Poteter dyrket i vår egen bæsj? Forskere spår stor framtid for menneskegjødsel

3 days ago 12

Vi kan bruke tiss og bæsj fra mennesker som gjødsel i landbruket uten at det går ut over miljø eller hygiene, ifølge ny forskning.

Biokull lages ved en kjemisk prosess kalt pyrolyse. Ifølge en ny studie kan biokull laget av menneskelig avføring og urin brukes som gjødsel. (Foto: Rene Notenbomer / Shutterstock / NTB)

Det høres kanskje ekkelt ut, men avføringen og urinen din kan faktisk bli viktig i framtidens matproduksjon.

I stedet for å skylle etterlatenskapene våre ut i toalettet, kan vi bruke dem som gjødsel, viser en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS.

Men er det virkelig en god idé å bruke menneskebæsj til å dyrke tomater, agurker og andre matvarer?

Kan bli mangel på viktige stoffer

Ja, svarer Uffe Jørgensen, professor ved Institutt for Agroøkologi på Aarhus Universitet. Han har lest den nye studien for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

Landbruket bruker næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium for å lage gjødsel. Fordi ressurser som fosfor og kalium er knappe, kommer vi på et tidspunkt til å ha for lite av dette hvis vi ikke finner en løsning, sier Jørgensen.

Derfor er den nye studien, som gjør menneskelig avføring og urin om til gjødsel, relevant for framtidens landbruk, mener han.

I studien har forskerne brukt biokull, som lages i en kjemisk prosess kalt pyrolyse.

Forskerne analyserte hvordan pyrolyse påvirker avføringens innhold av næringsstoffer, væske og forurensende stoffer.

De sier at det ferdige resultatet – altså det ferdige biokullet – fungerer som gjødsel som er trygg å bruke i landbruket.

Hvordan lage gjødsel av avføring og urin?

Pyrolyse er en prosess der organisk materiale varmes opp ved høye temperaturer uten tilgang på oksygen. Det omdanner avføringen og urinen til biokull.

Når man bruker pyrolyse, fjernes det meste av vannet i materialet. Det betyr at avføringen blir opptil 90 prosent lettere og tar mindre plass. Da blir det billigere og enklere å transportere og lagre den.

Under prosessen blir viktige næringsstoffer som fosfor, kalium og mikronæringsstoffer konsentrert i biokullet. Det betyr at biokullet blir næringsrik gjødsel.

Ved høye temperaturer kan pyrolyse fjerne nesten alle sykdomsfremkallende bakterier og virus samt de fleste kjemiske forurensende stoffer.

(Kilde: Biochar in the circular bionutrient economy, PNAS, 2025)

Så mye av gjødselbehovet kan dekkes

Ved å bruke vår egen tiss og bæsj i gjødsel, kan vi ifølge forskerne dekke:

opptil 17 prosent av verdens årlige nitrogenbehov
opptil 22 prosent av verdens årlige fosforbehov
opptil 25 prosent av verdens årlige kaliumbehov

Den nye studien er en såkalt review-studie. Det vil si at forskerne har samlet og analysert haugevis av eksisterende kunnskap og forskning om biokull fra menneskelig avføring og urin. Så har de sett etter mønstre og bevis.

Om denne typen studier

Reviews, metaanalyser, litteraturgjennomganger eller systematiske forskningsgjennomganger – kjært barn har mange navn. Men de betegner alle en type studier der forskerne går gjennom tidligere forskning på et spesifikt spørsmål. På den bakgrunnen samler og oppsummerer de tilgjengelig kunnskap.

Fungerer helt ulikt i landene

Ifølge Tobias Pape Thomsen, forsker ved Institut for Mennesker og Teknologi på Roskilde Universitet i Danmark, er studiens innfallsvinkel til gjenbruk av tiss og bæsj ikke særlig overraskende.

Også han har gått gjennom den nye studien for Videnskab.dk. Thomsen peker på at danskene lenge har tenkt i de baner, blant annet gjennom rensing av avløpsvann.

Han synes studien gir god oversikt over kunnskapen som finnes på området og at den viser viktige muligheter, men er usikker på hvor nyttige resultatene er.

– Forskerne bak studien prøver å dekke hele verden gjennom ulike caser, og det er veldig ambisiøst, sier han.

– Systemene er svært forskjellige fra land til land, og det finnes ikke én metode som vil fungere i alle land.

Samtidig anerkjenner han at dansk landbruk er svært avhengig av nitrogen, fosfor og kalium og at det ikke finnes mange kilder til det.

– Derfor trenger vi å gjenbruke næringsstoffene fra avføring og urin, og denne typen biokull er et godt forslag til løsning, sier han.

Forslaget glir inn i debatten om den sirkulære bioøkonomien, som handler om å gjenbruke planter, matrester og annet biologisk avfall på en bærekraftig måte, i stedet for bare å kaste det. Ifølge Thomsen er det da naturlig å se på hvordan vi kan unngå at avføring og urin går til spille.

Næringsstoffer kan settes sammen som legoklosser

Det er mulig å skille næringsstoffene i avføringen og kombinere dem på nytt, som om de var legoklosser.

Slik kan gjødselen passe perfekt til planten og jorda den skal brukes på.

Dette kan ifølge Uffe Jørgensen muligens løse et stort problem. Den naturlige sammensetningen av gjødselens næringsstoffer dekker nemlig sjelden avlingenes særskilte behov.

– Et interessant spor

Biokull laget av menneskelig avføring og urin er ingen mirakelkur. Men det kan bli en viktig del av løsningen, sier Uffe Jørgensen.

– Jeg tror det må andre teknologier til også, men biokull er et interessant spor.

Ifølge ham vil det ta tid før biokull fra menneskeavfall kommer til å bli brukt mye som gjødsel i landbruket. Det er fortsatt mange praktiske og økonomiske utfordringer, sier han.

For eksempel er det vanskelig å få teknologien til å bli lønnsom, og det mangler klare regler og lovgivning.

Men én ting er sikkert: Det er ikke lenger bare en sprø idé. Når avføring og urin blir bearbeidet riktig, fjernes svært mange farlige stoffer. Det ferdige produktet er renere og enklere å kontrollere, slik at det kan brukes på jordene.

– Etter en termisk behandling som pyrolyse vet vi nøyaktig hva det inneholder, og derfor kan vi bedre ta stilling til om vi vil bruke det i landbruket, sier Tobias Pape Thomsen.

Så kanskje ender vi med å dyrke avlinger i våre egne rester fra gårsdagens middag.

Kilde

"Biochar in the circular bionutrient economy", PNAS (2025), DOI: 10.1073/pnas.2503668122