Plastforsøplingen i Afrika: – Akutt for selene

12 hours ago 5


Andries Brummer ser på nært hold hvordan plast truer artene som lever langs kysten av den sørlige delen av Afrika.

– Selene tilbringer mer tid rundt havner, fiskeredskaper og menneskeskapte strukturer, hvor de ofte kommer i direkte kontakt med tau, garn og annet avfall, forklarer han.

Han jobber med dyrevelferd i Namibia Marine Eco Foundation i Afrika.

– De er også naturlig lekne, og presser seg ofte gjennom eller leker med slike ting.

Slik det ser ut nå, kan det få fatale konsekvenser.

– Det øker risikoen for at de vikler seg inn i plast, sier Brummer videre.

  • Brummer

    Andries Brummer

    • Jobber i Marine Eco Foundation – en organisasjon som jobber med å samle data om Namibias marine liv.

Namibia ligger på vestkysten av Afrika og har en rik kystlinje på 1.500 km med både fugler og marine pattedyr, som hvaler, delfiner og seler.

Størst problem hos selene

– Plasttrusselen er mest synlig og akutt for selene langs kysten av Afrika, rett og slett fordi man ser dem oftere og på mer tilgjengelige steder, sier Brummer.

Hvor stort problem plastforsøplingen er for delfiner og hvaler er uvisst. Man tror at problemet er underrapportert, da dyrene stort sett befinner seg til havs og holder til utenfor synsvidden til folk.

– Delfiner er bygd annerledes. De har strømlinjeformede kropper og raske, smidige bevegelser som gjør at de sjeldnere setter seg fast, og de er som regel flinkere til å unngå farer.

Brummer forklarer at det fortsatt er vanskelig å få et nøyaktig bilde av situasjonen. Men med mer datainnsamling, flere øyne på havet og økt samarbeid, vil man få en bedre forståelse av hvor omfattende problemet egentlig er.

Større dyr som trenger hjelp, krever større redskaper for å få fjernet plasten.

KILDE: OCN, Ocean Conservation Namibia

– Avtalene når ikke folk på bakken

Torsdag 5. august 2025 starter det globale forhandlingsmøtet i Genève, som skal lede til en avtale knyttet til å bekjempe plastforurensning i verden. De forhandlingene er planlagt å vare frem til 14. august. Dersom man ikke når en global avtale er det forventet at plastforurensingen vil tredobles innen 2040.

Representanter fra over 190 land deltar. Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, skal være til stede under sluttforhandlingene av avtalen.

– Vi vil jobbe for å finne løsninger på de tre mest kontroversielle temaene i forhandlingene, nemlig utfasing av skadelige kjemikalier og produkter, bærekraftig produksjon og forbruk, og finansieringsordninger som kan hjelpe de fattigste landene med å løse noen av de problemene den økende plastbruken skaper for dem, sier han.

en mann i dress og slips

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Foto: Milana Knežević

Målet er å bidra til en mer sirkulær plastøkonomi og forsvarlig avfallshåndtering for å stanse tilførsler av plast til naturen i verden.

Bjelland Eriksen sier at Norge allerede har spilt en viktig rolle i forhandlingene siden de startet i 2022.

– Vi har tatt initiativ til møter mellom nøkkelland her i Oslo for å diskutere mulige løsninger og forslag som kan lette forhandlingene i Genève i august.

Tett på kroppen

I tillegg til å skade dyr i havet, forurenser plasten også jordsmonnet og drikkevannet, villfyllinger blir grobunn for sykdomsspredning, og ukontrollert forbrenning av plast skaper livsfarlig luftforurensing. Det gjør plastforurensing også til et stort helse- og fattigdomsproblem i Afrika.

Underholdningsprofilene Rune Gokstad og Øystein Bache har reist jorda rundt sammen siden 2011, og delt opplevelsene i reiseserien «Team Bachstad». I år dro de på tur til Afrika, og ett av landene de besøkte var Namibia. Der fikk de se problemstillingen på kloss hold. De møtte Brummer, som er frustrert over situasjonen.

Rune og Øystein på tur

Rune og Øystein sammen med Andries Brummer og skipper Shankia. Team Bachstad har vært på tur tvers over Afrika, hvor de besøkte kystlinjen hvor Brummer jobber.

Foto: Privat

– Andries er en strålende fyr, som brukte opp kroppen på å spille rugby, og nå bruker alle kreftene som er igjen på å redde det marine livet langs den namibiske kysten, sier Rune Gokstad.

– Han er så dedikert til arbeidet, lavmælt og inkluderende, legger han til.

De forteller videre at møtet med Andries og selene gjorde inntrykk.

– Å se bilder av sel som er viklet inn i tauverk og gamle garn, et problem også Namibia sliter med, er jo til å grine av.

Se Team Bachstad i Afrika her.

Internasjonal plastavtale

Verdens naturfond (WWF) jobber for dyrevelferd og er også svært opptatt av tematikken nasjonalt og globalt.

– Afrika bruker totalt sett mindre plast enn andre regioner, men plastforbruk og forsøpling i Afrika er forventet å øke dramatisk i årene som kommer, sier Erik Lindebjerg i plastteamet i WWF.

Eirik Lindebjerg, leder for plastteamet.

Leder Eirik Lindebjerg i plastteamet. Forskning anslår også at plastforsøplingen vil kunne tredobles innen 2040.

Foto: WWF

Lindebjerg kommer dog med en oppmuntrende beskjed. Kombinasjonen av flere tiltak i tillegg til opprydding, fører faktisk til redusert plastforsøpling for eksempel i Europa og i Australia.

– Man ser nå at tiltak hjelper, men at vi fortsatt er langt fra målet, sier han bekreftende.

– Dessverre er ikke dette nok for å redusere plastforsøpling, fordi global plastproduksjon er forventet å mer enn dobles innen 2040, noe som vil føre til at mer og mer søppel ender i havet, sier leder Erik Lindebjerg i plastteamet i WWF.

Brummer som holder til langs kysten av Afrika, er positiv til at en avtale kommer på plass, men sier at realiteten er at slike avtaler ofte ikke når helt ned til folk på bakken – som småskalafiskere eller lokalsamfunn.

– For å løse det, trenger vi mer enn bare internasjonale retningslinjer – vi trenger sterkt lokalt lederskap, bedre bevissthet og reelle ressurser på bakkenivå, sier Brummer.

Her kan du lese flere NRK-saker om plast i havet.

Brummer håper folk fortsetter med plasttiltakene. Hans beskjed til den enkelte er «Hold omgivelsene rene og bli med lokalsamfunnet én dag for å rydde en strand. Hvis alle er konsekvente og vi ser litt forbedring hver dag, er det allerede noe stort».

– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av myndighetene, men for oss som folk: «Gjør din lille del», avslutter Andries Brummer.

Publisert 04.08.2025, kl. 21.05

Read Entire Article