Overgrepsofre rammes av dårligere kommuneøkonomi

4 months ago 58


Det psykiske helseteamet i kommunen Viktoria bor i mente Nok. hadde bedre kunnskap til å hjelpe mennesker etter overgrep enn de selv.

– Jeg var så langt nede at jeg lurte på om jeg var sterk nok til å komme meg gjennom det, sier Viktoria som forteller at hun ble utsatt for voldtekt for flere år siden.

NRK har valgt å anonymisere Viktoria for å skjerme henne, men bruker hennes ekte fornavn. Vi har møtt henne på Nok. Hamar.

Nok. ble redningen for henne. Men de er avhengig av avtaler med kommuner for å få statlig støtte. Flere kommuner har de siste årene sagt nei til å videreføre avtalene med de 21 sentrene som er rundt om i landet.

Overgrepssenteret i Hamar er et av flere som må begrense tilbudet sitt fordi kommuner sier opp avtalen.

Kvinne ved overgrepssenteret Nok.Hamar

Foto: Frode Meskau / NRK

Lavere terskel og mer kunnskap

Viktoria visste ikke hvem hun skulle gå til da følelsene fra voldtekten blusset opp igjen for et år siden. Det var kaos i hodet og hun følte skam. Men da hun kom inn på Nok-senteret, med de duse fargene på veggene og hjemmekoselig interiør, begynte skuldrene å senke seg.

– Jeg ble tatt imot som et vanlig menneske, og de forsto hva jeg sto i, forteller hun. Samtalene har bidratt til at hun i dag ikke har så mørke tanker og klarer å stå i jobb.

Tilbudet hos Nok. er ikke lovpålagt i motsetning til krisesentrene.

Etter et år med rekordmange brukere må Nok. Hamar legge ned tilbudet de har i Kongsvinger, ti mil unna. Kommunen sa i høst opp avtalen om 136 000 kroner og begrunnet det med trang kommuneøkonomi. De mente de hadde gode nok andre tilbud.

Leder i komiteen for Helse og mestring i Kongsvinger Torunn Arnesen (R) sier de ikke har mulighet til å få det inn under årets budsjettbehandling, men håper på en løsning neste år.

Siden Bufdir gir fire ganger det kommunen bidrar med i støtte, mister Nok. Hamar over en halv million kroner bare på manglende støtte fra Kongsvinger. Men også nabokommunen vurderer å avslå avtalen, derfor mister de nesten en million kroner i støtte neste år. Da må de legge ned tilbudet i Kongsvinger.

Det går ut over nattesøvnen til daglig leder for Nok. Hamar Heidi Rognlidalen.

Daglig leder Nok. Hamar Heidi Rognlidalen.

Daglig leder i Nok. Hamar Heidi Rognlidalen må gjennom den samme runden hver høst for å sikre tilbud til overgrepsutsatte.

Foto: Frode Meskau / NRK

– Jeg tenker på brukerne, tilbudet og de ansatte, og at det blir veldig uforutsigbart, sier hun. Hun synes det er synd å måtte bruke så mye energi på finansieringen når hun egentlig har lyst til å jobbe mer med brukerne og det forebyggende arbeidet.

Det er den samme situasjonen hver høst med å få avtaler med kommuner i havn.

Ønsker en statlig finansiering

Antallet som bruker Nok-sentrene i Norge har økt med noen hundre hvert år. Daglig leder av Nok. Norge Ingvild Hestad Torkelsen tror økt fokus på seksuelle overgrep i medier de siste årene har ført til at flere søker hjelp. Det kan være vanskelig å få hjelp i det offentlige.

Likevel har tre av tilbudene i Nord-Norge blitt nedlagt de siste tre årene. Minst ti kommuner har sagt nei til å videreføre avtalene de har med de 21 sentrene rundt om i landet på grunn av økonomi. De som sier opp avtalene er den største utfordringen siden drift av sentrene er basert på avtaler med kommunene.

Det er nå 88 kommuner som ikke har avtale med Nok-sentrene, og ikke har hatt det på flere år.

– Vi har hatt denne finansieringsordningen i flere år. De siste årene har vi sett at kommunene har mindre penger og det krever mer innsats og jobb for å vedlikeholde de avtalene vi allerede har på plass, sier Hestad Torkelsen.

Daglig leder Nok. Norge Ingvild Hestad Torkelsen

Daglig leder i Nok. Norge Ingvild Hestad Torkelsen mener Nok.-sentrene burde vært statlig finansiert.

Foto: Frode Meskau / NRK

Hun mener tiden er moden for en statlig finansiering av overgrepssentrene.

– Det vil gjøre tilbudet mer likeverdig og ikke minst vil det være mindre arbeidskrevende, sier Ingvild Hestad Torkelsen.

NOU-rapporten til Voldtektsutvalget som kom i mars 2024 anbefaler det.

Ikke aktuelt

Da NRK i høst publiserte en kartlegging av hvor lite hjelp pasienter som blir utsatt for overgrep av leger får, reagerte helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sterkt på tallene.

Han mente at alle steiner måtte snus for å bedre tilbudet og viste til at Helsetilsynet blant annet kunne veilede de utsatte til krisesentre og ideelle organisasjoner med erfaring for å hjelpe.

Men det tilbudet varierer avhengig av hvor du bor.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) forstår at dagens finansieringsmodell er utfordrende, men det er ikke aktuelt å endre den nå.

– En sentral finansieringsmodell kunne vært mer forutsigbar enn den valgte modellen, men regjeringa har, etter å ha vurdert de ulike hensynene konkludert med at det ikke vil bli gjort endringer i finansieringsmodellen nå, svarer hun.

Halvnært portrett av Kjersti Toppe, barne- og familieminister

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier det ikke er aktuelt å endre finansieringsmodellen for Nok-sentrene nå.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Hun viser til at det er kommunene som er nærmest til å finne de best tilpassede tilbudene for brukerne.

For Viktoria har timene på Nok-senteret i Hamar ført til at hun klarte å søke hjelp hos DPS for de psykiske lidelsene hun har fått etter voldtekten.

Men hun får komme til samtaler på Nok. så lenge hun har behov.

– Jeg tror ikke jeg trenger det ubegrensa, men det har gitt meg så mye at jeg håper flere kan få den hjelpa, sier hun.

Kvinne ved overgrepssenteret Nok. Hamar.

Foto: Frode Meskau / NRK

Publisert 16.12.2024, kl. 16.17

Read Entire Article