Posten vant omkampen – priskartell må betale 117,7 mill.

Posten mente de hadde betalt overpris for 1.877 lastebiler. Nå er ankesaken avgjort.

Volvo var blant aktørene som ifølge EU-kommisjonen utvekslet priser med europeiske konkurrenter i perioden 1997–2011. Dermed kunne Posten ta Volvo Norge til retten i Oslo, selv om Volvo Norge avviser å ha deltatt i kartellet. Her står en Volvo FH utstilt i Hannover i Tyskland i oktober 2008. Foto: PHILIPP GUELLAND / AFP / NTB

Saken oppdateres...

Posten har fått rettens medhold i erstatningssaken mot lastebilprodusentene Daf, Volvo/Renault, Man og Daimler.

Førstnevnte krevde flere hundre millioner kroner i erstatning fordi de mente å ha betalt overpris for snaut 1.900 lastebiler tilbake på 90- og 00-tallet.

Nå dømmes lastebilprodusentene til å betale til sammen 117,7 millioner kroner i erstatning til Posten Bring AS og flere underselskaper.

Det kommer frem i en dom fra Borgarting lagmannsrett, som ble avsagt mandag.

Det eneste unntaket er for svenske Bring Intermodal AB, som leaset en lastebil av Man fire måneder etter at lastebilprodusenten hadde varslet EU-kommisjonen om det ulovlige prissamarbeidet. På dette punktet frifinnes Man.

Av den grunn blir også sakskostnadene fordelt annerledes enn ved en full seier til Posten. Posten tilkjennes her to tredeler av sakskostnadene: 32 millioner kroner for lagmannsretten og 21,3 millioner kroner for tingretten.

E24 har kontaktet samtlige av partenes advokater. Ingen har så langt ønsket eller hatt anledning til å kommentere dommen.

Det var allerede på det rene at det pågikk et ulovlig prissamarbeid i perioden 1997 til 2011.

Posten Norge gikk til søksmål mot de europeiske lastebilaktørene fordi de mente å ha betalt 264 millioner kroner for mye for over 1.900 lastebiler i perioden.

Overprisen skulle i tur ha ført til 637 millioner kroner i tapt avkastning på investert kapital i de aktuelle årene, ifølge Postens utregninger til tingretten.

Det utgjorde et samlet krav mot produsentene på over 901 millioner kroner den gangen.

Frifunnet i tingretten

Da rettssaken skulle gå i Borgarting lagmannsrett i fjor høst, hadde Posten justert beregningene noe. De mente nå å ha betalt 241 millioner kroner for mye for lastebilene.

Erstatningssummen, inkludert overpris og såkalt avsavnstap, ble i forkant av ankesaken lagt til 604 millioner kroner. I tillegg krevde Posten forsinkelsesrenter fra august 2017.

Rettssaken gikk over 35 dager for lagmannsretten i fjor høst.

I februar 2023 hadde Oslo tingrett også kommet til at det var sannsynlig at lastebilkartellet påvirket prisene ut til kundene.

Likevel var det ikke mulig å legge noen av partenes analyser til grunn som pålitelige, slo retten fast.

Dermed ble de fire lastebilaktørene den gang frifunnet for Postens erstatningskrav i første rettsrunde.

Inngikk forlik

Det var opprinnelig produsentene Volvo/Renault, Man, Daf, Daimler, Iveco og Scania som fra 2011 ble etterforsket av EU-kommisjonen.

Kommisjonen mente at produsentene brøt EUs konkurranselover ved å samarbeide om prisene på lastebilene de solgte.

Kartellet, som EU-kommisjonen senere har kalt dem, møttes regelmessig og flere ganger i året, enten det var på messer, hoteller eller oftest på produktdemonstrasjoner. Formålet var å utveksle prislister og samkjøre bruttoprisene på lastebiler i EØS-området.

I juli 2016 inngikk samtlige utenom Scania et forlik med kommisjonen. Volvo/Renault, Daimler, Iveco og Daf ble ilagt en bot på totalt oppunder 28 milliarder kroner – den største boten i Kommisjonens historie.

Produsenten Man fikk full immunitet for selv å ha varslet fra om kartellvirksomheten, mens Scania på sin side nektet for å ha noe med samarbeidet å gjøre. I stedet ble sistnevnte ilagt en egen bot av EU-kommisjonen på rundt 8,2 milliarder kroner.

Denne boten er fortsatt ikke rettskraftig. Derfor er Scania kun partshjelper i rettssaken mellom Posten Norge og de øvrige.

For selskapet Ivecos del ble saken begjært forlikt i september 2023.

Posten besluttet i 2018 å prøve saken for norsk rett. Siden den gang har tematikken vært flere runder i rettsapparatatet. Nå ser det foreløpig ut til å ha fått sin konklusjon.

Dommen er ikke rettskraftig.