Oljefond-kampanje tar av på sosiale medier: – Ikke i tråd med folkeretten

6 hours ago 4

Kortversjonen

Over 35.000 har signert opprop for strengere etiske retningslinjer for oljefondet.
Kjente personer og organisasjoner som Amnesty støtter kampanjen.
Støre sier det ikke er aktuelt å trekke seg ut av israelske selskaper.

På få dager har emneknaggen «mittoljefondmittvalg», blitt publisert over hundre ganger i sosiale medier.

Også en rekke kjente personer har støttet seg til kampanjen, som ber om at oljefondet trekkes ut av selskaper som knyttes til folkerettsbrudd og okkupasjon av palestinske områder.

– Det er helt tydelig at retningslinjene og rammeverket for oljefondet ikke er i tråd med folkeretten og internasjonale standarder for menneskerettigheter, sier politisk rådgiver i Amnesty International, Astri Menne Sjoner.

Amnesty International er én av de 50 organisasjonene som har bedt finansminister Jens Stoltenberg tydeliggjøre oljefondets retningslinjer, og som står bak kampanjen. Også Rødt, SV og MDG har stilt seg bak kravet.

Over 35.000 har i skrivende stund signert Norsk Folkehjelp og Fellesforbundets opprop.

– Vi er investert i en rekke selskaper som kan knyttes til okkupasjon av palestinske områder og andre folkerettsbrudd, sier Sjoner.

Hun mener roten til problemet er at rammeverket ikke er godt nok.

Nå håper hun finanskomiteen på stortinget vil ta ansvar.

– Pekeleken har pågått altfor lenge. Alle peker på hverandre for å ta etisk ansvar. Til syvende og siste ligger det politiske ansvaret på stortinget, for å utarbeide, eller stramme inn, retningslinjene.

Hun sier responsen på kampanjen har vært helt overveldende.

– Det er mange som ser det er behov for å ta tak i dette her.

– Ikke aktuelt

Også statsminister Jonas Gahr Støre har fått med seg kampanjen. Han møter VG i statsministerens kontor.

– Hva tenker du om kampanjen som nå pågår?

– Alle som engasjerer seg i den saken er fortvilet og ønsker handling. Det har jeg både forståelse og respekt for. Så det er likevel slik at vi må tenke gjennom hvert av de tiltakene vi kan bruke og hva vi kan gjøre. Og på dette området mener jeg det er et tiltak som jeg ikke støtter.

Støre sier etikkrådets rammer er bestemt med stort flertall på stortinget. Han mener disse er tydelige på at fondet ikke skal være investert i selskaper som bryter med internasjonale konvensjoner.

– Og derfor har etikkrådet gått gjennom selskaper som er investert i Israel, for å se at de ikke medvirker til eller begår brudd på folkeretten. Og nylig var det da et selskap hvor man trakk seg ut.

Nylig besluttet styret i Norges Bank å utelukke det israelske selskapet Paz Retail and Energy Ltd. fra oljefondet, på grunn av «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

– Når vil det eventuelt være aktuelt å trekke seg ut av israelske selskaper, generelt?

– Det er ikke aktuelt å trekke oljefondet ut. Pensjonsfondet er ikke et utenrikspolitisk virkemiddel. Hvis vi gjør det til det, så endrer det hele karakteren til hvordan fondet skal være. Da må vi gjennom land for land, selskap for selskap. Jeg mener vi har et regelverk som gir grunnlag til å reagere mot selskaper som leverer utstyr som blir brukt i okkupasjonen, og Norge har klare regler som gjør at vi ikke selger våpen til Israel.

– Men vi valgte å trekke oljefondets investeringer ut av Russland?

– Ja, og det var som en del at et samlet Europa., og land vi står sammen med, som gjennomføre sanksjoner mot Russland. Norge har ikke som vane, som et lite land, og stå alene i boikott. Jeg mener dette er veldig grundig gjennomtenkt og vedtatt i Stortinget.

Støre er også opptatt av konsekvensene hvis Norge bryter bånd med et land.

– Da får du stor oppmerksomhet dag én. Dag to er det stille. Da mister du tilgang. Jeg mener at Norge skal være klar. Blir det løslatelse av gisler, tilgang for humanitær hjelp, skal Norge være umiddelbart tilgjengelig for å støtte det. Være med å finansiere.

FN-rapportør med brev til regjeringen

I slutten av april skrev FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene, Francesca Albanese, et brev til finansminister Jens Stoltenberg.

Francesca Albanese

Italiensk jurist og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene.

Her viser hun til en uavhengig rapport av organisasjonen DBOC (Don’t Buy into Occupation Coalition), som slår fast at oljefondet er den største europeiske investoren i 58 selskaper som kan knyttes til ulovlig okkupasjon på palestinske områder.

– Basert på dette, er det aktuelt å gjennomgå om etikkrådets regelverk er for mildt?

– Jeg mener etikkrådets regler er veldig tydelige. Der står det at man skal gjennomgå selskaper som medvirker til eller begår brudd på disse reglene.

Amnesty-rådgiver, Sjoner, er uenig med Støre i at regelverket er godt nok.

– Et veldig godt bevis på det er denne databasen fra FN, over selskaper som er tett knyttet til ulovlig okkupasjon i Palestina. Oljefondet er investert i 13 av selskapene på den listen, som er basert på det internasjonale rammeverket. Hvis etikkreglene var i tråd med folkeretten og internasjonale standarder for menneskerettigheter, ville sannsynligvis ikke oljefondet vært investert i disse.

– Ansvaret er politisk. Noen må stoppe og si – nok er nok.

Read Entire Article