Pølseliv

«Lover er som pølser, det er best å ikke se hvordan de blir laget,» sa Otto von Bismarck.

Han ble kalt «Jernkansleren» på slutten av 1800-tallet, og blir sett på som mannen som samlet Tyskland til én stat.

Tore Konnestad er tidligere lokalpolitiker, og har vært med på vedtak i kommunestyret. Han vet også veldig godt hvordan pølser lages, men elsker dem likevel.

– Det har hendt at vi skal ut og spise middag, noe sånn biffgreier. Da spiser jeg fem-seks pølser først, sier han.

Pølselidenskapen til Konnestad er muligens også litt spesiell med tanke på jobben hans.

Pølseeldorado

Tall fra Nortura viser at nordmenn i gjennomsnitt spiser over 100 pølser i året.

På 17. mai blir det spist 13 millioner.

For Tore Konnestad startet det i 1972, da fikk han lov til å ta bussen inn til Grimstad alene. Lommepengene gikk da til pølser. Siden har han spist pølser hver dag. Han anslår at det har blitt minst 60.000.

Det tilsvarer rundt 12.000 meter pølse.

– Eller, jeg ble sjuk da jeg var 37, og hadde infarkt på hjernestammen. Da klarte jeg verken spise eller drikke på et par dager, sier han.

Legen på Rikshospitalet sa han burde kutte ut noe. Han stumpet røyken, men beholdt pølsene.

Konnestad rakk et par ventepølser før NRK møtte ham ved favorittkiosken. Etter det gikk wienerne ned så snart de var ferdigtrukket.

Nasjonaldagen feirer han som de fleste andre. Men med litt flere pølser enn folk flest.

– Da er det jo pølser overalt, det er et eldorado. Da blir det fort 15–20.

Det kan høres voldsomt ut, men ikke for Tore Konnestad. I 1985 slo han en Guinness-rekord, ved å spise 25 pølser i løpet av 2 minutter og 58 sekunder.

Dessertpølse

Inger Morterud driver kiosken Nottos, som nærmest er en institusjon på brygga i Grimstad. Det finnes ikke lenger så mange slike pølsekiosker i Norge.

Kiosksjefen har opp gjennom åra blitt godt kjent med Tore Konnestad.

– Det blir alltid god stemning og mye latter når han kommer, sier hun.

Som forleden, da han kom innom og som vanlig startet med en «tre i ett», noe som er tre pølser i ett brød.

– Da kjøpte han tre i ett først, og så to i ett. Når disse var spist, sa han «Jeg tror jeg må ha en dessert, så jeg tar en til med to i ett», forteller Inger Morterud.

Like etter kom innrømmelsen:

«Jeg burde jo ikke spist noe, for det er middag hjemme om en halvtime.»

Tore Konnestad humrer. Han spiser ikke pølser utelukkende når han er sulten. Han bare må ha det.

– Det er jo fryktelig godt, da.

– Har du vurdert pølse-rehab?

– Haha, nei. Men jeg burde kanskje tenkt på det.

Kongelig pølseknekk

Allerede for 5000 år siden ble det laget pølser i gamle Mesopotamia, og i middelalderen vokste pølsetradisjonene i hele Europa.

Wurstkuchl i tyske Regensburg regnes som verdens eldste pølsebod, og er et populært turistmål. Den ble åpnet i 1135.

Pølse var allerede på 1950-tallet etablert som festmat i Norge. Professor i sosiologi ved Høyskolen i Kristiania, Runar Døving, har forsket på mat, og han tror det er praktiske grunner til at pølsa er så pop på nasjonaldagen.

Den er enkel å både tilberede og selge, for eksempel i skolegården og av foreninger.

Han har skrevet en forskningsartikkel om norske pølsetradisjoner.

– Vi må heller ikke glemme at pølse jo også er veldig godt.

Bodil Nordjore har skrevet bok om pølser og holder kurs for de som vil lære seg å lage egne.

Og så er ikke lenger pølse bare ei pølse. Innholdet kan variere stort, kjøttet kan være iblandet krydder og urter – og flere typer er også sunne.

Hun mener det nå er mer stuerent å spise pølser enn tidligere.

Og det er ikke bare arbeidsfolk som hiver i seg pølser i farta, også de kongelige setter pris på hurtigmaten.

Pølsehelse

Også folk rundt Tore Konnestad blir påvirket av pølsemanien hans. For noen år siden hadde han to fosterbarn som ikke spiste svinekjøtt. Men det hendte de gjorde noen unntak.

«Tore, i dag er jeg kristen.»

For også de ville ha pølser.

Selv om han spiser pølser nesten hele tida, må han også jobbe litt. Tore Konnestad driver et eget begravelsesbyrå.

Han jobber altså med død. Og et ensidig kosthold kan føre til for tidlig død. Pølser, selv om han kan variere hva han legger oppå dem, er ikke spesielt variabelt.

Ernæringseksperter NRK har pratet med unner folk å kose seg, ikke minst på 17. mai, men oppfordrer også til måtehold.

– Hva gjør du hvis legen sier du må gjøre noe med spisevanene dine?

– Da ber jeg om en «second opinion». Jeg har ikke vært borte fra jobb en eneste dag siden jeg var 37. Det er nok ikke takket være pølsa.

– Men jeg tror ikke den har ødelagt noe heller.