Det er fordi suget etter mestring og spenning overgår frykten for skade.

– Noen vil ty til ekstremsport slik som paragliding og fjellklatring, andre igjen vil kanskje foretrekke å bestille den sterkeste maten på menyen eller å reise til fremmede land, sier Tangen.

– 10 gode grunner til brudd i ryggen

Selv om Dalen var midt i den alvorligste skaden sin valgte han å være positiv. Da han hadde fjernet skruer og plater fra ryggen valgte han å dele «10 gode grunner til å få ryggmargsbrudd».

– Du har en solid grunn til å ikke hjelpe venner å flytte møbler, skriver han.

– Jenter er glade i arr.

Han ønsket å se på det positive med å få et brudd i ryggen.

– Det er ikke så mye positivt, men man kan ha litt sånn motivasjonshumor rundt det, ler han.

Selv om Dalen var raskt tilbake i lufta har han lært av ulykken.

– Paragliding er en så trygg sport som du gjør den til selv. Det som er farlig er hvis du, som jeg, får en falsk trygghet. Hvis du har flydd lenge nok og tøyd grensen, og det har gått bra, kan man bli litt for tøff. Det var det jeg ble, sier han.

Nå skal han ta en tatovering på håndleddet for å minne han på å være litt mer forsiktig.

– Det skal være meg som en strekmann med brekt rygg. Også skal det stå noe om å ikke tulle det til igjen, ler han.