– Vi følger med på fremkommelighet først og fremst. Veier blir stengt.
Det sier beredskapssjef i Innlandet, Asbjørn Lund.
I løpet av et døgn er det ventet opptil 70 millimeter nedbør enkelte steder på Østlandet.
Det er sendt ut gult farevarsel for regn, flom, jord og skredfare i Oslo, Vestfold og Telemark, Buskerud, og Innlandet.
Hardest rammet ser ut til å bli sørlige deler av Oppland.
Fordi bakken allerede er ganske våt fra før av, ble det satt oransje farevarsel for kommunene Sør-Aurdal, Etnedal, Søndre Land og Nordre Land, som gjelder fra fredag morgen til lørdag morgen.
E16: Kl. 08:15 er det foreløpig kun en regnvåt veibane på E16 Begnadalen.
Foto: Statens VegvesenI disse kommunene advarer beredskapssjefen om at strøm, internett og telefon kan slutte å virke i perioder.
– Da må man ha en plan. Dersom situasjonen skulle tilsi det, trekk mot kommunesentrum eller vær klar over at du alltid kan ringe 112, sier Lund.
– Vær litt forberedt, ha beredskapslageret klart i syv dager slik myndighetene anbefaler.
Mye nedbør, men ingen Hans
Til tross for økt beredskap for at nedbøren kan påvirke infrastrukturen, mener beredskapssjefen i Innlandet at nedbøren ikke vil være på nivået til ekstremværet Hans for to år siden.
– Vi ser ikke for oss en tilsvarende situasjon.
HANS: For to år siden så Dokka camping slik ut. Det er ikke ventet like mye nedbør i Nordre Land fredag, men kommunen er forberedt på å sette inn tiltak.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBHan oppfordrer likevel til å holde seg oppdatert på værmelding og varsom.no, og følge rådene som står der.
I går var kriseledelsen i Nordre Land samlet for å gå igjennom sine rutiner for beredskap.
Ordfører Ola Tore Dokken (Sp) sa til NRK torsdag derimot at de avventer med å sette krisestab.
– Vi avventer situasjonen og ser hvordan den utvikler seg, sa Dokken.
KLAR: Selv om Nordre Land ikke setter krisestab, sjekker de at alle punktene i beredskapsplanen er under kontroll.
Foto: Stine Bækkelien / NRKKonsekvenser som ventes er:
- Flere skredhendelser.
- Utsatt bebyggelse kan bli berørt.
- Framkommelighet på veg eller jernbane kan bli redusert.
Det betyr at du må holde deg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring. I tillegg bør du holde deg orientert på utviklingen av vær-, skred- og flomsituasjonen.
Samtidig er det satt gult farevarsel for mye regn og jord- og flomskredfare for deler av Østlandet.
Forhøyet beredskap
Statsforvalteren i Innlandet samlet berørte kommuner, politi, helsevesenet, NVE, Meteorologisk institutt og Innlandet fylkeskommune til et samordningsmøte torsdag ettermiddag.
Kommunene var torsdag i gang med forberedelser opp mot regnværet.
De sjekket stikkrenner, rister og nedløp for å sørge for at det kommende vannet skulle få mest mulig fri passasje.
MØTE: De fire opplandskommunene var samlet hos Statsforvalteren for å være forberedt på regnværet.
Foto: Bjørnar Morønning / NRKDokken sier at Nordre Land har tatt lærdom av ekstremværet Hans for noen år siden.
– Det er stor forskjell på Hans og det som måtte komme nå. Da var dammene full i utgangspunktet. Men vi er klar til å sette inn tiltak, dersom det er nødvendig, sier ordføreren i Nordre Land.
Ordfører Marit Hougsrud (Sp) i Sør-Aurdal kommune sa til NRK torsdag ettermiddag at de hadde hatt møte i ledergruppa og i kriseledelsen.
– Vi har forberedt oss og forberedt teknisk etat og lagt ut litt om telefonnummer. Satt telefoner på lading og slike ting. Så vi er forberedt. Men samtidig så må vi bare ta det som det kommer i morgen, sa hun torsdag.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
Publisert 24.10.2025, kl. 08.29 Oppdatert 24.10.2025, kl. 08.56








English (US) ·