På innsiden av de umulige Midtøsten-forhandlingene: «Hva var det jeg overså?»

3 months ago 20

Forrige fredag avsluttet Tor Wennesland (72) oppdraget som FNs spesialutsending til fredsprosessen mellom israelerne og palestinerne.

Han holdt ut i fire år, på innsiden av en av vår tids mest uforsonlige konflikter.

I dette VG-intervjuet forteller den erfarne diplomaten om dramatiske møter med Hamas-lederne som nå er drept - og med topplederne i Israel.

Og om oppdraget som viste seg å være tilnærmet uløselig.

Wennesland siterer selv hva António Guterres, FNs generalsekretær, sa i deres første samtale, like før jul i 2020:

«For hver dag du klarer å hindre en total militær krig i Gaza, har du spart tusener av menneskeliv».

– Det klarte vi sånn noenlunde. Inntil 7. oktober 2023, sier Wennesland.

Totalt uforberedt

Han hadde så vidt startet høstferien på hytta i Skurdalen med familien, den lørdagsmorgenen da Hamas og andre stormet gjennom grensegjerdet mellom Gaza og Israel, drepte 1200 mennesker og tok minst 240 gisler.

Wennesland var lamslått og totalt uforberedt. Som mange andre, skulle det vise seg.

– Mellom mai 2021 og 7.oktober 2023 hadde jeg ikke et eneste møte i Gaza som tydet på at Hamas ville ha en storkonflikt med Israel.

– Vi gjorde en kollektiv feilvurdering. Israel hadde heller ingen tro på noen konflikt. De var snarere overbevist om det motsatte, sier han nå.

Forhandlinger få dager før

Få dager før 7. oktober-angrepet hadde den norske FN-utsendingen vært i direkte forhandlinger med partene.

– I slutten av september 2023 hadde forholdet mellom Hamas og Qatar surnet. Qatar ville stoppe lønnsutbetalinger til Hamas-administrasjonen på Gaza. Hamas svarte med å pushe folk mot grensegjerdet mot Israel. Jeg tok kontakt med israelerne og advarte dem mot å gjenta det de gjorde i 2018, nemlig å skyte mot folkemengdene. Det kunne blitt farlig, forteller han.

Så dro Wennesland til Gaza.

Han hadde forsøkt å få Israel med på å gjenåpne arbeidsmarkedet for de mellom 15.000 og 16.000 beboerne på Gaza som hadde sitt daglige arbeid i Israel, men som nå var utestengt.

– Vi måtte forsøke å ta ned den akutte situasjonen. Så jeg forhandlet med Hamas i to og en halv time, før jeg hadde en løsning. Den bestod i at Hamas trakk sine folk tilbake fra grensegjerdet, mot at israelerne gjenåpnet grensen for de som hadde jobb i Israel.

Men da han returnerte til FN-kontoret i Jerusalem, sto det fortsatt palestinere på grensen.

– Da ringte jeg min Hamas-motpart. Samtalen skulle være maksimalt ubehagelig for ham: Hvis de ikke hadde orden på folkemengden innen dagen etter, så ville faen vært løs. Dagen etter slapp 16 000 palestinske arbeidere gjennom grensen til Israel. Folk hadde aldri sett så mange gå ut av Gaza samtidig på lang, lang tid, forteller han.

– Jeg var så sikker på at vi hadde roet dette ned, at jeg dro til Norge og tok høstferie, fortsetter han.

To raske kopper kaffe

Han våknet på hytta grytidlig på morgenen den 7. oktober 2023. Wennesland hadde mer enn 50 ubesvarte anrop på telefonen.

– Jeg drakk to kopper sterk kaffe lynraskt, og bestilte billetter tilbake til Midtøsten.

I tiden som fulgte har diplomaten forsøkt å forstå hva som skjedde rett før angrepet.

– Jeg har i minste detalj tenkt igjennom de møtene vi hadde i ukene før: Var det tegn der til at Hamas hadde noe på gang? Noe vi kunne tolke?

Men det var ingenting.

– Etterpå er jeg sikker på at minst en av de vi forhandlet med, visste hva som var på gang. Men i ettertid er begge blitt drept på Gaza.

Tor Wennesland (72)

Tor Wennesland hadde studert teologi på Menighetsfakultetet før han ble tatt opp på Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1982.

Etter fire år som generalsekretær i Europarådet på 90-tallet var han tilbake i UD. I 1996 ble han utnevnt til politisk rådgiver for planleggingsminister Terje Rød-Larsen i Jagland-regjeringen.

Ti år senere jobbet han for Tony Blair som var den såkalte Midtøsten-kvartettens utsending til regionen.

I 2008 ble Wennesland utnevnt til leder av det norske representasjonskontoret til de palestinske myndighetene. Fra 2011 til 2015 var han Norges ambassadør til Egypt og Libya.

Han fortsatte å jobbe UDs Midtøsten-utsending, fram til FNs generalsekretær utnevnte han til sin personlige utsending til Midtøsten fra årsskiftet 2020–2021.

Grensen: Under en parasoll

Tor Wenneslands engasjement for Midtøsten startet i 1995.

Han hadde vært generalsekretær for Europabevegelsen og ledet ja-siden i EU-striden. Etter at valgnederlaget var fordøyd i 1995, gikk han tilbake til embesverket i Utenriksdepartementet.

Der ble han rasket koblet på teamet som skulle følge opp den ferske Oslo-avtalen som norske diplomat-kolleger hadde forhandlet fram.

– Mitt første møte med grensen mellom Israel og Gaza var en grensekontrollør under en parasoll på kontrollpunktet Erez, en litt søvnig og tykkfallen israelsk reservist som sjekket papirene til de som skulle fram og tilbake til jobb i Israel.

På den tiden, sier Wennesland, kunne du bestemme deg etter jobb i Tel Aviv for å spise reker på en restaurant i Gaza, og være hjemme igjen tidlig på kvelden.

– Så åpen var grensen, erindrer han.

Møtene med Hamas

Gjennom årene som norsk utsending i regionen og som FNs spesialutsending fra januar 2021, har han møtt store deler av ledersjiktet i Hamas.

I 2021 satt han i et tre timer langt møte med Yahya Sinwar, mannen som beskrives som hjernen bak 7. oktober-angrepet mot Israel. Sinwar ble på dramatisk vis funnet av israelske soldater sør i Gaza i fjor høst, og drept.

Se video av Sinwars siste øyeblikk her:

– De som forhandlet på vegne av Hamas var i Qatar, mens topplederne satt i Gaza. Mellom seg hadde de et avansert system for å kommunisere, som ikke alltid var veldig raskt. Israelerne tok raskt rede på at jeg hadde Sinwar på Gaza, da vi forhandlet om en våpenhvile i 2021. Da jeg etterpå kom til kontoret til Israels forsvarsminister Benny Gantz, lo israeleren og kommenterte dette møtet:

«Our enemy, they don’t like you anymore .. But by the way, how was my enemy?»

– Jeg svarte med å be israelerne skru på strømmen til Gaza igjen. Det gjorde de. Og fram til høsten 2023 var situasjonen i Gaza rimelig stabil, fortsetter Wennesland.

Han har også hatt timelange møter med Hamas-toppen Ismail Haniyeh, som Israel lokaliserte og drepte i et planlagt attentat i Teheran i august.

Spådde «et sant helvete»

– Hva var dine første tanker etter 7. oktober-angrepet?

– Da jeg skjønte omfanget, visste jeg at vi ville få et sant helvete heretter. En ting var at de hadde drept mange. Men nå satt Hamas også på langt flere enn 200 gisler. Mange av de ble bare kastet inn i biler eller tatt med på motorsykler tilbake til Gaza.

Han tenkte umiddelbart at ett viktig formål med aksjonen var å få palestinere i store antall ut av israelske fengsel.

– Tilbake i 2011 var Israel villig til å løslate tusen palestinske fanger i bytte med den israelske soldaten Gilal Shalit. Så vi hadde raskt en ide om bytteforholdet, sier Wennesland.

Fra høstferien i norske høyfjell, dro han direkte til Egypt, og så videre til Beirut.

Wennesland ville finne ut om Hizbollah var en del av dette, og om man kunne vente en andre bølge av angrep mot Israel fra Libanon, eller fra Iran.

– De var rett og slett forbannet på Hamas. Så mitt inntrykk var at Hizbollah ikke var forhåndsvarslet av Hamas, sier han.

Gaza, etter 15 måneder med israelsk krigføring.

Kalkulert verdien av gisler

– Hva vet du eller tror du om motivet til Hamas for å angripe Israel - ut over å få ut fengslede palestinere?

– Jeg tror at Sinwar hadde tenkt nøye igjennom dette, at han hadde kalkulert verdien av å ta gisler. Han ble jo selv løslatt fra israelsk fengsel som en del av Shalit-avtalen i 2011.

– Han visste også mye mer enn vi andre om egne militære ressurser, og hvor omfattende de var. I hans krets er man ikke redd for å ta tap. Jeg tror han hadde en presis lesing av hvordan Israel ville reagere, og dermed hva angrepet ville utløse.

– Var Hamas-ledelsen kyniske nok til å akseptere at hele Gaza ville bli lagt i ruiner?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke, og jeg får ikke muligheten til å spørre ham, heller. Men de hadde jo «assets», altså gislene.

I november 2023 lyktes internasjonale partnere å forhandle fram en avtale med Hamas: Mer enn 100 gisler skulle løslates i bytte mot 200 palestinske fanger.

Men etter bare syv dager var både våpenhvile og gisselutveksling over, og Israel fortsatte krigen i Gaza.

Wennesland forklarer nå hvorfor det stoppet opp:

Fant ikke nok gisler

– Det verserte en liste med ytterligere navn. Men i november 2023 visste ikke Hamas hvor alle gislene var. Så de klarte ikke å levere det avtalte daglige antallet gisler til Røde Kors. Og israelerne hadde ikke tålmodighet til å vente, sier han.

– Hva kan du fortelle om Hamas-toppene? Hvordan fremsto de?

– Vi ble godt kjent med de vi forhandlet med i Qatar, men de som bestemte befant seg i Gaza. Jeg vil si at de var over gjennomsnittet intelligente. Og kalkulerende. Noen av dem var uberegnelige, mens andre møtte oss med en sterk religiøs overbevisning, nærmest på søken etter et større gode.

– Og nå er flere av dem drept. Hva tenker du som profesjonell diplomat om det?

– Når man forhandler med bevegelser som Hamas, så vet man at noen av dem vil forsvinne, bli avsatt eller drept. Eller kanskje likvidert. Det må du leve med, sier Wennesland.

Blytungt

I november i fjor varslet Tor Wennesland sin sjef António Guterres om at han ville fratre som FNs spesialutsending.

«Vi er nå på et punkt hvor diplomati har feilet i en situasjon hvor geopolitikk er blytungt», sa Wennesland til FNs egen nettside.

Fredag 17. januar var hans siste dag på jobb for FN. To dager senere trådte en ny våpenhvile i kraft. Først ble tre israelske kvinner løslatt av Hamas, i bytte mot 90 palestinere holdt i israelske fengsel.

FN-utsendingen håper det er noe varig som skjer nå:

– Jo lengre våpenhvileavtalen holder, desto vanskeligere vil det være for partene å gjenoppta kamphandlinger, sier han.

Han trekker fram tre problemer som måtte løses: Kravet fra Hamas om varig fred. Israelsk tilbaketrekning fra grensekryssingen mot Egypt i sør. Og å slippe befolkningen i Gaza tilbake til sine hjem i nord.

Donald Trumps seier i det amerikanske valget hadde betydning, sier han. De to siste ukene kom også representanter for Trump-administrasjonen til Doha. De jobbet sømløst med Bidens folk.

– Etter valget i USA ble et en helt annen dynamikk. Ikke minst ble presset på Israel betydelig hardere, sier han.

To-stats løsning?

Den siste uken på jobb for FN deltok han på Oslo-konferansen om en to-stat løsning med 80 land, på initiativ fra araberstatene, EU og Norge.

Israel kom ikke til dette møtet. Landet har for lengst erklært to-stats løsningen som død og begravet.

Men det er den ikke, sier Wennesland:

– De to siste årene har to-stats ideen forsterket seg. Det gjelder særlig etter 7. oktober. For det er helt utenkelig nå å ta opp igjen den gamle debatten om en en-stats løsning. Den ideen lever bare over noen kafebord i Jerusalem. Ingen andre steder, sier han.