Jeg står utenfor en feriestengt Laupstad skole 20 minutters kjøretur utenfor Svolvær.
På porten henger en lapp med teksten «No public restroom».
Det er slik du vet du er i Lofoten.
Hvor turister må fortelles at de ikke bare kan gå inn i en skole og bruke toalettene der som om de var offentlige toaletter.
Men Laupstad skole har større problemer.
En lang kamp er tapt.
Den over 40 år gamle skolen med 25 elever fra 1. til 10. trinn er vedtatt nedlagt.
Skolenedleggelser rir Norge som en mare.
Noen lokalsamfunn er hardere rammet enn andre. Derfor er også opprøret kraftigere.
Som i Laupstad, hvor det nå kjempes om å privatisere skolen og den tilhørende barnehagen. Den skal styres av foreldre, besteforeldre og ildsjeler.
En av ildsjelene er tidligere ordfører i Svolvær, Frank Johnsen. han omtaler skolen som et oppvekstsenter.
Et midtpunkt for bygdene omkring.
Mens vi står og prater kommer to tenåringer kjørende på hver sin elsparkesykkel. De går inn i ballbingen. De lokale ungdommene henger her på fritiden.
Forsvinner skolen kan barnefamiliene og de unge forsvinne.
Det er mye som står på spill.
«Vi har sendt søknad til departementet om å drifte skolen privat. Vi venter på svar. Vågan kommune er positive», forteller Frank Johnsen.
Både han og nestleder i foreldreutvalget, Julie Jensen, er oppgitt og opprørt over skolenedleggelsen.
Jensen bor i Liland med 300 innbyggere. Bygda er et steinkast unna, tvers over Europavei 10 som går utenfor porten til skolen.
Men noen skoler er faktisk ikke liv laget.
Det er ikke nok elever og nok penger til å rettferdiggjøre videre skoledrift.
«Det henvises stadig til demografi, men elevtallet har vært stabilt i mange år. Vi har faktisk en babyboom i bygda», forteller Jensen.
Den gamle ordføreren stemmer i.
Han er mer redd for at nedleggelser av skoler er med på å fremskynde fraflytting av unge mennesker.
«En skole er viktig så barna kan føle tilhørighet til nærmiljøet», sier Jensen.
Det er dette det egentlig handler om.
Bygdene rundt om i Norge kjemper ikke bare for nærskolen.
De kjemper for sin eksistens. Sin arv og sitt miljø.
Det som gjør Norge til det langstrakte landet utlendinger beundrer.
Men hvor mye er landet villig til å betale for å holde liv i bygdene?
Laupstad skole er en bitte liten skole.
Det finnes 122 skoler, de fleste i Nord-Norge, på 30 eller færre elever, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
Noen små skoler må det være.
Små barn kan ikke sitte timevis på buss for å komme til skolen.
Men Laupstad skole er omtrent 20 minutter med buss fra Svolvær.
Og kommunen, som så mange andre kommuner i landet, må kutte kostnader.
«Vågan er en av de kommunene med dårligst økonomi i landet», forteller Vidar Thom Benjaminsen (H).
Han er ordfører i Vågan.
Bør små skoler i bygder bevares? aJa, alltidbNei, sentralisercAvhenger av situasjonenKommunen hans er oppført på statens ROBEK-liste
.Det betyr at Vågan har mistet sin økonomiske selvstendighet og er underlagt kontroll fra Statsforvalteren.
Det skyldes at Vågan gikk med over 80 millioner i underskudd to år på rad.
Det er så ille at det er blitt vurdert å slå av gatebelysningen for å spare penger.
Per juli i år er det 25 kommuner på statens krise-liste. Det er det høyeste antallet siden 2018.
Alle de seks kommunene i Lofoten: Vågan, Flakstad, Røst, Vestvågøy og Moskenes har vært inne på listen i løpet av de siste 20 årene.
Moskenes sliter aller mest. De har vært under statsforvalternes tilsyn i snart 13 år sammenhengende.
Vågan i bare ett år.
«Kommunene kommer til å begynne å gå konkurs. Økonomien i mange kommuner i Norge er pill råtten» forteller Benjaminsen.
Nå forsøker man å redde økonomien.
Ett av to sykehjem er lagt ned. Og han har tatt tydelig til orde for å legge ned fem ungdomsskoler.
Ordføreren er blitt hetset i sosiale medier. Fått ubehagelige telefoner hjem. Og bekjente som har skjelt han ut.
Hvordan havnet dere her, spør jeg.
«Renten tok knekken på oss», forteller han.
Kommunen hadde i årene før dyrtid, inflasjon og skyhøye renter brukt alt for mye penger.
Vågan var belånt med 1,5 milliarder kroner, nesten dobbelt så mye som hele budsjettet.
«Vi har ikke vært gode nok på omstilling», erkjenner Benjaminsen og nevner at det er bygd tre nye skoler de siste årene.
Deriblant Gimsøy skole.
Den sto klar i april i år.
Prislapp 87 millioner kroner. Elevtall 24.
Dette er svak økonomisk styring.
Politikerne ble advart om at kommunene ikke hadde råd, men med Senterpartiet i spissen ble nytt skolebygg likevel vedtatt.
Den gamle skolen var helsefarlig. Den burde ha blitt nedlagt, og elevene flyttet til nærliggende skoler.
Men en lang, seig skolekamp, endte med politisk flertall for ny skole.
Lokaldemokratiet bestemte.
Slik er det i mange små og store kommuner rundt om i landet.
Utgiftene har galoppert de siste årene.
Men pengekrisen i Bygde-Norge er også et resultat av hvordan de er blitt styrt.
Kommunene må ha en bærekraftig økonomi.
Da er det ingen vei utenom.
Enkelte velferdstjenester må sentraliseres for å spare penger. Det betyr skolenedleggelser.
Det vanskelige er at det også kan bety at enkelte bygd kan stå i fare for å bli lagt øde.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.