Polititopp om bakmenn: – Kommer til å jage dem til verdens ende

Svenske myndigheter har fått utlevert Mikael «Grekeren» Tenezos fra Mexico, Ismail «Jordgubben» Abdo er varetektsfengslet i Tyrkia og i januar ble Foxtrot-toppen Ali Shehab og flere andre pågrepet i Irak.

Bak suksessen står et intensivert internasjonalt arbeid som den svenske rikspolitisjefen Petra Lundh beskriver som et langsiktig prosjekt.

– Vi har jobbet på alle nivåer: Vi har tatt kontakt med disse landene og vært på besøk der, sier hun.

Foto: Gisle Oddstad / VG

VG møter henne på politihuset på Kungsholmen i Stockholm, der hun forteller om resultatene fra fjoråret: Som følge av svensk politiarbeid ble 280 personer pågrepet i utlandet – hvorav nesten 50 karakteriseres som nøkkelpersoner innenfor gjengkriminalitet.

– Vi har aldri frihetsberøvet så mange som vi gjorde i fjor, sier hun.

Bare i løpet av de første tre ukene av januar hadde 19 personer blitt pågrepet i utlandet.

Så hva er oppskriften?

– Det handler om å skape relasjoner. Det handler veldig mye om tillit og fortrolighet, sier rikspolitisjefen.

Les også: Burde han ikke ha kommet hjem nå?

– Avgjørende

Hun forteller at hennes nestkommanderende, Stefan Hector, bare i løpet av fjoråret var i Tyrkia, De forente arabiske emirater, Irak og Marokko.

Stefan Hector

Visesjef

– Man kan sende en vanlig utleveringsbegjæring mellom land. Men da fyller man bare ut et skjema og risikoen er at det bare blir liggende. Det er mye mer effektfullt å møtes ansikt til ansikt og skape relasjoner.

– Det er vel det som vi opplever har vært nøkkelen til det gode samarbeidet som vi har fått med disse landene, sier Lundh.

I mange land betyr rang og tjenestestilling mer enn det normalt gjør i Norden, påpeker Lundh. Derfor har det vært viktig at toppledelsen i politiet har vært involvert.

På enkelte av besøkene var også den svenske justisministeren med, sammen med representanter fra påtalemyndigheten.

Ali Shehab ble nylig pågrepet i Irak. Foto: Interpol / Interpol

Til flere av landene har svensk politi tilbudt utdanning og kompetansedeling som takk.

– Vi har hatt besøk her i Sverige hvor man blant annet vil vite hvordan vi jobber med internettbasert kriminalitet, andre vil se på vårt rettsmedisinske arbeid, sier Lundh.

Les også: Barne­fengselet

Gir råd

VG har tidligere skrevet om Follo-mannen Yavuz Kasap, som siden 2018 har vært etterlyst av norske myndigheter.

Yavuz Kasap

I sommer ble han pågrepet i Tyrkia, i den samme aksjonen som Ismail «Jordgubben» Abdo.

I Marokko lever Oslo-mannen Zakariya Rahali i frihet, selv om han er ettersøkt av norske myndigheter. Politiet mener at han er en stor og sentral bakmann innenfor narkotikavirksomhet.

Zakariya Rahali

Kripos har uttalt at de har en liste på 18–19 norske statsborgere i Marokko som de ønsker å ramme, men som de foreløpig ikke har fått tak i.

– Hva er ditt råd til norske myndigheter?

– Mitt råd er nettopp dette med å prøve å bygge relasjoner og begynne med det arbeidet så raskt som mulig. Det er klart at det tar tid til å bygge opp et tillitsfullt samarbeid. Samt dette med flere personlige besøk. Ikke bare sende papirer, men virkelig bygge opp samarbeidet på alle nivåer, sier Lundh.

Norsk politi har også bitt seg merke i hva sine svenske kolleger har utrettet.

– Svensk politi har gjort en imponerende jobb med å få pågrepet bakmenn i utlandet, skriver Kripos-sjef Kristin Kvigne i en e-post.

Kristin Kvigne

Kripos-sjef

Hun påpeker for de kriminelle nettverkene er Norden ett marked, og at Norge og norsk politi alene ikke kan redusere denne trusselen.

– Vi har et sterkt samarbeid med våre nordiske kolleger og det er godt å se at dette samarbeidet bærer frukter.

Klar beskjed

Ali Shehab, som nylig ble pågrepet i Irak, satt ifølge Lundh «veldig nær øverste toppen» i Foxtrot-nettverket. Lederen av det kriminelle nettverket er Rawa Majid, også kjent som «Den kurdiske reven».

Gjenglederen Rawa Majid. Foto: Polisen

Han er fremdeles på rømmen fra svenske myndigheter, og befinner seg trolig i Iran.

Petra Lundh har en klar beskjed til ham og andre som gjemmer seg:

– De skal ikke føle seg trygge noen steder. Vi kommer til å jage dem til verdens ende om nødvendig. Tar vi ikke dem nå, så kommer vi ikke til å gi oss. Det er min beskjed. Vi kommer til å fortsette.

Hun understreker at det å få tatt bakmenn har en viktig effekt.

– Det sender et signal til alle som prøver å gjemme seg der ute, at de ikke kan føle seg trygge noen steder.

VG har stilt justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) flere spørsmål, deriblant om hun har blitt med norsk politi på reiser de har gjort i denne tematikken.

Astri Aas-Hansen

Justisminister

– Påtalemyndigheten er uavhengig og som justis- og beredskapsminister kan jeg ikke gripe inn i enkeltsaker, hverken i Norge eller i Marokko, skriver hun i en e-post.

Hun opplyser at myndighetene gjennomfører møter med marokkanske myndigheter, på ulike nivåer, når det er behov for dette. Det jobbes også opp mot flere andre land.

– Noe av det første jeg gjorde da jeg ble justisminister i februar 2025, var å dra til De forente arabiske emirater, hvor jeg signerte to avtaler om henholdsvis utlevering og rettslig samarbeid med emiratene, og hadde samtaler med justisministeren og utenriksministeren.