Politivarsler: – Jeg fikk helt hakeslepp

VG fortalte i desember i fjor at Karlsen risikerte å miste jobben i Politiets IT-enhet etter å ha sendt flere varsler, klager og innsynskrav til arbeidsgiver over flere år.

Nå skal saken behandles i Det sentrale ansettelses­rådet i politiet.

Arbeids­miljøloven forbyr alle former for gjengjeldelse mot varslere, og Politidirektoratet har et eget slagord: «Takk for at du sier ifra!».

Seksjonssjef Frode Aarum i Politi­direktoratet uttalte til VG i desember:

– Det er trygt å varsle i politiet.

Nå kan VG avdekke at samme Frode Aarum, fire måneder tidligere, uttalte i et møte at Alexander Karlsen ikke ville bli sikkerhetsklarertSikkerhetsklarering er en avgjørelse tatt av klareringsmyndigheten om en persons sikkerhetsmessige skikkethet for behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Ved avgjørelse skal det bare legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av sikkerhetsgradert informasjon. på grunn av varslene sine.

<-Frode Aarum

Seksjonsleder i Politidirektoratet

Agendaen for møtet mellom Aarum og Karlsen var hvor Karlsen skulle jobbe.

Karlsen jobber i dag i en 20 prosent stilling i Politiets IT-enhet, men ønsket å få tilbake sin tidligere jobb i en annen avdeling i IT-enheten.

Arbeidsoppgavene på denne avdelingen krever imidlertid sikkerhetsklarering, og klareringen til Karlsen var utgått på dato.

Han trengte at arbeidsgiver søkte om en ny klarering, men under møtet sa Frode Aarum at det ikke ville skje.

VG ønsker tips om sikkerhetsklarering.

Ta kontakt med journalistene på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

VG har tilgang til et lydopptak, der man kan høre seksjonssjefen i Politidirektoratet fortelle at summen av alle varslingene og klagene fra Karlsen gjorde at det ikke var naturlig for politiet å søke om ny sikkerhetsklarering.

– Det var et sjokk. Jeg fikk helt hakeslipp. Det han sa rett ut, er jo en ulovlig gjengjeldelse og misbruk av SikkerhetslovenSikkerhetsloven trådte i kraft 1. januar 2019. Loven skal forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet., sier Karlsen:

– Hva har mine forsvarlige varslinger og ytringer med en sikkerhetsklarering å gjøre?

I lydklippet sier Frode Aarum at varslene, anmeldelsene og klagene gjør det vanskelig for politiet å legge til grunn at Karlsen har et tillitsforhold til sin arbeidsgiver.

– Vi kommer ikke til å søke om klarering og har ikke noe ønske om å autorisere Karlsen dersom klareringen skulle gå gjennom, sier Aarum i lydklippet.

Hør hele lydklippet her:

I praksis betød det at Karlsen ikke kunne få tilbake sin gamle jobb.

– Og det neste som skjedde, var at jeg fikk en oppsigelse på bordet, sier Karlsen.

Arbeidsgiver begrunner oppsigelsen av Karlsen med de mange varslene hans.

– Jeg mister jobben fordi jeg har sagt fra for mye. Og det er også grunnen til at Aarum ikke ville søke om ny sikkerhetsklarering til meg, sier Karlsen.

Uttalelsen bekreftes av Frode Aarum selv:

«Av samme grunn som arbeidsgiver har valgt å fremme avskjedssak, var det ikke ønskelig å søke om ny klarering av Karlsen», formidler Aarum gjennom pressesjefen i Politidirektoratet.

Sikkerhetsmessig skikkethet

Det er Sivil klareringsmyndighet som sikkerhetsklarerer ansatte i politiet. Først gjør de en vurdering av personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon.

VG har spurt direktør Gudmund Gjølstad i Sivil klareringsmyndighet (SKM):

<-Gudmund Gjølstad

Direktør i Sivil klareringsmyndighet

– Kan en persons rett til å varsle om kritikkverdige forhold få følger for vedkommendes sikkerhetsklarering?

– På generelt grunnlag er svaret nei.

– Heller ikke hvis den ansatte varsler om en serie ulike forhold – og på flere kolleger og ledere – og til flere etater?

– Så lenge varslingen er reell og forsvarlig, vil det ikke spille en rolle for vurderingen av vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet til å behandle gradert og skjermingsverdig informasjon, forklarer Gjølstad.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er det øverste fagorganet for sikkerhetsklarering i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fagdirektør Andreas Skjøld-Lorange i Nasjonal sikkerhetsmyndighet formidler en generell uttalelse til VG på e-post:

«Det er klarerings­myndighetene som skal avklare den enkeltes sikkerhetsmessige skikkethet. Hva som ligger i den vurderingen vil variere fra sak til sak.»

Frode Aarum jobber ikke med klareringer. Han jobber som seksjonssjef for arbeidsrett i HR/HMS-avdelingen i Politidirektoratet. Det vil si at han har et overordnet ansvar for alle varslingssaker i politiet.

Aarum er også en av lederne i politiet som Alexander Karlsen har varslet på.

VG har lest varselet og stilt spørsmål til Aarum:

• Er det riktig at du behandler denne saken i og med at du er en av de omvarslede?
• Nektet du å be om reklarering av Karlsen som en straff for at han varslet?

Via pressesjefen i Politidirektoratet formidler Aarum i en e-post:

– Vi ønsker ikke å kommentere personalsaker i media.

Etter å ha lest uttalelsene i denne saken, ønsker likevel Aarum å gi en uttalelse. Også den formidles gjennom pressesjefen:

«Det å bli sikkerhetsklarert er ingen rettighet for den enkelte medarbeider, men noe som initieres av arbeidsgiver når arbeidstageren skal settes til oppgaver som krever det.»

Aarum skriver at det ikke var ønskelig å søke om ny klarering av Karlsen.

«Arbeidsgiver suspenderte i sin tid Karlsens autorisasjon og oversendte rutinemessig denne til Sivil klareringsmyndighet. De vurderte saken og suspenderte hans klarering», formidler Aarum.

Dette skjedde i begynnelsen av 2022. Etter at Karlsen klaget på avgjørelsen, konkluderte Sivil klareringsmyndighet, sommeren 2024, med at avgjørelsen deres var «ugyldig».

– SKM tok det arbeidsgiveren sa for god fisk. Men så gikk de gjennom fisken og fant ut at det var en råtten fisk, sier Karlsen.

VG har lest et brev fra Sivil klareringsmyndighet til Karlsen fra juni 2024:

«Vi har opplyst virksomheten (arbeidsgiver red.anm.) om at det ikke er noe i veien for at du kan bli forespurt klarert på nytt dersom det er behov for det.»

To måneder senere fikk Karlsen høre på møtet med Frode Aarum at de ikke ville søke om ny klarering for ham.

Mange varsler

Til sammen har ansettelsesrådet i politiet registrert 41 varsler og flere titalls innsynsbegjæringer fra Karlsen. I forhåndsvarsel om avskjed står det at varslene til Karlsen «innebærer brudd på medvirkningsplikten, lojalitetsplikten og trakassering av HR-medarbeidere og ledere. Dette er bakgrunnen for ønsket om å avskjedige Karlsen. Arbeidsgiver mener dette utgjør en utilbørlig adferd og krenkelse av tjenesteplikter.»

Karlsen mener det reelle antall varsler er 12 stykker på syv år.

– Hver og en av disse varslene er forsvarlige og lovlige. Da kan ikke summen av dem bli at jeg har opptrådt utilbørlig, sier Karlsen.

Frode Aarum formidler til VG i en e-post:

«Karlsen og arbeidsgiver har ulike syn på mye i denne saken, men den er behandlet i både tingrett og lagmannsrett. Her vant statens syn frem på alle punkter.

Karlsen reiste sak mot arbeidsgiveren, for det han omtaler som ulike former for gjengjeldelser på grunn av sine varslinger. Han påpeker at hverken «reklarering» eller «oppsigelse» var et tema i retten.

Loven forbyr

Jusprofessor Jan Fritjof Bernt peker på bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven som forbyr enhver form for negative reaksjoner på grunn av varsling.

– Og dernest, at sikkerhetsgradering bare skal vurderes ut fra de sikkerhetshensyn som denne loven skal. Dette betyr at det klart nok er ulovlig ut fra begge lover å nekte å ta spørsmålet om klarering opp til vurdering med klareringsmyndighetene, sier Bernt.

<-Jan Fridthjof Bernt

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Til VG sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (V), medlem av justiskomiteen på Stortinget:

– På generelt grunnlag mener jeg at det er ekstremt viktig at folk i politiet kan varsle uten frykt for at dette direkte skal påvirke sikkerhetsklareringen deres, sier hun.

<-Ingvild Wetrhus Thorsvik

Fra paritet Venstre, medlem av justiskomiteen på Stortinget.

Les også: Kan miste jobben etter varsel: – Det var som en bombe