Oslo: Seks av ti får milliontjenester fra private helseaktører

Flere Oslo-politikere krever nå derfor handling fra byrådet.

VG har i høst skrevet flere saker om Anita og Marita, som begge ble flyttet vekk fra familiene sine.

I begge sakene er det et privat selskap som nå gir dem tjenester døgnet rundt. I Maritas tilfelle ble kostnadene tredoblet etter flyttingen.

Selskapet kan til sammen fakturere kommunene minst 18 millioner kroner i året for tjenestene til de to kvinnene.

Hjemkommunene får likevel tilbake mesteparten av dette gjennom en statlig tilskuddsordningStaten gir 80 prosent av lønnsutgiftene som overstiger 1,6 millioner kroner tilbake til kommunene. for såkalt «ressurskrevende tjenester».

Ordningen er tillitsbasert og har økt til 13,5 milliarder kroner de siste 20 årene.

Bydeler i trøbbel

VG har, for første gang, kartlagt 4267 ulike personer blant de brukerne i Norge som har så dyre tjenester at de utløser refusjon fra staten. Det tilsvarer rundt halvparten.

Kartleggingen viser at private selskaper trolig mottar milliardbeløp fra tilskuddsordningen via kommunene.

Den viser også at seks av ti brukere i Oslo får sine tjenester fra en private aktører.

I resten av landet er tallet to av ti brukere. I Bergen er det færre enn én av ti.

Oslo, som har fritt brukervalgMan kan velge å få tjenester fra kommunen eller en av de private leverandørene kommunen har avtale med., rapporterte for 2023 inn lønnsutgifter for 3,1 milliarder til Helsedirektoratet for sine 918 brukere – og fikk tilbake 1,3 milliarder.

Kartet under viser hvordan denne milliardregningen fordeles ulikt blant Oslos bydeler – og belaster Groruddalen og Søndre Nordstrand mest.

Flere bydeler i Oslo forteller om utfordringer med de private aktørene:

Krevende å ha kontroll med kostnader og kvalitet, hastekjøp og selskaper som ikke melder fra når behovene til brukeren går ned – kun opp.

Les bydelenes svar

Ekspert: – Ond sirkel

– Det klare utgangspunktet er at man er nødt til å føre kontroll, også ved bruk av private, sier førsteamanuensis Tarjei Ellingsen Røsvoll, ekspert på forvaltningsrett.

Røsvolls inntrykk er at bydelene strever med kapasitet til ta vare på de mest krevende brukerne.

<-Tarjei Ellingsen Røsvoll

Førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet

– Det kan stille dem i en vanskelig forhandlingsposisjon. De kan bli satt ute av stand til å ha den overordnede styringsrollen, som en offentlig instans skal ha. De kan bli avhengig av å kjøpe tjenester, som de igjen ikke har ressurser til å styre og kontrollere, sier han.

Han mener dette koker ned til Oslos kommunes langsiktige prioriteringer.

– Når enkelte bydeler sier de ikke hverken kan følge opp det økonomiske eller kvalitetsmessige, går dette ut over rettssikkerheten til brukeren, mener Røsvoll.

Ble dyrere

VG spurte også kommuner og bydeler om hvor mange brukere som hadde gått fra offentlige til private tjenester siden i fjor.

Oslos bydeler fortalte om 20 brukere i denne kategorien. Mens to av dem ikke var blitt dyrere, var tolv blitt dyrere. De siste seks ville ikke bydelene gi informasjon om.

– Man risikerer å skape en ond sirkel, der økte kostnader til de private, tas ut av budsjettet for kontroll, som i neste omgang legger til rette for enda høyere kostnader, sier Røsvoll.

– Utnytter sjenerøs ordning

Terje P. Hagen, professor i helseledelse- og økonomi, har forsket i mange år på de mest kostnadskrevende brukerne av norske helsetjenester.

– At andelen private tilbydere er så stor i Oslo, etter åtte år med rødgrønt flertallArbeiderpartiet, SV og MDG hadde makten i Oslo fra 2015 til 2023 og var på flere områder opptatt av å få ned kommunens bruk av kommersielle velferdsaktører., er overraskende, sier han.

<-Terje P. Hagen

Professor ved Universitetet i Oslo

– Det virker som om private aktører utnytter en sjenerøs refusjonsordning mellom stat og kommune til å øke kostnadene – og muligens kvaliteten. Det siste vet vi lite om. Kvalitet for denne gruppen tjenestemottagere er vanskelig å måle, mener Hagen.

– Drivkraften bak bruken av private, er at disse aktørene tilbyr en fleksibilitet som kommunene ikke klarer å skaffe selv, mener han.

VG har kartlagt 76 brukere nasjonalt som har gått fra offentlige til private tjenester siden i fjor.

Det er bekreftet at minst to tredjedeler av disse brukerne da fikk dyrere tjenester.

Men flere kommuner ville ikke oppgi informasjon om sine brukere på dette området.

Les svar fra tre kommuner

– En årsak til at vi og andre ser oss nødt til å ta i bruk private leverandører, er tilgang på turnusordninger som er «lettere tilgjengelige» for private aktører enn for kommunene. De private klarer å rigge tiltakene raskere enn vi i kommunene.

– Burde bekymre

Flere Oslo-politikere i byens helse- og sosialutvalg vil nå ha alle fakta på bordet.

<-Arild Hermstad (MDG)

– Helsebyråden må definitivt kartlegge dette raskt.

– Det er foruroligende at kompetanse og tilbud er så varierende, slik bydelene varsler om. Dette burde bekymre helsebyråden. Han kan be Anskaffelses- og tilskuddsavdelingen i Velferdsetaten om å se på dette med én gang, sier Arild Hermstad i MDG.

– Men skjedde ikke denne utviklingen under rødgrønt styre?

– Det må ha gått under radaren. Det handler nok at dette har vært opp til hver enkelt bydel, hver for seg. Flere bydeler kan ha gode erfaringer med å samarbeide med ideelle og kommersielle aktører, svarer Hermstad.

– Men når dette nå er kartlagt, er det åpenbart at helsebyråden må se hva som kan gjøres annerledes, svarer Hermstad.

<-Attia Mirza-Mehmood (SV)

– Må få kontroll fortest mulig nå.

Mirza-Mehmood mener byrådet må ha kontroll på kvalitetssikringen av disse dyre tjenestene.

– Har man ikke et godt nok system, så er det dette som skjer. Det er byrådslederen som har det overordnede ansvaret, sier Mirza-Mehmood.

Hun mener at SV i sine åtte år med Oslo-makt fikk inn flere ideelle helseaktører, på bekostning av kommersielle.

– Når over halvparten av tjenestene gis fra private så påvirker det byens økonomi og kvalitet. Bydelenes tilbakemeldinger viser at byrådslederen må få kontroll fortest mulig nå, sier Mirza-Mehmood.

<-Geir Lippestad (Sentrum)

– Må nå bli undersøkt og tatt tak i.

Lippestad understreker at private ofte er «advokaten» til innbyggeren de har ansvar for – og at kommunen i mange tilfeller leverer mindre tjenester enn det som er behovet.

– Likevel er det kritisk at det ikke er leverandøren som selv kontrollerer omfanget av tjenestene. Reglene fra Helsedirektoratet må bli fulgt. Dette må nå bli undersøkt og tatt tak i, sier han.

For Lippestad er ikke spørsmålet hvor mye tøffere man skal være med de private aktørene.

– Men hva er det som gjør at Oslo kommune gjennom åtte år med rødgrønt styre ikke klarte å bygge opp et eget tilbud? Dette viser at det er et stort behov for de private, men det må gis tydelige bestillinger. Vedtak må bli fulgt opp til det beste for de som mottar tjenestene, sier han.

Helsedirektoratet uten oversikt

Helsedirektoratet, som administrerer ordningen, hadde ingen oversikt over hvor ofte kommunene tar i bruk private aktører da VG tok kontakt om dette tidligere i høst.

– Slik tilskuddsordningen er innrettet, er det ikke behov for at kommunene rapporterer til Helsedirektoratet om kjøp (...) fra private leverandører, sier avdelingsdirektør Øyvind Alseth.

Professor Hagen mener det burde hatt nasjonal interesse å ha oversikt over dette.

– Blant annet for å ha en viss kontroll med kvaliteten. Det blir vanskelig når man ikke har oversikt over volum, sier han.

Han forklarer at det er velkjent at tilskuddsordningen medfører at kommunene ofte ikke er kritiske til ressursbruken.

– Når man i tillegg bruker private aktører, flyttes dette manglende insentivetEt insentiv er noe som motiverer mennesker til handling. Insentiver kan påvirke adferd og valg gjennom å gjøre et alternativ mer å foretrekke enn et annet, ifølge Store norske leksikon. videre. Når de vet om ordningen med at kommunene får igjen mye av pengene, har ikke selskapene heller grunn til å holde kostnadene nede, sier professoren.