– Det er pasientene som får belastningen. De kan få et avbrutt behandlingsforløp eller at de må gjøre undersøkelser eller tester på nytt igjen fordi vi mangler opplysninger.
Det sier Daniel Mørch. Han er konstituert klinikksjef for psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset.
Sykehuset overtok i sommer i underkant av 150 pasienter som tidligere var i behandlingsforløp hos det private selskapet Spesialistlege AS. Det skjedde etter lengre tids uenighet.
Klinikksjef Daniel Mørch og kollegaene har brukt mye tid på å kartlegge hvilken behandling pasienter hos Spesialistlege AS har fått og ikke fått.
Foto: Per-Magne Steen / NRKSelskapet hadde i fem år behandlet over 3000 pasienter som det offentlige ikke hadde kapasitet til gjennom den såkalte fristbruddordningen.
Men i fjor slo sykehuset alarm.
Flere hundre pasienter overført
De mente de hadde mottatt fiktive fakturaer fra Spesialistlege og stoppet alle utbetalinger til selskapet. Også Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gikk til det samme drastiske steget.
Nordlandssykehuset klaget inn selskapet til Statsforvalteren, som i august konkluderte med at de hadde brutt helselovgivningen.
Det var fakturaer som dette som gjorde at Nordlandssykehuset slo alarm i fjor.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKSelskapet tok sykehusene til retten for å få betalt for utført behandling, men fikk ikke medhold.
I november ble det kjent at Økokrim har siktet daglig leder Miriam Angell i Spesialistlege AS for grovt bedrageri.
Hennes advokat Caterina Håland Gaeta uttalte da til NRK at de «ser fram til at saken blir opplyst». Videre sa hun at hennes klient «har svart på de spørsmål som er stilt og vil fortsette å bidra til å gi et korrekt bilde av saken».
Saken er fortsatt under etterforskning.
Samtidig ble flere hundre pasienter i høst overført tilbake til de offentlige sykehusene.
Men overføringen har vært langt fra smertefri, sier klinikksjef Mørch.
Mangelfulle journaler
– Vi var tidlig på og ba Spesialistlege om å sende over nødvendige journalopplysninger, slik at vi kan overta pasientforløpene.
Men journalene de fikk varierte veldig, hevder Mørch.
– Vi har fått noen journaler som var grei og dekkende. Og så har vi fått noen som er langt fra tilfredsstillende, med svært lite journalopplysninger.
Norske sykehus (med unntak av Helse Midt) benytter seg av journalsystemet Dips Arena.
Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK– Hvor mangelfull var journalene?
– Det verste var et behandlingsnotat hvor det sto at «behandlingsansvaret overføres til Nordlandssykehuset».
Det har ført til at om lag ti pasienter har måttet starte hele behandlingsforløpet på nytt igjen, hevder sykehuset.
Om lag ti pasienter hadde så mangelfulle journaler etter å ha vært hos det private helseselskapet Spesialistlege AS at de måtte starte behandlingsforløpet på nytt.
Foto: Per-Magne Steen / NRK– Ja, vi har noen som vi har startet på nytt, og gått gjennom alt fra A til Å for å få et forsvarlig pasientforløp.
– Hva sier pasientene om det?
– Det er en stor merbelastning. Særlig for de som har vært i et lengre forløp.
- Spesialistlege AS avviser i en epost kritikken fra sykehuset, og sier de ikke kjenner seg igjen i påstanden om at videre behandling ikke lar seg gjennomføre for enkelte pasienter. Les mer lenger ned i saken.
– Ikke fått svar
Siden det er pasientene som eier sine egne helseopplysninger, innhentet de samtykke fra pasientene – i håp om at det ville hjelpe på situasjonen.
Men noen ytterlige pasientjournaler kom ikke, hevder Mørch.
– Vi har egentlig ikke fått noe svar på våre henvendelser. Vi har sendt både brev og e-post, uten å få noen direkte tilbakemelding. Så mente de for et par uker siden at de ikke hadde mottatt en del henvendelser. Men de er sendt både elektronisk og per post, sier han og legger til:
– De er pliktig til å overlevere nødvendige opplysninger for at vi skal kunne overta forløpet. Det er ganske åpenbart at vi burde ha fått disse journalene, særlig når det er med pasientens samtykke. Så jeg syns det er ille at det ikke er sendt over.
Situasjonen har ført til mye merarbeid for sykehuset. Det går igjen ut over behandlingskapasiteten i en allerede presset rus- og psykiatriavdeling.
– Det påvirker kapasiteten, ventetid og de ventelistene vi har. Hadde vi fått disse journalene, hadde vi fått frigjort kapasitet til å ta inn ny pasienter som står på vent hos oss.
UNN: – Mangelfulle opplysninger
I Tromsø overtok UNN om lag 280 pasienter, hvorav 252 hadde behov for videre behandling.
– UNN har samme erfaring som Nordlandssykehuset. Det vil si at helseopplysningene som ble oversendt ikke var tilstrekkelig for å vurdere videre oppfølging.
Det sier Vemund Nordnes Myrbakk. Han er avdelingsleder for avdeling Nord ved psykisk helse- og rusklinikken hos Universitetssykehuset Nord-Norge.
Også ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø har overføringen av pasienter tilbake til det offentlige vært problematisk. Også her får mangelfulle journaler skylden.
Foto: Erik Waagbø / NRK– I over halvparten av overføringene var helseopplysningene mangelfulle. Dette i en slik grad at det har vært nødvendig å innhente opplysninger for å kunne gi videre behandling.
Alle pasientene ble direkte kontaktet av sykehuset for å kartlegge behov og hvor mye det hastet med videre oppfølging.
Ved UNN har ingen pasienter måtte starte hele behandlingsforløpet på nytt.
– Men det har vært nødvendig å gjøre nye utredninger og vurderinger for å sikre riktig behandling, sier Myrbakk.
Avviser kritikken fra sykehusene
NRK har forelagt kritikken fra sykehusene for Spesialistlege AS.
I en epost skriver daglig leder Miriam Angell at de «tilbakeviser påstandene om systematisk mangelfulle journaler» for pasientene som ble tilbakeført til de to sykehusene i høst.
Daglig leder Miriam Angell i Spesialistlege AS avviser kritikken fra sykehusene.
Foto: Spesialistlege AS– Alle tilbakeføringer ble gjennomført etter individuelle medisinske vurderinger, strukturert gjennom en trafikklysmodell nettopp for å sikre pasientrettigheter, behandlingskontinuitet og minst mulig belastning for pasientene, forklarer hun.
Angell er klar på at de har sendt over nødvendige helseopplysninger, både fortløpende og på forespørsel, for å sikre at behandlingen kunne videreføres.
– Påstandene om at dette ikke har skjedd, samsvarer ikke med Spesialistleges dokumenterte praksis.
Hun medgir samtidig at det i enkeltsaker kan ha vært uklarheter rundt hvilke dokumenter som skulle oversendes automatisk, og hvilke dokumenter som måtte ettersendes på forespørsel og med samtykke.
– Spesialistlege kjenner seg ikke igjen i fremstillingen av at journaler og overføringsmateriale skulle være mangelfulle, og at videre behandling derfor ikke lar seg gjennomføre. Der mottakende sykehus har etterspurt supplerende opplysninger, har Spesialistlege oversendt dette.
Publisert 22.12.2025, kl. 10.40


















English (US)