Ønsker telefonavlytting for å avdekke tvangsekteskap

I 2016 kom ny straffelov. Etter det har ingen blitt dømt etter lovene som forbyr tvangsekteskap. I samme periode har det kommet inn over tusen tvangsekteskaps-saker til hjelpeapparatet, går det fram av en kartlegging gjort av NRK.

Mari Holm Lønseth, Høyres justispolitiske talsperson, har fått nok av at ingen dømmes for tvangsekteskap i Norge. Nå vil hun at politiet skal kunne telefonavlytte dem som mistenkes for å være involvert i tvangsekteskap.

– I Norge skal alle ha rett til å leve frie og selvstendige liv, og til å gifte seg med den man vil. Sånn er det ikke for alle. Dessverre er mange fratatt denne retten av sine aller nærmeste. Den kulturen hører ikke hjemme i Norge, sier Mari Holm Lønseth.

Aldri før vært så mange saker

Stortingsrepresentant Holm Lønseth er også nestleder i programkomiteen i Høyre. Hun sier forslaget om telefonavlytting vil legges fram for landsmøtet i Høyre i mars, og vil trolig bli en del av programmet Høyre går til valg på til neste høst.

2023 var et rekordår for antall saker om tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Det har aldri før vært så mange saker som i 2023, ifølge Barne, utdannings- og familiedirektoratet (Bufdir).

NRK fulgte i 2022 en rettssak, som ifølge politiet lllustrerer hvor vanskelig det er å få dømt noen for tvangsekteskap.

– Tørre å tenke nyt

Holm Lønseth mener vi ikke bare kan sitte å se på at hjelpeapparatet får rekordmange bekymringssaker om tvangsekteskap uten at det får konsekvenser. Hun mener vi har en plikt til å beskytte barn og unge fra vold og overgrep fra deres nærmeste.

– Når tallenes tale er så klar må vi tørre å tenke nytt. Skal politiet kunne straffeforfølge de som tvangsgifter andre, må de ha mulighet til å bevise lovbruddene. Derfor foreslår jeg at politiet skal kunne overvåke kommunikasjonen av de som mistenkes for tvangsekteskap, sier Holm Lønseth.

Etter å ha rådført seg med eksperter i politiet, sier Holm Lønseth at avlytting kan være spesielt godt egnet til å avdekke tvangsekteskap. Årsaken er at lovbryterne gjerne vil synliggjøre for andre at man har tatt grep for å bevare familiens ære, mener Holm Lønseth.

– Etter at de har ringt rundt, så holdes ekteskapet ofte skjult. Da må vi la politiet bruke det vinduet til å fremskaffe bevis, mener hun.

Vanskelig å finne bevis

Politiet har pekt på at det er en utfordring at utsatte for tvangsekteskap ikke forklarer seg til politiet. Det kan skyldes frykt for represalier, utfrysing eller i verste fall drap. Utfordringer med manglende bevis gjør at svært få saker når domstolene, sier Holm Lønseth.

– Vi vet at mange av dem som blir utsatt for tvangsekteskap tar kontakt med politiet, men senere trekker sine uttalelser. Og da trenger altså politiet andre former for bevis for å få dømt gjerningspersonene.

Kommunikasjonskontroll er avlytting av telefonsamtaler og databasert kommunikasjon. Politiet kan bruke kommunikasjonskontroll om noen med skjellig grunn kan mistenkes for en handling som etter loven kan gi fengselsstraff i 10 år eller mer.

I tillegg kan kommunikasjonskontroll foretas i saker som gjelder rikets sikkerhet eller narkotika. Tillatelse til kommunikasjonskontroll gis av tingretten, og kan bare gis der det vil være av vesentlig betydning for oppklaring av saken.

Tvangsekteskap har i dag en strafferamme på 6 år. Holm Lønseths forslag er å heve strafferammen for tvangsekteskap til 10 år, eller å ta inn æresrelatert kriminalitet som et eget vilkår for kommunikasjonskontroll på lik linje med narkotikakriminalitet eller trusler mot rikets sikkerhet.

– Er ikke avlytting og kommunikasjonskontroll et svært inngripende virkemiddel?

– Det er fortsatt solide rettssikkerhetsgarantier hvis telefonavlytting skal benyttes. Det må være skjellig grunn til mistanke og politiet må innhente tillatelse fra domstolene. Jeg mener at rettssikkerhetsgarantiene er godt nok ivaretatt. Det jeg er opptatt av, er å sørge for at folk i Norge skal få lov til å gifte seg med den de vil, sier Holm Lønseth.

– Ser du for deg avlytting også i annen type æreskriminalitet?

– Det kan godt være mulig at vi trenger å bruke telefonavlytting for å avdekke annen form for æresrelatert kriminalitet. Det er for få som blir dømt for dette i domstolene i dag, sier Holm Lønseth.

Brenna svarer

NRK har bedt justis- og beredskapsministeren om en kommentar til forslaget fra Høyre, men får beskjed om at det er arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna som skal svare. Tonje Brenna skriver i en e-post at tvangsekteskap og æresrelatert vold er totalt uakseptabelt i Norge.

– Jeg er åpen for å vurdere alle tiltak som kan være med å forebygge og bekjempe denne type kriminalitet, skriver Brenna.

Kripos ønsket ikke å kommentere forslaget, og viser videre til Oslo politidistrikt. Politiinspektør Renate Myhre Medby i Oslo skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere forslaget fordi det har en politisk side, og det er valg til neste år.

– Tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er alvorlige utfordringer, og vi deler bekymringen for at det er krevende å avdekke slike saker, skriver Renate Myhre Medby.